200 journalister strandet: – Vanskelig 

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Det er et stort presseoppbud i Cúcuta i Colombia nær grensen til Venezuela. 

Etter at president Nicolàs Maduro ble bortført i en amerikansk militæroperasjon lørdag, håper journalistene på grensen å slippe inn i Venezuela for å dekke den uoversiktlige politiske situasjonen. 

Det blir imidlertid ikke enkelt, tror Phil Gunson. Han er skribent og senioranalytiker for Latin-Amerika i den ideelle organisasjonen International Crisis Group. 

Banket opp av collectivos 

Gunson har bodd i Venezuela siden 1999 og har blant annet vært korrespondent for BBC og The Guardian, og var senest Venezuela-korrespondent for The Economist frem til 2015.

Han forteller at han har jobbet uten stans siden lørdag, og følger tett med på situasjonen for utenlandsk presse i landet – en gruppe som i all hovedsak består av venezuelanske journalister som jobber for utenlandske medier.

– Det mest oppsiktsvekkende de siste dagene var arrestasjonen av 14 journalister, men alle disse ble til slutt frigitt, bortsett fra én som ble deportert, sier han

Dagen for innsettelsen av fungerende president Delcy Rodrigues var en spesielt vanskelig dag for journalister i gatene, forteller Gunson.

– De må jo ut. Å rapportere fra gatene er svært risikabelt. Flere er blitt banket opp av colectivos, de er blitt anholdt og de har blitt fratatt utstyr.

Colectivos er paramilitære grupper i Venezuela tro mot regimet, og av både Hugo Chavez og Nicolas Maduro er blitt brukt til å bekjempe politiske motstandere. 

At utegående journalistikk i Venezuela er risikabelt er heller ikke noe nytt, forteller Gunson. Både Chavez og Maduro har hatt for vane å navngi medier, og ofte også enkeltjournalister, og anklaget dem for å lyve, eller for å spre desinformasjoner, sier han.

– Da jeg var president i Foreign Press Association her, ble jeg anklaget for å være en slags betalt hovedkonspiratør med mål om å felle Chavez. Den type trakassering har vært konstant i flere år.

Skal løslate politiske fanger

Men en ting er å være utenlandsk journalist, der det i de aller fleste tilfeller ikke ender verre enn man blir utvist fra landet. Lokale journalister som jobber for utenlandske medier har det verre, sier Gunson.

– Akkurat nå pågår en relativt stor prosess rundt løslatelse av politiske fanger. Det ble nettopp annonsert. Det inkluderer mange lokale journalister, og vi vet det inkluderer prominente folk. Det er minst 12 venezuelanske journalister som nå sitter i fengsel, kun for å gjøre jobben sin.

Journalister er fengslet for innlegg på sosiale medier, for å dekke nyhetshendelser eller simpelthen å ha vært på feil sted til feil tid, sier Gunson.

– Det finnes ikke likhet for loven her, og man får ofte ikke tilgang til advokat.

Som Journalisten omtalte tidlig fredag, har Det nasjonale syndikatet for pressearbeidere i Venezuela (SNTP) bekreftet at journalist og politisk leder Biagio Pilieri er løslatt fra fengselet El Helicoide etter ett år og fire måneder i fangenskap. 

Tidligere presidentkandidat Enrique Márquez skal også ha blitt løslatt samtidig. Løslatelsene skjedde etter intervjuet med Gunson, og natt til fredag bekreftet også blant andre The New York Times at profilerte fanger som  Rocio San Miguel, Juan Pablo Guanipa og Javier Tarazona også er løslatt. 

200 journalister ved grensen

Ifølge Reportere uten grenser (RSF) er det for tiden rundt 200 utenlandske journalister strandet i grensebyen Cúcuta i Colombia, som venter på tillatelse til å reise inn i Venezuela. Blant disse er også norske journalister.

Selv de som har gyldige arbeidstillatelser får de ikke krysse grensen, ettersom tilgang i stor grad avhenger av den enkelte soldats skjønn, forteller colombianske journalister til RSF. 

Som Journalisten tidligere har omtalt, har noen av dem som har kommet seg inn i Venezuela senere blitt deportert.

VG-journalisten var på ferie med mannen sin i Colombia. Rykket til den venezuelanske grensen

Gunson forteller også at to journalistene  Jeff Martinez fra Colombia og Julian Godoy fra Mexico, nylig satt i varetekt rundt ett døgn, før de ble deportert tilbake til Colombia. 

– Vanskelig

Sjansene for at utenlandske journalister får komme inn i landet de neste dagene tror Gunson er relativt små. 

Dersom amerikanerne hadde stilt et krav om pressefrihet og at utenlandske journalister skal slippe inn, kunne det kanskje ha blitt noen endringer, sier han.

– Det er veldig vanskelig å spå. Myndighetene vil ikke ha inn noen journalister, særlig ikke en bølge av utenlandske journalister som snakker med tidligere politiske fanger og finner ut av masse ting.

Journalisten har tidligere rapportert om norske journalister som er i Colombia og dekker situasjonen i Venezuela. På spørsmål om ambassader fungerer, og om visumsøknader er en måte å komme inn på, svarer Gunson at slike institusjoner sluttet å fungere som normalt for rundt ti år siden. 

Og myndighetene informerer ikke.

– Det er veldig vanskelig. Alt av informasjon er utilgjengelig. BNP, drapsrater eller spedbarnsdødelighet vet vi ikke. Man er nødt til å gå til ideelle organisasjoner eller uformelle kilder. Informasjon fra myndighetene er omtrent lik null.

Informasjonsvakum

Ifølge Gunson er signalene fra fungerende president Rodrigues og myndighetene prøvende, og det er kommet en del uttalelser rundt økonomiske reformer, som virker som svar på press fra amerikanerne.

– Blant annet har de statlige oljeselskapene respondert på Trumps uttalelser om at USA skal ta oljen, ved å si at det er helt normale kommersielle transaksjoner. Det er jo ikke tilfellet. Myndighetene prøver virkelig å tekkes amerikanerne, uten at det skal se ut som om de er i ferd med å bli en amerikansk koloni.

Da Javier skrev om ofre som ble brent i ovner, havnet han selv på drapsliste

Folkene med våpen er også i villrede, mener Gunson, som forteller at innenriksminister Diosdado Cabello så tydelig nervøs ut da han gikk live på statlig TV torsdag fra et annet studio enn vanlig.

– Han er nok et hemmelig sted og er redd for å bli kidnappet som Maduro. Militæret er i det hele tatt på defensiven. Det er collectivos i gatene i et forsøk på å signalisere at det ikke finnes politiske åpninger her.

– Ikke gå alene

Det er likevel ganske stille, sier Gunson, som mener det venezuelanske militæret trolig føler seg fullstendig ydmyket av at amerikanerne aksjonerte mot president Maduro og tok ham med seg til USA.

– Ikke ett helikopter ble skutt ned, ikke én amerikansk soldat ble drept og det påvirker nok hva venezuelanske styrker føler de kan få til. Selv om det ikke betyr at de kommer til å akseptere alt. Men nå er det nok ikke sannsynlig at de vil gå til aksjon mot Delcy.

Journalistene på bakken i Venezuela er svært forsiktige, sier Gunson, og det er veldig få ute i gatene.

– Meldingene som går ut blant kollegaer handler stort sett om en ting: ikke gå alene, sier han. Det er ikke trygt, og særlig i sentrum nær de statlige byggene vil ikke myndighetene tillate at det oppholder seg uavhengige journalister.

Journalisten har sendt forespørsler til det venezuelanske kommunikasjons- og informasjonsministeriet, men foreløpig ikke fått svar.