Norge IDAG felt i lukket behandling

PFU fastslo på dagens møte at verken Nordlys, Romerikes Bald eller Oppland Arbeiderblad brøt god presseskikk i en artikkel om bingobransjen.

Med noen små lokale justeringer var det samme artikkel som var publisert i de tre Amedia-avisene.

Artikkelen omtalte blant annet striden om tapsgrenser, fordelingen av bingoinntekter og formuene til flere bingoeiere.

Klager var Dag Arne Berge, medeier og styreleder i OK Bingo-kjeden. Han mente artikkelen ga et ubalansert bilde av virksomheten og skapte en udokumentert kobling til kriminalitet.

PFU slo fast at de tre avisene hadde god dekning i Lotteritilsynets rapporter for omtalen av risikoen for hvitvasking og muligheten for at kjente kriminelle kunne spille med kontanter. Utvalget mente heller ikke at artikkelen fremsatte påstander om at klager eller bingobransjen hadde koblinger til kriminell virksomhet.

Klager reagerte også på at han ble omtalt som en av bingobransjens «bakmenn», og på bruken av bilde av privatboligen hans. PFU hadde forståelse for at søkelyset kunne oppleves belastende, men mente avisene hadde grunnlag for å vinkle på bingoeiernes formuer, og at bildet av boligen var journalistisk relevant.

Utvalget la også vekt på at klager fikk god anledning til å imøtegå opplysningene. Hele artikkelen ble sendt direkte til ham 18 dager før publisering, og det ble gjort noen endringer etter hans innspill.

• Les mer om klagene i PFU-databasen: Nordlys, Romerikes Blad og Oppland Arbeiderblad.

– Dette er en kompleks sak, men en viktig sak som har offentlig interesse, sa Guro Valland, som representerer redaktørene i PFU.

Hun pekte også på at aktørene hadde fått god til å svare.

– Jeg har forståelse for at det oppleves som et ubehagelig fokus, sa Ingrid Rosendorf Joys, representant for allmennheten.

Hun pekte blant annet på bildene av klagers bolig.

Det endret imidlertid ikke på hennes konklusjon om at Nordlys ikke har brutt god presseskikk.

Telemarksavisa (TA) brøt ikke god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997 i en podkast-serie, konkluderte PFU.

Avisen publiserte tre podkastepisoder om klagers liv etter ulykken, der moren hennes omkom. Den tredje episoden, som var den som var klaget inn, bygget på intervjuer med vitner som kom til ulykkesstedet.

Klager mente blant annet at hun hadde gjort det klart at hun ikke ønsket medieomtale av selve ulykken.

PFU kunne ikke se at TA hadde lovet klager å avstå fra å intervjue vitner eller omtale ulykken. Utvalget la samtidig vekt på at klager ble gjort kjent med intervjuene før publisering, og at TA gjorde flere endringer i podkastepisoden etter hennes innspill.

Dette måtte etter PFUs syn inngå i den presseetiske vurderingen, selv om klager opplevde gjennomlyttingen og de gjentatte endringene som belastende.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom TA og Kragerø Blad Vestmar. PFU pekte særlig på at en journalist i Kragerø Blad Vestmar gjorde intervjuer til podkastepisoden som TA hadde redaktøransvaret for.

Selv om samarbeidet opplevdes forvirrende for klager, mente utvalget at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi hun var informert om at redaksjonene samarbeidet om lyd og tekst.

Flere av allmennhetens representanter trakk også fram at det kan være krevende for en kilde å forstå hvordan denne typen samarbeid mellom medier foregår.

PFU var samtidig noe kritisk til deler av kommunikasjonen med klager. Utvalget skriver i sin uttalelse at meldingene mellom journalist og klager fremsto «både nære og personlige», og at dette kan ha bidratt til at hun fikk en feilaktig forventning til hva hun kunne påvirke.

– Vi må passe på at vi ikke lurer intervjuobjektene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Kragerø Blad Vestmar var også klaget inn, men ble heller ikke felt da den saken ble behandlet på samme møte.

PFU landet på at Kragerø Blad Vestmar ikke brøt god presseskikk i omtalen av en dødsulykke fra 1997.

Avisen intervjuet tre personer som var blant de første på ulykkesstedet. Saken kom etter at klager, som mistet moren sin i ulykken, hadde etterlyst vitner i en åpen Facebook-gruppe.

Klager reagerte på at omtalen var unødvendig detaljert og belastende.

PFU hadde forståelse for at omtalen kunne oppleves svært vanskelig for klager, men mener avisen hadde rett til å kontakte vitnene og omtale deres opplevelser. Utvalget kunne heller ikke se at avisen hadde inngått noen eksplisitt avtale med klager om ikke å omtale selve ulykken.

Et eget tema i klagen var samarbeidet mellom Kragerø Blad Vestmar og Telemarksavisa. Kragerø Blad Vestmars journalist intervjuet også vitner til en podkastepisode hos Telemarksavisa.

PFU påpekte at samarbeid og stoffutveksling mellom redaksjoner er vanlig i norsk presse, og at det ikke finnes noe generelt krav om å opplyse om publisering i andre medier. Samtidig mente utvalget at det i krevende og belastende saker ofte vil være hensiktsmessig å gjøre kildene tydelig kjent med publiseringsomfanget.

I denne saken mente PFU at håndteringen var innenfor det presseetisk akseptable, fordi klager var informert om samarbeidet og at innholdet skulle fordeles på lyd og tekst.

Utvalget var samtidig kritisk til avisens dialog med klager i forkant av publiseringen. PFU viste også til at den opprinnelige artikkelen inneholdt «gjentakelser av flere forsterkende adjektiver», og hadde forståelse for at de gjentakende beskrivelsene av ulykkesstedet kunne oppleves unødvendig belastende.

PFU slo fast at «situasjonen kunne vært løst på en mer hensynsfull måte overfor klager».

– Det gjør sterkt inntrykk å lese klagen, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten.

– Ikke brudd, men tett på, la hun til.

Telemarksavisas publisering var også klaget inn for PFU.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

PFU konkluderte med at Arbeidets Rett brøt god presseskikk i en sak om konflikt mellom jordbruk og reindrift.

Avisen omtalte kritikk fra flere grunneierlag mot Sameksistensutvalget. Ansvarlig redaktør Guri Jortveit sto med byline på artikkelen, samtidig som ektemannen hennes var styreleder i ett av grunneierlagene som hadde stilt seg bak leserinnlegget saken bygget på.

Klager mente avisen skulle ha opplyst leserne om denne bindingen. Arbeidets Rett opplyste at redaktørens byline kom på ved en feil, og at hun ikke hadde arbeidet journalistisk med saken utover å klargjøre den for publisering.

PFU mente redaktøren burde sørget for større avstand til en sak ektemannen hadde en interesse i. Det avgjørende var likevel at avisen ikke opplyste om bindingen.

Dette er et minstekrav for å sikre tillit til avisens dekning av saken, fastslo utvalget.

Arbeidets Rett ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om åpenhet om forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.

– Det er en liten redaksjon, jeg har forståelse for at det kan skje, sa redaktørrepresentant Guro Valland om byline-situasjonen.

Hun støttet likevel innstillingen.

Byline eller ikke, hun er uansett ansvarlig for det som publiseres, påpekte PFU-nestleder Kjetil H. Dale.

Han pekte derfor på at det var ekstra viktig å tydeliggjøre bindingene.

– Det vi savner er den ene setningen som forteller om redaktørens bindinger, oppsummerte Rojan Ezzati, som representerer allmennheten.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Magasinet Skog brøt god presseskikk i en artikkel om feilhogst og en påfølgende erstatningssak, konkluderte PFU.

Saken tok utgangspunkt i en tømmerhogger som hadde felt 16 trær på naboens eiendom og senere ble saksøkt. En av skogeierne klaget inn magasinet og mente omtalen var ensidig og ga et feilaktig bilde av hendelsesforløpet.

PFU viste til at Magasinet Skog tydelig presenterte artikkelen som tømmerhoggerens historie, samtidig som omtalen i stor grad bygget på den rettskraftige dommen i saken.

Det ble imidlertid en diskusjon om brudd på kravet til opplysningskontroll og kildebredde da PFU i dag behandlet klagen.

– Det er ting som er problematisk med tanke på kildebredde, sa PFU-leder Anne Weider Aasen.

Flere var kritiske. PFU-lederen mente dette var i grenseland mot en 3.2-fellelse, og utvalget valgte til slutt å felle på dette.

PFU-sekretariatet hadde opprinnelig innstilt på at Magasinet Skog ikke hadde brutt god presseskikk.

Klager reagerte også på at han ikke ble kontaktet før publisering. PFU landet på at uttalelsene om ham ikke var sterke nok til å utløse retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget la også vekt på at skogeieren var anonymisert.

PFU merket seg også at Magasinet Skog i etterkant tilbød klager spalteplass for å komme med sitt syn på saken.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Bergens Tidende har tilsett Jens Kihl (40) som ny leiar for avdelinga kultur og samfunn.

Kihl har jobba i BT sidan 2018 og har tidlegare erfaring frå Klassekampen. I Bergens Tidende har han mellom anna vore kommentator, kulturredaktør og frontsjef.

Frå oktober 2021 til april 2025 var han kulturredaktør med ansvar for kultur, byliv og debatt. Etter en omorganisering for to år siden slo BT sammen flere avdelinger, og la ned kulturredaktør-stillingen.

Før dette var Kihl kommentator. Kihl har også skrive tre bøker og har ein bachelorgrad i sosiologi.

Nyheitsredaktør Liv Okkenhaug er svært glad for at Kihl har takka ja til stillinga.

– Jens er ein erfaren leiar, kjenner kulturfeltet i Bergen godt og brenn for journalistikken som er tett på livet til folk. Eg gler meg til å sjå kva han og avdelinga får til framover, seier Okkenhaug.

Kihl ser fram til å ta fatt på den nye rolla.

– Vi skal lage journalistikken som er tettast på livet og tettast på det folk bryr seg om, seier Kihl.

Morgenbladet brøt god presseskikk i en anmeldelse av dokumentarfilmen «Vi som solgte landet», konkluderte PFU.

I anmeldelsen slo avisen fast at filmens åpningsscene var KI-generert og «fake». Det viste seg å være feil, og Morgenbladet publiserte senere en beklagelse og rettelse.

Produsenten Aldeles AS klaget saken inn for PFU og mente påstanden både skulle vært faktasjekket og forelagt filmskaperne før publisering. Selskapet viste blant annet til at påstanden kunne skade troverdigheten deres som dokumentarfilmskapere.

PFU mente spørsmålet om samtidig imøtegåelse – punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten – lå i et presseetisk grenseland. Utvalget pekte på at formuleringene kunne leses som en anklage om forfalskning, men også som kritikk av et kunstnerisk valg.

Det avgjørende for utvalget var den manglende opplysningskontrollen. PFU landet på at faktafeilen var alvorlig, og understreket at også anmeldelser er underlagt kravet om å kontrollere opplysninger.

Morgenbladet ble derfor felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll.

– Vi kommer ikke unna et 3.2 brudd, det er uomstridt, fastslo PFU-leder Anne Weider Aasen.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Det ble en kort debatt om samtidig imøtegåelse i anmeldelser, med utvalget landet på – som også var PFU-sekretariatets innstilling – at dette ikke var et brudd på 4.14.

PFU la samtidig vekt på at avisen rettet og beklaget feilen tydelig kort tid etter publisering.

– De rettet jo veldig fort, og det skal de ha honnør for, sa PFU-nestleder Kjetil H. Dale.

Danske JP/Politikens hus, som i mai i år formelt overtok eierskapet av Altinget, samler ledelsen der tettere med JP/Politiken Business Media.

Det betyr at den selvstendige direktørstillingen for Altinget og ukebrevet Mandag Morgen avvikles, og at Anne Marie Kindberg fratrer ved utgangen av september, melder konsernet i en pressemelding.

Kindberg har vært administrerende direktør for Altinget siden august 2024.

Mandag denne uka kom nyheten om at de nye danske eierne legger ned Altinget-satsingen i Norge. Opptil 16 stillinger forsvinner.

Mette Hundebøl, direktør i JP/Politiken Business Media, vil fremover ha det overordnede direktøransvaret for Altinget og Mandag Morgen. Hundebøl er også administrerende direktør og styreleder for alle de norske nisjemediene i JP/Politiken-eide Watch Media, inkludert Shifter, Medier24 og KOM24.

NRK Finnmark brøt ikke god presseskikk i omtalen av en konflikt mellom Finnmarkssykehuset og en overlege, konkluderte PFU på dagens møte.

Sykehuset klaget NRK inn for blant annet å ha koblet en personalsak om urettmessig lønn til et varsel mot sykehusdirektøren. Finnmarkssykehuset mente fremstillingen ga inntrykk av at overlegen var utsatt for ulovlig gjengjeldelse.

PFU landet på at NRK hadde dekning for å gjengi overlegens påstand om gjengjeldelse, og viser til at sykehuset fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget mente også at NRK kunne omtale de to prosessene i samme sak, selv om sykehuset mente de måtte ses separat.

NRK brukte også formuleringen at legen ble «truet med oppsigelse». PFU mente dette var innenfor, siden overlegen var innkalt til drøftingsmøte etter arbeidsmiljøloven § 15-1, som gjelder drøfting før en eventuell oppsigelse.

Utvalget var noe kritisk til at en senere publisering ga en knapp fremstilling av konflikten, men mente hovedtrekkene kom frem. PFU la også vekt på at NRK rettet en konkret feil så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på den.

NRK ble derfor ikke felt på noen punkter i Vær Varsom-plakaten.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

– Dette er jo viktig, men veldig krevende journalistikk, sa Ingrid Rosendorf Joys.

Hun representerer allmennheten i PFU.

– Det er likevel noe å pirke på, som klager også gjør, la hun til.

Alt i alt mente hun at NRK hadde håndtert saken greit.

Selv om partene har ulike oppfatninger, så innebærer ikke det et brudd på punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om faktakontroll, argumenterte Frode Hansen, som representerer redaktørene.

NRK Brennpunkt brøt god presseskikk i dokumentarserien «Lakselandet», konkluderte PFU.

I en episode om norsk oppdrettslaks ble Brødr. Remø AS navngitt som ett av åtte selskaper som «ble tatt for ulovlig eksport eller manglende kontroll med hvor fisken endte opp» under en tilsynskampanje fra Mattilsynet.

Selskapet klaget inn NRK og mente påstanden var uriktig. PFU mener NRK ikke hadde dokumentert at Brødr. Remø faktisk hadde eksportert fisk ulovlig, og viser til at observasjonene fra Mattilsynet ble gjort ved selskapets fabrikk i Norge.

Utvalget mener også at Brødr. Remø ikke ble forelagt den konkrete beskyldningen før publisering. At opplysningene bygget på materiale fra Mattilsynet, fritok ikke Brennpunkt-redaksjonen fra kravet om samtidig imøtegåelse, påpekte PFU.

NRK ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om opplysningskontroll og punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse.

– Jeg mener at NRK ender på feil side av 4.14, sa Frode Hansen.

Nettavisen-redaktøren representerer redaktørene i PFU.

– Når det gjelder 3.2, kan man argumentere for at NRK har gjort mye for å kontrollere opplysningene, la han til.

– Det virker for meg som det oppstår en liten blindsone, sa Guro Valland.

BA-redaktøren representerer også redaktørene i PFU.

PFU-nestleder og TV 2-journalist Kjetil H. Dale argumenterte i diskusjonen for at NRK kanskje ikke burde felles på 4.14, men fikk ikke støtte for dette.

Dale var imidlertid klar på at NRK burde felles på 3.2.

Utvalget endte etter en kort diskusjon med at NRK skulle felles på begge punktene.

• Les mer om klagen i PFU-databasen.

Billigere strømmeabonnementer med reklame har stått for rundt halvparten av abonnementsveksten i Norge det siste året.

Nå mener analyseselskapet Mediavision at utviklingen i Sverige kan være et varsel om at også det norske strømmemarkedet går inn i en roligere fase.

I Sverige stoppet veksten i antall strømmeabonnementer opp i andre kvartal 2026, etter mer enn to år med sammenhengende vekst. Det kommer frem i Mediavisions siste analyse.

I løpet av 2025 økte antall abonnementer med rundt 20 prosent i Sverige og 15 prosent i Norge, hovedsakelig drevet av nye, reklamefinansierte abonnementspakker.

– Vi har sett en ekstraordinær vekstperiode, i stor grad drevet av kraftige prisreduksjoner gjennom reklamefinansierte abonnementer. Men andre kvartal i Sverige er en påminnelse om at abonnementsveksten er i ferd med å modnes, sier Fredrik Liljeqvist, sjefanalytiker i Mediavision, i en pressemelding.

I Norge koster et strømmeabonnement med reklame i gjennomsnitt 89 kroner i måneden, mot 145 kroner for et reklamefritt abonnement. Det tilsvarer en prisforskjell på rundt 40 prosent, ifølge Mediavision.

Samtidig skiller Norge seg fra Sverige, Danmark og Finland ved at inntektene per kunde så langt ikke har falt på samme måte. Prisøkninger på reklamefrie abonnementer har bidratt til å holde den gjennomsnittlige inntekten per bruker oppe.

– Reklamefinansierte abonnementer har blitt en viktig vekstdriver i Norge, uten det samme presset på inntektene per kunde som vi har sett ellers i Norden. Utfordringen fremover blir å opprettholde denne balansen når abonnementsveksten modnes, sier Liljeqvist.

Wall Street Journal er åpen for å publisere kronikker der forfatteren har brukt kunstig intelligens i skrivearbeidet, skriver The Wrap.

Uttalelsen kommer etter at en milliardær fortalte at han hadde brukt KI til å utforme et debattinnlegg for avisen.

– Kunstig intelligens er en del av det moderne livet. Folk kommer til å bruke det som hjelp i arbeidet og skrivingen sin, blant annet til research, grammatikkontroll, redigering og mer, sier Paul Gigot, redaktør for Wall Street Journals leder- og debattsider, til The Wrap.

– Spørsmålet for oss er om det vi publiserer fra eksterne bidragsytere, gjenspeiler forfatterens eget opprinnelige argument, og om forfatteren har den nødvendige posisjonen og troverdigheten til å fremme det, sier Gigot.

Medieomsetningen i Norge har økt med 5,4 prosent etter årets sju første måneder, viser Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen. Hittil i år er omsetningen på nær 5,9 milliarder kroner.

Fotball-VM har bidratt kraftig til veksten gjennom sommeren, kommer det fram i en pressemelding fra Mediebyråforeningen. Særlig TV har fått et løft, og er nå opp 7,5 prosent hittil i år. I juli alene var veksten for TV på over 30 prosent.

– TV har hatt en formidabel VM-sommer. Når vi ser en vekst på over 30 prosent i juli alene, understreker det hvilken unik posisjon kanalen fortsatt har når store deler av befolkningen samles rundt det samme innholdet, sier Harald Eide-Fredriksen, forhandlingsdirektør i Dentsu, i pressemeldingen.

Også video, utendørs, ukepresse og magasiner har hatt vekst gjennom sommeren. Eide-Fredriksen advarer samtidig mot å bruke juli som en pekepinn på resten av året, blant annet fordi flere annonsører har omprioritert budsjetter for å utnytte VM-interessen.

– Det er for tidlig å konkludere med hvor mye av veksten som representerer reell markedsvekst utover mesterskapet, sier han.

Erlend Mørch er tildelt Arne Hestenes’ journalistpris for 2026, skriver Dagbladet.

Mørch får journalistprisen for intervjupodkastene sine, der juryen mener han stiller spørsmål mange journalister ikke tør å stille.

«Han er ikke journalist i tradisjonell forstand, og derfor er han heller ikke redd for å gjøre det mange journalister kvier seg for: Nemlig å stille de dumme spørsmålene. Spørsmålene alle egentlig lurer på», heter det i juryens begrunnelse.

Juryen mener Mørch kombinerer humor, nysgjerrighet og samfunnsinteresse, og at intervjuene gir både intervjuobjektene og lytterne nye perspektiver.

– Denne prisen gir meg motivasjon til å jobbe hardt videre. Lese, lære, lytte. Men aldri belære! Tusen takk til juryen. Dere er best! sier Mørch.

Prisen ble opprettet av Dagbladet-journalisten Arne Hestenes i samarbeid med Den norske filmfestivalen og Institutt for journalistikk og ble delt ut første gang i 1993.

Prisen består av et diplom tegnet av Finn Graff og 30.000 kroner.

Washington Post må gjenansette kommentatoren Karen Attiah, som ble sparket etter innlegg hun publiserte i sosiale medier om den konservative aktivisten Charlie Kirk. Det skriver The Guardian.

En uavhengig voldgiftsdommer har konkludert med at avisen brøt rettighetene hennes som fagorganisert ansatt. Washington Post er også pålagt å betale henne erstatning for tapt lønn.

– Denne avgjørelsen bekrefter det vi har sagt fra starten: Jeg gjorde jobben min som meningsjournalist, og det å gjøre den jobben er ikke kritikkverdig, sier Attiah i en uttalelse gjengitt av The Guardian.

Attiah ble sparket i september i fjor, dagen etter at hun publiserte flere innlegg om Kirk, som kort tid i forveien var blitt skutt og drept.

Washington Post mente innleggene brøt avisens retningslinjer for sosiale medier og beskrev forholdet som «grovt pliktbrudd».

Voldgiftsdommer Sarah Miller Espinosa mener oppsigelsen var «fullstendig uforholdsmessig», og konkluderer med at avisens raske beslutning om å sparke Attiah ikke var støttet av tilstrekkelig grunnlag.

Washington Post sier til The Guardian at avisen respekterer voldgiftsprosessen, men vil ikke kommentere saken ytterligere.

TV 2 har avpublisert en «God kveld Norge»-reportasje fra 2016 med en tidligere reality-deltaker, hans daværende kone og to av barna deres, skriver Aftenposten.

I helga publiserte Aftenposten en større gravesak om medienes dekning av paret og spørsmålene som ikke ble stilt mens forholdet pågikk.

Reportasjen, som ble laget på Island, fikk allerede ved publisering kraftig kritikk. Blant annet mente barnepsykolog Willy-Tore Mørch at den aldri burde vært sendt, og at TV 2 burde ha fulgt opp med en barnefaglig kommentar.

Nyhetsredaktør Karianne Solbrække i TV 2 sier til Aftenposten at kanalen gikk gjennom de gamle videoene da de ble kjent med avisens arbeid med saken.

– Da vi ble kjent med Aftenpostens arbeid, gikk vi tilbake og vurderte videoene fra «God kveld Norge» som ble publisert for 10 og 12 år siden. Jeg har ikke sett dem før nå, og jeg mener de ikke holder pressetisk standard, sier Solbrække.

TV 2 har valgt å fjerne Island-reportasjen av hensyn til barna. En annen reportasje med paret, fra Røros i 2014, blir liggende.

Solbrække sier det skal være en svært høy terskel for å avpublisere historisk materiale, blant annet fordi det kan gi viktig lærdom i ettertid.

Den tidligere reality-deltakeren er nå tiltalt for mishandling og voldtekter av sin tidligere kone, samt flere brudd på besøksforbud. Han nekter straffskyld på alle punkter. Rettssaken startet mandag.

– Vi har forståelse for at Veslemøy er skuffet, og deler også hennes stolthet over journalistikken Altinget Norge fikk til.

Det sier Altingets administrerende direktør, Anne Marie Kindberg, til Journalisten.

Hun kommenterer uttalelser fra Altinget Norges sjefredaktør Veslemøy Østrem etter beskjeden om at den norske satsingen legges ned.

Østrem fortalte at de opplevde å ikke bli tatt med på råd, at de ikke hadde fått se eierens analyser av fremtidsutsiktene, og at hun selv fikk beskjed om sannsynlig nedleggelse få dager før den endelige beskjeden til redaksjonen.

Kindberg bekrefter at Østrem ble informert nylig.

– Vi har løpende dialog med lokal ledelse om hvordan virksomhetene skal utvikle seg. Når det kommer til vanskelige beslutninger som en potensiell nedleggelse, er det et reelt dilemma når man skal involvere dem det berører. Her har vi valgt å gjøre det på denne måten, sier Kindberg.

På spørsmål om prosessene som nå pågår med staben, og om Altinget ser for seg mer publisering på norske flater, svarer direktøren:

– Akkurat nå foregår det dialog med medarbeiderne, en dialog som kommer til å fortsette de kommende dagene. Det er første skritt i denne prosessen. Veien videre kan vi først dele når denne dialogen er gjennomført.

New York Times har begynt å teste KI-genererte sammendrag i avisens søkefunksjon, skriver Semafor.

Testen er rullet ut til en mindre gruppe brukere og gir svar på søk med utdrag og lenker til Times-saker, i tillegg til sammendrag laget av generativ KI. Ifølge Semafor er dette første gang redaksjonen tester KI-generert tekst som ikke er kontrollert av en journalist eller redaktør før publisering.

En talsperson for New York Times sier til Semafor at verktøyet skal gjøre det enklere for leserne å finne og bruke avisens journalistikk.

Satsingen har samtidig skapt uro blant enkelte ansatte. Fagforeningen i New York Times mener dagens KI-regler er for svake og ønsker blant annet krav om menneskelig kontroll.

– Hver gang KI-sammendrag har blitt tatt i bruk, har de gjort pinlige feil. Derfor trenger vi sterke sikkerhetsmekanismer for KI i tariffavtalen – for å beskytte lesernes tillit til journalistikken vår, sier Jim Luttrell, leder for Times Guild til Semafor.

New York Times har også tidligere testet KI-funksjoner utenfor nyhetsredaksjonen, blant annet i produkttjenesten Wirecutter.

– Det er trist at Altinget i Norge nå legges ned, og nedleggelsen vil merkes tydelig hos både leserne, mediebransjen og i den offentlige samtalen, sier Randi S. Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

– Altinget har vært et viktig bidrag til mediemangfoldet, og gitt oss bedre innsikt og oversikt gjennom journalistikk som går i dybden. De har bygget opp sterke fagmiljøer og skapt en viktig arena for de som vil forstå politikken og samfunnsutviklingen litt bedre.

Nyheten om at Altinget legges ned i Norge, kom mandag morgen.