– Dette er konsekvenser av stillingskontrollen i NRK. Jeg opplever den som en vits. Det hele er ganske frustrerende, sier Reidar Kjæstad (26).
Han har vært vikar hos NRK Hedmark og Oppland i tre år og håper at det snart er slutt på utryggheten. Men samtidig øker faren for at han må «luftes» i tre måneder, slik at NRK unngår fireårsgrensen som gir rett til fast ansettelse.
Ulmer
Distriktskontoret ligger vegg i vegg med Høgskolen i Lillehammer. Der sitter de redaksjonelle medarbeiderne i runde klynger på rekke og rad i det relativt smale lokalet: Radio- og nettdesk, deretter Østnytt- og tv-desk og innerst reporteravdeling.
I tilstøtende rom er kontorer for ledere, nyhetsstudioer for radio og tv samt kontrollrom. Inntrykket er en harmonisk arbeidsplass, en redaksjon bemannet av velvillige og kompetente medarbeidere. Men frustrasjonen ulmer like under overflaten.
Ikke bare hos de fem vikarene, men også hos deres fast ansatte kolleger. Ikke ett ord om at de tjener for dårlig når fagbladet kommer på besøk en alminnelig tirsdag i forrige uke. Nå er det vikarenes manglende trygghet for jobbene sine som opptar NRK-journalistene i Lillehammer.
Hett tema
Det er også et hett tema når 60 delegater fra hele landet, to dager seinere, er samlet på Klækken til årsmøte i NRKs journalistlag (NRKJ).
Fagforeningen presenterer en fersk undersøkelse, som forteller at knapt noen er frivillig vikar i NRK og at 55 prosent av dem har opplevd forskjellsbehandling (se egen sak). Organisasjonsdirektør Solveig Jølstad, som er invitert til debatt, får en rekke spørsmål om vikarpolitikken og behovet for flere fast ansatte.
Tilkallingsvikar Pia Beathe Pedersens ukonvensjonelle oppsigelse på direkten 12. september har åpenbart bidratt til en intensivert intern prosess.
– Vi er lydhøre for kritikken som er kommet, sier Jølstad. Hun innrømmer at refsen har vært ubehagelig, men også skjerpende. Og så har hun en liten nyhet i ermet. Nemlig at NRK nå lager utkast til revidert felles policy for hvordan ledere skal forholde seg til vikarer. Målet er en bedre og strømlinjeformet praksis.
Dårlig praksis
Jølstad sier hun enig med NRKJ i at vikarene må få beskjed så tidlig som mulig dersom de ikke fungerer godt nok.
– Det er dårlig praksis å si fra når folk har jobbet i nesten fire år. Det er heller ikke bra som system, selv om vi har lov til det. Vi skal ikke ha så mange som går så lenge i vikariater.
Får Jølstad det som hun vil blir det flere obligatoriske samtaler mellom ledere og vikarer, og midlertidige vil få en kontaktperson som skal følge opp deres behov. Tiltakene blir godt mottatt i salen, men mange delegater peker på at dette ikke løser hovedproblemet: At for mye av fast løpende arbeid utføres av vikarer. Jølstads sidekvinne i debattpanelet, NJ-leder Elin Floberghagen, sier det slik:
– Det er mange gode ting i det Jølstad sier. Men hvis svaret er at vikarene skiftes ut hyppigere har vi ikke kommet mye lenger.
Lufter ikke
For i realiteten handler det mest om jus og lite om dyktighet når vikarer skyves ut i kulda etter en viss tid, sier NJ-lederen, som advarer mot runddans med vikarer.
– Det NRK trenger er høyt kvalifiserte journalister.
Organisasjonsdirektøren svarer at NRK ikke skal lufte folk.
– Vi er opptatt av å beholde vikarer som er bra. Men vi ønsker ikke et system der mange passerer fire år, og så har vi faktisk ikke stillinger til dem, sier Jølstad.
– Det må være riktig å si takk for nå til folk hvis det ikke er framtidsutsikter.
At Journalisten har valgt å besøke akkurat Oppland-kontoret er tilfeldig, men det er nettopp de lokale redaksjonene som opererer med flest vikarer. Vikarundersøkelsen viser at 12,2 prosent av NRKJs medlemmer ved DKene er midlertidig ansatt. Det er to prosentpoeng høyere enn for hele NRK. Ved DK Lillehammer er vikarprosenten for tiden 17,2.
År etter år
Svarene avdekker også at et flertall av NRK-vikarene føler seg som annenrangs medarbeidere. De blir utestengt fra kurs og sosiale arrangementer, og får ikke samme frynsegoder eller praktiske hjelpemidler. Blant kommentarene i undersøkelsen finner vi denne:
«Ble nektet kortsnelle til adgangskortet. Vikarer fikk kun snor til å ha rundt halsen.»
Nesten ni av ti midlertidige har jobbet for NRK i mer enn ett år. Kjæstad og vikarkollegene Veslemøy Christiansen (25) og Lars Erik Skrefsrud (42) er alle i denne kategorien. De ønsker seg fast jobb hos NRK i Lillehammer og er derfor opptatt av usikkerheten rundt ansettelsesforholdene. Christiansen trekker også fram et eksempel som underbygger påstandene om forskjellsbehandling:
– Se her, vi som er midlertidig ansatt må gå med et eget adgangskort med en stor M på. Vi føler at vi går rundt med et annerledesstempel. Snella hadde jeg for øvrig fra før, sier hun, men legger samtidig til at kollegene behandler dem som likeverdige medarbeidere.
– Vi får god støtte fra de fast ansatte i redaksjonen. De vil gjerne beholde oss, og det setter vi pris på, sier Kjæstad.
Skrefsrud er fotograf og har vært tilkallingsvikar ved distriktskontoret i halvannet år. Denne dagen kommer han på jobb klokka 14 og går rett inn i kontrollrommet for å forberede kveldens lokale tv-nyheter.
– Jeg jobber jevnlig som sendeleder for direktesendinger. Det er jo et tankekors at NRK ikke kan ansette så mange som de trenger til løpende oppgaver. Det er en god lokal ledelse og fine kolleger her, men hovedproblemet for meg er manglende forutsigbarhet.
Kontroll
Usikkerhet om framtidsutsiktene gnager vikarene og setter sitt preg på humøret.
– Det er bra med et økt fokus på vikarene. Det er lett å gå lei, selv om dette er en fantastisk arbeidsplass. Det er frustrerende å få kun tre og tre måneder av gangen. Jeg ser jo at de har bruk for meg, sier Kjæstad, som har takket nei til andre jobbtilbud.
Kjæstad og Christiansen jobber både med radio, TV og nett, og sitter på spesialkompetanse som er ønsket i redaksjonen.
Lederen av redaksjonsklubben NRKJ Oppland, Maria Ekerholt, liker ikke tingenes tilstand. Det er nå to år siden NRK innførte stillingsstopp og kutt i vikarbruken, som følge av kraftig kostnadsvekst i 2007 og 2008. Nå betegnes tiltakene som stillingskontroll.
Konsekvensen er at ledige stillinger først skal utlyses internt, blant fast ansatte i hele NRK-organisasjonen. Det innebærer at vikarer må vente og eventuelt søke sammen med alle andre, dersom stillingene går videre til ekstern utlysning.
Går foran
– Det har ført til at fast ansatte fra andre NRK-redaksjoner har gått foran våre lokale vikarer ved ansettelser de siste årene. Det er et dilemma at NRKJ aksepterer stillingskontrollen, men de gjør det jo for å bevare fleksibiliteten og permisjonsmulighetene for fast ansatte, sier Ekerholt.
Kjæstad og Christiansen har opplevd å måtte lære opp nye fast ansatte kolleger i redaksjonen, personer som har gått foran dem på grunn av det strenge systemet.
– Det er frustrerende at vi ikke får lov til å søke på interne utlysninger. Så skal vi altså lære opp de som får jobbene. Det er spesielt, sier Kjæstad.
– Det er nesten slik at jeg har lyst til å holde igjen de beste triksene mine, men bare nesten. Det føles unaturlig at vi er eksterne søkere, mener Christiansen.
– Vikarene våre er veldig godt integrert i redaksjonen. Jeg tenker nesten ikke på at de er vikarer. Det er et klart dilemma at de må lære opp nye fast ansatte som har gått foran dem. Det føles ikke riktig, og folk her reagerer på det, sier Ekerholt.
– Skammelig
Snittalderen på de 29 NRKJ-medlemmene er 44 år. Veteranen Ole Martin Sponberg (59) forteller at turnusen, med tidlig- og kveldsvakter om hverandre, sliter på. Han har mulighet til å nekte turnus, etter fylte 55 år, men føler en forpliktelse til å fortsette.
– Jeg har problemer med å sove før og etter tidligvaktene. De utgjør et ekstra stressmoment. Men NRK er en utrolig flott arbeidsplass, sier reporteren, før han retter blikket over bordet mot vikar Kjæstad.
– Vikarene våre er kjempegode kolleger, og det er nesten skammelig at de må jobbe i så mange år uten å få fast ansettelse.
Ekerholt mener NRKJ bør vurdere å droppe støtten til stillingskontrollen. I disse dager lyses det ut en ledig journaliststilling ved NRK Hedmark og Oppland, fordi en av de faste har fått jobb i Dagsrevyen.
– Så nå er vi spent på om ledelsen her lager en stillingsbeskrivelse som passer for de lokale vikarene. Klubben mener at de bør få godkjennelse i NRK sentralt for å gå utenom stillingskontrollen denne gangen, sier klubblederen.
Det er i realiteten Kjæstad som står for tur. Og han er klar:
– Jeg har kjøpt leilighet i Lillehammer, og da håper man jo på fast jobb. Men jeg tar ikke noe for gitt.
Trives
Christiansen har jobbet i snart to år som vikar i Lillehammer-redaksjonen. Hun har ikke følt seg like ønsket hele tiden, men det er blitt bedre. Denne erfaringen er ikke ukjent for NRK-vikarene. Ifølge NJ-undersøkelsen opplever fire av ti utilstrekkelige tilbakemeldinger på jobben de utfører.
– Jeg trives veldig godt her, men vil ikke si at jeg får gode nok tilbakemeldinger fra ledelsen om de vil satse på meg. NRKJ burde ta til orde for at vikarer kan søke internt etter ett år. Jeg har forsøkt å ha is i magen, og tror det ordner seg. Men det går fra uke til uke, og jeg får jo heller ikke boliglån uten fast jobb.
Ruth Barsten, redaksjonsklubbens vikarkontakt, merker misnøyen.
– Vikarene er usikre på jobbene sine, og det er ikke rart når de går på tre måneders kontrakter om gangen. De får ikke klar beskjed om framtidsmulighetene sine. Ledelsen må ikke gå og vente på at det søker seg superjournalister hit. De bør være tydelig hvis de ikke er fornøyd med vikarene våre, og gi dem mulighet til å bedre kompetansen sin.
– Der har ledelsen sviktet, supplerer Ekerholt.
Ledelsen enig
Også den lokale redaksjonsledelsen er frustrert over konsekvensene av stillingskontrollen i NRK. Redaksjonssjef Karianne Stordal har et klart ønske om at den må ta slutt.
– Stillingskontrollen har sin pris. Den er noe av forklaringen på hvorfor vi ikke har ansatt nåværende vikarer fast. Det er ingen hemmelighet at flere redaksjonssjefer – og andre – har bedt NRK-ledelsen om å få slippe kontrollen, og at den lokale driften heller blir styrt av bunnlinjen. Dette ville gitt oss mulighet til å finne de tiltakene som vi mener er best for oss lokalt.
Stordal sier at hun har full respekt for at NRK trenger økonomisk handlingsrom, men reiser spørsmålet om dette kan oppnås på andre måter.
Tydelige
Stordal presiserer at NRK Hedmark og Oppland har rekruttert svært flinke folk i faste journaliststillinger de siste årene. Hun har følgende budskap om de lokale vikarenes framtidsmuligheter:
– Vi må alltid ta utgangspunkt i hva vi trenger i redaksjonen vår. Det er viktigst. Men både jeg og andre redaksjonssjefer som er opptatt av vikarene våre og framtidig rekruttering, kan jo passe på å bygge opp vikarenes kvalifikasjoner. Da vil de stå sterkere slik at de blir aktuelle for eventuelle ledige stillinger her. Men stillingskontrollen kan altså forstyrre rekrutteringsprosessene i forhold til hva vi normalt ville gjøre.
– Hva gjør dere for å være tydelige overfor vikarene deres når det gjelder jobben de gjør og hva dere forventer av dem?
– Vi gir dem fortløpende informasjon. Jeg har forsøkt å kommunisere til den enkelte hvor de står, og på den måten gi dem trygghet i en utrygg situasjon. Men på grunn av stillingskontrollen kan vi ikke love dem fast jobb. En nyutdannet journalist kan ikke regne med å få fast jobb med én gang, men jeg forstår godt at vikarer som har vært her i tre år ønsker å komme inn i en ny fase, og at de derfor kan bli frustrerte. Men det gjelder å prøve å holde motivasjonen oppe og rette frustrasjonen i riktig retning.
Stordal understreker at NRK Hedmark og Oppland gir vikarene en likeverdig behandling. De får ikke flere ulempevakter enn andre, og de får samme muligheter som fast ansatte kolleger til å gå på kurs.
Stramt
På Klækken tar Ekerholt ordet som delegat for Oppland. Hun spør Jølstad om bemanningskontrollen snart vil oppheves. Men får ikke svaret hun ønsker.
– Vi har bemanningskontroll fordi de økonomiske rammene gjør at vi må ha stram styring. Vi kan ikke ansette alle vi har lyst å ansette, sier Jølstad. Men minner om at NRK stadig justerer grunnbemanningen for å få bedre balanse mellom faste og midlertidige. Det siste er at nyhetene får 18 flere faste stillinger.
Vel og bra, sier Rolf Johansen fra Dagsnytt, og påpeker at behovet er langt større.
– Hadde vi ansatt 40 ville vi kanskje nærmet oss en situasjon der vi kunne slippe det daglige behovet for tilkallingsvikarer. Dette kan bare løses ved at permanent behov for arbeidskraft dekkes opp av fast ansatte.
Lite nytt
Aleksander Vallestad fra NRK Hordaland følger debatten med stor interesse. Han er en av to vikarer til stede på årsmøtet.
– Men jeg er en av de vikarene som føler jeg har det ganske fint, sier Vallestad, som ikke har kjent seg igjen i negative beskrivelser. Og med kort fartstid har han foreløpig ikke hatt forhåpninger om fast jobb.
– Men det betyr ikke at jeg er enig i at vikarer må gå lenge og beite før de slipper inn i varmen. Samtidig håper og tror jeg Jølstad er ærlig når hun sier de jobber målbevisst for å rydde opp.
Etter debatten gjentar Jølstad at det fortsatt er behov for bemanningskontroll. Hun kan heller ikke love mer lokalt selvstyre.
– Det er mange hensyn å ta. Og vi er nødt til sikre oss at vi bruker intern rekruttering før vi lyser ut eksternt. Vi jobber fryktelig mye med dette på alle nivåer i organisasjonen, sier hun til Journalisten.
Opplands utsendte synes ikke debatten brakte mye nytt.
– Det Jølstad egentlig sier er at kritikken og Pia-saken har satt vikarsituasjonen mer på dagsorden. Tiltakene virker fornuftige, men for oss er problemet at bemanningskontrollen og intern utlysning fortsetter. Det gjør det vanskeligere å få ansatt våre flinke vikarer, sier Ekerholt.
