Om å gjøre seg fortjent til SKUP-pris eller ikke

Jeg registrerer at det har falt Se og Hørs klubbleder Svend Aage Madsen tungt for brystet at jeg som SKUP-leder ikke har funnet å kunne støtte kjendisbladets kamp for momsfritak. I et harselerende innlegg i siste utgave av Journalisten går han særdeles langt i å mistenkeliggjøre mine motiver.

Madsen er spesielt opptatt av at jeg til vanlig er journalist i VG, og dermed burde være diskvalifisert fra å mene noe som helst om momsspørsmålet. I innlegget blir jeg karakterisert som et «mikrofonstativ for blårussen» og han konstaterer uten forbehold og blygsel at mine motiver «er preget av ønsket om å skade en brysom konkurrent».

Jeg tillater meg fire kommentarer i den forbindelse:

1. Jeg kan forsikre om at mine kommentarer som SKUP-leder ikke er farget av hvor jeg arbeider. Jeg tviler også sterkt på hvorvidt Se og Hør er noen stor konkurrent for VG, men det får så være. Jeg skal ikke ta fra Se og Hør livsløgnen med det samme. Men det som betyr noe, er dette: En momsreform vil kunne ramme hele pressen, ikke bare VG. Betyr det, Madsen, at du mener at alle avisjournalister bør tie i dette spørsmålet?

2. Jeg må si at jeg stusser over virkemidlene som Se og Hørs ledelse og klubbleder benytter seg av for å stanse tilløp til kritiske innvendinger. Mistenkeliggjøringen jeg og andre møtes med kan ikke akkurat sies å være i tråd med det demokratiske og åpne sinnelag jeg mener vi journalister er programforpliktet til å ha i forhold til ytringer om egen yrkesutøvelse.

3. For ordens skyld: Jeg er – som de fleste pressefolk – mot moms på det trykte ord. Men mine uttalelser – der jeg frarådet fylkesskattekontoret å gi Se og Hør momsfritak – er en vurdering av hvordan jeg mener den nåværende situasjonen bør vektes i forhold til gjeldende regelverk.

4. Jeg håper at Madsen merket seg at jeg ikke dømte Se og Hør nord og ned før den varslede satsingen. Jeg ønsket den varslede nyhetssatsingen velkommen. Jeg ville gjerne se hva de uttalte ambisjonene ble forvandlet til i praksis, før jeg avga egne vurderinger. Mine konklusjoner er også foreløpige. Men etter mange uker med «nyhetsavisen» Se og Hør konstaterer jeg at det meste foreløpig handler om kosmetiske endringer, og særdeles lite forbedringer hva angår substans.

Jeg ville vært særdeles feig dersom jeg som SKUP-leder da ikke utbrøt slik som gutten i eventyret om keiseren og den nye garderoben: «Se, keiseren har jo ingen klær!»