Omtal drapet på Tamima som både terror og hatkriminalitet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Tamima, 34 år, var på jobb for å hjelpe andre da hun ble drept. I politiavhør sa den siktede 18-åringen at han drepte henne på grunn av hennes religion. Fordi hun er muslim. Den siktede var ifølge politiet motivert av høyreekstreme holdninger, og har forklart at han planla flere voldshandlinger. Gjerningspersonen ser ut til å ha handlet ut fra en høyreekstrem forestilling om at Norge er forbeholdt hvite nordmenn, eller at muslimer utgjør en trussel. 

Slike hatideologier har konsekvenser langt utover enkeltmennesker – de truer samfunnets grunnleggende fellesskap.

Å omtale handlingen og siktelsene som kun terror understreker trusselen mot samfunnet som helhet. Handlingen er også kodet som hatkriminalitet av politiet. Ved å omtale hendelsen som hatkriminalitet synliggjør vi hvem som rammes direkte, og hvorfor. Hatkriminalitet handler om vold og overgrep rettet mot grupper som allerede lever med diskriminering og frykt. For å utvikle effektive tiltak for forebygging er det nødvendig å anerkjenne begge perspektivene.

Hatkriminalitet oppstår sjelden isolert. Det er ofte del av en utvikling som starter med nedsettende kommentarer og trusler, og som i verste tilfeller eskalerer til vold og drap. Dette mønsteret kan ha dødelige konsekvenser: Benjamin Hermansen, 22. juli, Johanne Zhangjia Ihle-Hansen – og nå Tamima.

Språkets betydning 

Språkbruk påvirker hvordan hendelser forstås. Å bruke både «terror» og «hatkriminalitet» gir et mer dekkende bilde av motiv og konsekvenser. Det tydeliggjør både samfunnstrusselen og den målrettede volden mot bestemte grupper, og kan dermed styrke innsatsen mot ekstremisme, diskriminering og rasisme. 

Forebygging kan ikke begrenses til radikaliseringsarbeid alene. Hatkriminalitet må behandles som et eget samfunnsproblem, med tilpassede tiltak. En tydelig språkbruk gir grunnlag for mer presise analyser og bedre forebygging.

Ansvar hos politi og medier 

Politiet og mediene har et særlig ansvar for hvordan slike hendelser omtales. Dersom målet er å skape trygghet for og tillit i minoritetsbefolkningen, bør dette gjenspeiles i språk og kommunikasjon. 

Det handler ikke bare om juridiske definisjoner, men om å beskrive realiteten: vold og drap som rammer på grunn av hudfarge, religion eller etnisk bakgrunn. Måten hendelser betegnes på, former hvordan de forstås, og hvordan offentligheten vil iverksette tiltak for å møte problemet. 

Bruk av bare ett begrep gir et ufullstendig bilde og kan usynliggjøre både motivasjonen bak handlingen og hvem som ble rammet. 

Drapet på Tamima bør derfor omtales både som terror og som hatkriminalitet.