Journalisten 100 år (7):

Etter 98 år med papirutgave er Journalisten fra 1. januar 2015 ren nettavis, med økende trafikk fra både desktop og mobile enheter.
Etter 98 år med papirutgave er Journalisten fra 1. januar 2015 ren nettavis, med økende trafikk fra både desktop og mobile enheter.

Svanesang for papirutgaven - fullt trykk digitalt

Finanskrise, annonsevikt og nedbemanning. Tunge tider for mediebransjen og Journalisten tvinger fram en strategisk beslutning om å satse alt på nettavisen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over sju år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

I denne siste artikkelen om Journalistens historie tar vi dere gjennom begivenhetene fra tusenårskiftet og fram til 100-årsjubileet nå i 2017.

Det nye årtusenet har gitt Journalisten både oppturer og alvorlige nesestyvere. I juni 2014 besluttet Norsk Journalistlags landsstyre, som er generalforsamling for Journalisten, å nedlegge den da 98 år gamle papirutgaven. Mot stemmene til de ansattes styrerepresentant og Rolf Johansen, som også var leder av Oslo Journalistklubb. Et standpunkt med gjenklang, ettersom det nettopp var OJ som etablerte fagbladet i 1917.

 

2001

Etter lengre tids planlegging lanserer Journalisten 15. januar 2001 nettavis med daglig nyhetsdekning. År 2000 ga en million kroner i overskudd, og styret ga grønt lys for å utvide redaksjonen med to medarbeidere. En går inn i prosjektstilling.

«Våre ambisjoner er ikke bare å gi de faste leserne av Journalisten mest mulig valuta for pengene. Det er også at vår nettavis skal nå ut til flest mulig i samfunnet som vil følge debatt og nyheter om media», var budskapet fra redaksjonen.

Men et brått annonsefall fører til et driftsunderskudd i 2001 på rundt 400 000 kroner.

JOURNALISTEN 1917-2017

• Journalisten ble etablert i januar 1917 som organ for Kristiania Journalistklub, fra 1936 som blad for Norsk Presseforbund og fra 1984 som organ for Norsk Journalistlag.

• 19. desember 2014 utkom siste nummer av Journalisten på papir. I de sju siste papirutgavene så Journalisten tilbake på bladets 98-årige historie.

• Artiklene ble skrevet av daværende Journalisten-reporter Kathrine Geard, som sluttet i bladet ved årsskiftet 2014/15. I januar 2017 utgir hun og tidligere kollega Leif Gjerstad bok om Journalistens 100-årige historie.

Les tidligere publisererte saker i denne serien:

Artikkel nr. 1

Artikkel nr. 2

Artikkel nr. 3

Artikkel nr. 4

Artikkel nr. 5

Artikkel nr. 6

2002-03

Styret i Journalisten vil stramme inn og vedtar et budsjett som betyr at prosjektstillingen ryker og nettsatsingen reduseres. Redaksjonen protesterer.

Redaktør Jan Otto Hauge mener styret og eierne heller burde diskutere «hvor lenge det er fornuftig å bruke halvannen til to millioner kroner på å sende ut papirutgaven av Journalisten 20 ganger i året».

Når det viser seg at prosjektjournalisten har krav på fast jobb, fortsetter nettsatsingen likevel som før.

I mars går Hauge, som en tid har vært sjukmeldt med hjerteproblemer, av som redaktør. Avgangen kommer etter en konflikt med arbeidsgiveren der skyhøye telefonregninger og trussel om avskjed sto i sentrum.

Konflikten endte imidlertid med en avtale mellom partene som innebærer at Hauge får en sluttpakke.

Etter sommeren overtar Trygve Aas Olsen - som kom fra Dagbladet - som redaktør. Gjennom høsten jobber han og redaksjonen sammen med eksterne designere for å legge om fra tabloidavis til magasin.

I januar 2003 lanseres Journalisten i nytt format med splitter ny logo, nye spalter og kommentatorer og en generell tilpasning av innholdet. Men Språkspalta, som Lars Aarønæs har laget siden 1990, henger fortsatt med.

2006

Journalisten tildeles Fagpresseprisen. Og økte annonseinntekter på begge plattformer gir bladet et driftsoverskudd på en drøy million kroner. Året før fikk Journalisten et overskudd på om lag 600 000 kroner, etter en periode med flere vanskelige år.

– Dette reflekterer at det er stor aktivitet i mediebransjen, og viser at mobiliteten blant journalister er stor. Folk skifter jobb samtidig som det er mange nye stillinger, særlig i nye medier, uttaler redaktøren.

2007

Aas Olsen velger å gå videre til Dagens Næringsliv og Helge Øgrim ansettes som ny redaktør. Også han kommer fra Dagbladet. Øgrim vil øke aktiviteten på nettet og får opprettet en ny nettjournaliststilling. Men etter et godt første år for den nye sjefen kommer finanskrisen og et kraftig fall i annonseinntektene. Bladet går med nesten en million i underskudd i 2008.

Det påfølgende året blir enda verre med et underskudd på 1,3 millioner. Med journalistikken går det bedre. Nettrafikken øker og Bjørn Åge Mossin tildeles Fagpressens Journalistpris for 2009.

2010-11

Annonsemarkedet har tatt seg opp og Journalisten går i pluss med drøyt en kvart million. 2010 er siste år bladet kan notere et overskudd, inntil 2015.

2. januar 2011 lanserer Journalisten sin egen Ipad-utgave. Appen ble utviklet av redaksjonens egen medarbeider Espen Moe, basert på teknologien til det nederlandske selskapet Woodwing. Seinere på året vinner Journalisten Fagpressens nettpris og Helge Øgrim tildeles Fagpressens hederspris.

Også året etter vinner Journalisten nettprisen.

2014

Vedvarende svikt i annonseinntektene kombinert med en kostbar satsing på utvikling av nettjenesten Pressekontakten har påført bladet underskudd flere år på rad. Styret beslutter å trappe ned antall papirutgaver til 15 og budsjetterer med underskudd i 2014.

Det iverksettes en omfattende spareprosess. Tre medarbeidere, Kathrine Geard, Birgit Dannenberg og Leif Gjerstad, takker ja til sluttpakke og Avtalefestet førtidspensjon (AFP). Den nye staben består fra årsskiftet av fire redaksjonelle årsverk og 1,4 kontoransatte.

Journalisten ble tildelt Fagpresseprisen i 2006. F.v. Terje Olsson, Kathrine Geard, Trygve Aas Olsen, Elsebeth Frey, Espen Moe og Bjørn Åge Mossin.
Journalisten ble tildelt Fagpresseprisen i 2006. F.v. Terje Olsson, Kathrine Geard, Trygve Aas Olsen, Elsebeth Frey, Espen Moe og Bjørn Åge Mossin.

2015-16

Etter nedleggelsen av papirutgaven fortsetter Journalistens nettavis å dekke mediebransjen, presseetikken og journalistikkens utvikling. Dekning av leserflukt fra papiravisene, annonsesvikt og nedbemanning har preget hverdagen i Journalistens redaksjon de siste årene. Samtidig skjer mye spennende  - ikke minst på det digitale området.

Økende trafikktall for nettavisen - til tross for en skjerpet konkurransesituasjon - viser at fagbladet har en trofast leserskare. Fra tid til annen går enkelte saker såkalt viralt, ved at de blir fanget opp av andre medier og dermed får et bredere publikum.

2016 medfører nok en nedbemanning, ved at kontorleder Paola Telesca Thoner forlater Journalisten med sluttpakke. En viktig del av hennes ansvarsområde, annonsesalget, overføres til det eksterne selskapet Salgsfabrikken. Sommeren 2016 fratrer Helge Øgrim som redaktør i Journalisten. Martin Huseby Jensen konstitueres i stillingen.

Ved inngangen til jubileumsåret 2017 er Journalistens økonomi stabilisert, med et lite overskudd i 2015 og trolig et enda bedre resultat i 2016.

Journalistens ansatte følger Journalistens generalforsamling, der det blirvedtatt at papirutgaven skal legges ned fra 1. januar 2015.
Journalistens ansatte følger Journalistens generalforsamling, der det blir
vedtatt at papirutgaven skal legges ned fra 1. januar 2015.
Powered by Labrador CMS