Schibsted-utbytte provoserer ansatte
Schibsted oppnådde et rekordresultat i 2003. Men de ansatte i Aftenposten tar avstand fra at konsernstyret i overskuddsrusen vedtok å øke utbyttet med 50 prosent.
Schibsted-konsernet offentliggjorde torsdag ettermiddag sitt beste driftsresultat noensinne, 779 millioner kroner. Det er 130 millioner kroner bedre enn i 2002. I forkant av pressekonferansen vedtok konsernstyret, mot stemmene til de ansattes representanter, å gi eierne et utbytte på tre kroner per aksje. Tilsammen vil styret gi eierne et utbytte på 208 millioner kroner. Dette representerer en økning hele 50 prosent, sammenliknet med året før. Både i 2002 og 2001 fikk eierne et utbytte på to kroner.
- Uklokt, provoserende og unødvendig grådig, mener de seks klubbene i Aftenposten.
De konstaterer at de aksjonærvalgte styremedlemmene i Schibsted valgte å overkjøre de ansattes representanter og deres råd om å vise varsomhet.
Ansatte nedstemt
Mindretallet i konsernstyret, de fire ansatterepresentantene, gikk imot administrasjonens forslag om øke utbyttet så kraftig. De mente at en utbyttevekst på 50 prosent, til tross for det gode konsernregnskapet, vil oppfattes som en provokasjon i en tid da både Aftenposten og Svenska Dagbladet skal gjennom nye omfattende sparetiltak og nedbemanning.
Reaksjonene i Aftenposten lot da heller ikke vente på seg. Klubbene sendte ut den reneste avskyresolusjon i etterkant av resultatpresentasjonen.
- Vi har arbeidet hardt i fem vanskelige år for å sikre arbeidsplassene og oppnå lønnsomhet for eierne, i en tid med fallende annonseinntekter. Det er svært provoserende at de aksjonærvalgte styrerepresentantene velger å presse gjennom en så kraftig økning av eiernes utbytte, i en situasjon hvor de som skaper inntektene lever i stor usikkerhet om arbeidsplassene sine. Dette er provoserende og vitner om manglende respekt for de ansatte, sier Håkon Letvik, leder av Aftenpostens Redaksjonsklubb.
- Feil utbyttepolitikk
I uttalelsen peker klubbene på at spranget på 50 prosent er i strid med konsernets vedtatte politikk om en jevn utbyttevekst.
- Men er det ikke rimelig at eierne får glede av et slik rekordresultat?
- Jo, men et hopp på 50 prosent er provoserende i en tid da Aftenposten sliter med å få endene til å møtes. Vi får stadig høre hvor dårlig det går, og innprentes at vi må vise måtehold og arbeide hardere. Det samsvarer dårlig med en slik utbyttepolitikk. Dette er uklokt, svarer Letvik.
Klubbene skriver at styreflertallets holdning vil kunne svekke den innsatsvilje som er nødvendig for å sikre Aftenpostens framtid. Videre argumenterer klubbene med at utbyttefesten kan undergrave argumentene for å beholde momsfritaket for aviser.
«Det er lite klokt av Schibsted å utfordre det politiske miljøet ved at eierne fremstår som grådige og opptatt av å maksimere egne verdier», heter det.
Aftenposten sliter
Schibsted-konsernets samlede driftsinntekter økte fra 7,9 til 8,5 milliarder kroner. Etter drift, finansposter og andre elementer ga dette et årsresultat før skatt på 681 millioner kroner, opp fra 271 millioner i 2002. Etter skatt er resultatet på 484 millioner kroner (156 millioner).
For Aftenposten er ikke tallene like lystelige. Avisen sliter fortsatt med annonseinntektene, og i tillegg falt opplaget markant i 2003. Driftsoverskuddet endte på 15 millioner kroner, mot 99 millioner året før. Antall årsverk ble redusert med 64,5 i løpet av året, og nye kutt står for døren.
- Det er fortsatt behov for betydelige besparelser og omfattende nye tiltak på kostnads- og inntektssiden utover de eksisterende programmene, slo konsernsjef Kjell Aamot fast under presentasjonen av 2003-resultatet.
Da er det en mindre trøst at Aftenposten Multimedia gikk med to millioner kroner pluss på driften i fjor. Aftenposten-konsernet fikk et resultat på driften på 66 millioner kroner, ned fra 103 millioner året før. Avis1 trekker resultatet ytterligere ned med 12 millioner kroner.
VG i farta
Til tross for opplagsnedgangen på drøyt 10.000 i 2003 fortsetter VG å imponere økonomisk. Norges største avis økte sitt driftsresultat fra 270 millioner i 2002 til 355 millioner i fjor, og også VG Nett tjener nå gode penger (12 prosent driftsmargin).
Også Svenska Dagbladet er kommet på plussiden for første gang på ti år, med 12 millioner svenske kroner i overskudd på driften. Det er det beste driftsresultatet avisen har opplevd. Aftonbladet fikk sitt beste årsresultat noensinne, og økte driftsoverskuddet fra 164 millioner til 211 millioner svenske kroner fra 2002 til 2003.
