Amedias raushet må ikke bli hvilepute

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Onsdag slapp Amedia den store nyheten om at de fra høsten av vil gi alle mellom 15 og 20 år fri tilgang til alt innhold i konsernets aviser.

I begrunnelsen sier konsernet at «målet med initiativet er å gjøre det enklere for unge å forstå samfunnet, ta informerte valg, bruke stemmeretten sin og delta i demokratiet – noe som er helt avgjørende for utviklingen av Norge».

Mye står på spill

Vi deler den oppfatningen, og mener enda mer står på spill. Dersom mediene ikke lykkes med å få flere unge til å bruke de redaktørstyrte mediene, er det en trussel mot vårt demokrati og evnen til å opprettholde den motstandskraften vi har i befolkningen i dag. Medienes grunnleggende rolle i et demokrati er senest understreket i Totalberedskapsmeldingen, som Stortinget behandlet i går. 

Og det mangler ikke på blinkende varsellamper. Undersøkelser viser at unge har lavere demokratiforståelse og deltakelse enn tidligere. Samtidig er det “hjemme alene fest” for de sosiale mediene. Her kan avsenderne boltre seg fritt uten krav til faktasjekk, eller kontroll av ren desinformasjon. Og i takt med populariteten renner annonsekronene inn – på bekostning av redaktørstyrte medier. Det er behov for en styrket mediepolitikk. 

Alvoret ble også godt beskrevet da Medietilsynet denne uken presenterte sin rapport om brukermangfold. Den viser at:

• Halvparten av unge (16-24) besøker ikke redaktørstyrte medier daglig.
• De får sine nyheter i hovedsak via sosiale medier.
• Andelen som ikke brukte tradisjonelle plattformer for å få med seg nyheter, økte fra 18 prosent i 2022, til 27 prosent i 2024. Økningen er størst blant dem under 24 år.

Med støtte i rapporten uttrykte Medietilsynets direktør, Mari Velsand, at det kan bli en utfordring for de redaktørstyrte mediene å bygge en direkterelasjon til unge brukere.

Hun pekte igjen på behovet for å få til en finansieringsordning gjennom mediestøtten som sikrer unge tilgang til redaktørstyrt innhold. Det synet deler NJ og heldigvis et flertall på Stortinget. Derfor må et prisverdig initiativ fra Amedia ikke føre til at arbeidet med å finne en langsiktig politisk løsning, og tilstrekkelig med midler, stoppe opp.

Trenger langsiktighet

For det gir ikke langsiktighet at enkeltkonsern, eller mediehus med hjelp fra eksterne bidragsytere, bidrar til subsidiert tilgang i en periode. En slik ordning må være varig, forutsigbar og det må ikke være slik at man er avhengig av en rik eier, eller velgjører for å kunne gi et slikt tilbud. Det kan i seg selv bidra til ubalanse i det norske mediemangfoldet.

Vi må i stedet få til en ordning som gjør at alle kan konkurrere, og at eierskap ikke er avgjørende for hvem som kan gi et slikt tilbud til de unge. Målet må jo være at de unge får innhold fra flere aktører med ulike perspektiver og vinklinger. Selve forutsetningen for å kunne ta informerte valg.

NJ har derfor foreslått å øke innovasjonsstøtten til medier med 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett, og at økningen skal være øremerket prosjekter rettet mot unge.

Da landsmøtet til Norsk Journalistlag i 2023 vedtok å gjøre subsidiert tilgang til redaktørstyrt innhold til en kampsak og som del av mediestøtteordningen, var mottakelsen lunken både politisk og i deler av bransjen. Etter hvert er skepsisen borte, flere politiske partier har dette som del av sine program, og initiativet får støtte både fra forskere, utdanningssektoren m.fl. Bakgrunnen er at alle ser det samme: vi er i en urolig tid hvor krefter forsøker å utfordre våre verdier og vårt demokrati. 

Skal vi bygge motstandskraft er det helt sentralt at alle, og særlig de unge, får et naturlig forhold til redaktørstyrte medier alt i skolealder.

Vil gi viktig kunnskap

Vi heier på alle gode initiativ som støtter oppunder målet om at flere unge skal bruke redaktørstyrte medier. Fædrelandsvennen sitt ungprosjekt er et slikt eksempel. 

Amedia sitt initiativ vil kunne gi viktig kunnskap om ungdommens bruk. Forutsatt at ungdommen tar det i bruk. Tilgang i seg selv løser ikke utfordringene med å nå unge. Mediene må også være villige til å bruke ressurser for å lage relevant innhold som treffer de unge på arenaer og plattformer de er på. Skal mediene ha kapasitet til å gjøre det, må det ligge en forutsigbar finansiering i bunn gjennom statlige støtteordninger. Det er også en forutsetning for å opprettholde det brede mediemangfoldet i Norge. 

Dette kan løses innenfor rammene av dagens støtteordninger, i tråd med NJ sitt forslag. Nå gjenstår det bare å gjøre politiske visjoner til handling. Første mulighet for kulturminister Lubna Jaffery er revidert nasjonalbudsjett som straks legges frem. 

For det haster.

LES OGSÅ:

Amedia gir 400.000 unge gratis tilgang til sine aviser