– Det er en av de viktigste politiske dagene, men vi vet lite på forhånd. Samtidig er den informasjonen vi får styrt fra regjeringen, som pøser ut pressemeldinger med sine gladnyheter. Så dette er en veldig krevende øvelse, sier Eilertsen.
På forhånd
Siden det er umulig å få lest hele budsjettet den dagen, har BT bestemt på forhånd hva de skal se etter. Makroperspektivet med stikkord som oljeformuen og politisk handlingsrom er obligatorisk.
– Ellers var det naturlig at vi denne gangen sammenliknet budsjettet med løftene som ble gitt på Soria Moria. Vi kunne ta for oss punkt for punkt og se hvor langt de var kommet.
Før og etter
Leder for samfunnsavdelingen i VG, Bård Gultvedt, deler dekningen av statsbudsjettet i to: Før og etter offentliggjøringen.
– Målet vårt er å få ut mest mulig før budsjettet legges fram, og helst det statsråden ikke vil lekke. Det som kan være negativt for regjeringen. Et eksempel på det er oppslaget om at det ikke blir noe av frukt og grønt i skolen, sier Gultvedt.
Han er også fornøyd med at VG kunne legge fram store deler av veipakka på forhånd.
To viktige ting
Foruten analysen på kommentarplass, la VG vekt på to ting på selve dagen: Hva slags utslag budsjettet gir folk flest og å finne den store politiske saken.
– Det siste var vanskelig i år. Vi landet på saken om at det fortsatt vil være pengekrise for sykehusene.
VG hadde ytterligere to saker på reportasjeplass. En om bilavgiften og en om seksåringen Thomas og hans andel av oljefondet. Et innslag avisa har hatt hvert år siden gutten ble født.
Bergens Tidende styrte unna lommeboka til folk flest denne gangen.
– Nei, det har vi omtrent ikke hatt noe om i år. En viktig grunn til at det ble droppet det var at skattelistene – måtte det aldri skje igjen – kom samme dag, sier Eilertsen.
Lettere før
Hun tror også det er blitt vanskeligere for misfornøyde å slippe til.
– Nå hagler det e-post inn fra organisasjonene og vi kan ikke forholde oss til alt. I år var det først og fremst én gjeng vi hørte på – forskerne – som det var reelt viktig å skrive om, sier Eilertsen.
Gultvedt har samme erfaring.
– Vi mottar ekstremt mange pressemeldinger den dagen. Kun få av dem ender på trykk, men noen har interessante ting å si som det er viktig å få fram. Vi må skrive om kritikk mot budsjettet, ellers hadde vi ikke gjort jobben vår, sier Gultvedt, som imidlertid er enig i at substans er et nøkkelord i denne sammenhengen.
– Der har vi en jobb å gjøre. Vi må sile ut dem som virkelig har grunn til å klage.
– Gir VGs dekning et godt helhetsinntrykk?
– Det er umulig å gi et helhetlig bilde over åtte sider, statsbudsjettet er et omfattende dokument. Men vi kan sikkert bli flinkere til å oppgi flere nøkkeltall.
Rettferdig bilde
– Gir avisa et rettferdig bilde av det budsjettet inneholder, når enkeltsaker får så stor plass?
– I sum mener jeg det vi skrev før og etter framleggelsen har fått fram det viktigste i statsbudsjettet på en bra måte. Men vi må gjøre et utvalg. Det er det statsråder og andre kanskje ikke skjønner. Journalistikk betyr å prioritere det vi mener er viktig.
– Men har mediene et ansvar for å yte budsjettet rettferdighet?
– Vi har et ansvar for å fortelle folk hva budsjettet betyr for dem.
Dragkamp
Leder for økonomiredaksjonen i NRK, Steinar Mediaas, synes kringkastingen fikk til en god dekning.
– Vi satset mye og er godt fornøyd med resultatet Det ble brukt mange ressurser på å få fram de viktige sakene. Jeg synes vi fikk presentert helheten i budsjettet, den politiske dragkampen som ligger i det, og de dilemmaene som denne rødgrønne regjeringen står overfor, sier Mediaas.
– Trenger budsjettjournalistikken fornyelse?
– Det er selvfølgelig alltid en fare for at dekningen blir for repetetiv, at vi gjentar vinklingene fra året før. Men det store dilemmaet ved budsjettene i Norge er jo at man ikke skiller mellom investerte kroner og forbrukte kroner. Det er en svakhet, sier Mediaas, og viser til at vi ikke skal lenger enn til våre naboland før dette blir gjort.
