Slakter Klassekampens forståelse av statistikk

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Klassekampen skriver denne uken at 1 av 3 unge menn vil bestemme hjemme og sjefe over kona, og intervjuer tre norske gutter om saken. Problemet er bare at ingen nordmenn har medvirket i undersøkelsen som avisen viser til.

– Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn, sier Wollebæk.

Land Norge ikke kan sammenlignes med

Undersøkelsen er gjort av Kings College i London, men Norge er ikke blant landene som har medvirket. Det har derimot land som Indonesia, Malaysia, India og Sør-Afrika. 

– 20 prosent, uansett alder og kjønn, er enige i påstanden globalt, men dette gjennomsnittet trekkes voldsomt opp av de fire landene, som Norge har minimalt til felles med. 

Tallene fra europeiske land er noe helt annet. 

– Der er bare åtte prosent enige, og i Sverige bare fire prosent, i hele befolkningen. Kanskje ligger andelen unge svenske menn da på rundt seks prosent, om vi forutsetter samme overrepresentasjon, noe som slett ikke er sikkert, sier forskeren. 

Andelen lik hos de eldre

Wollebæk mener at Klassekampen også gir et feilaktig bilde av unge menns holdninger. 

I den aktuelle undersøkelsen er ingen 17-åringer spurt. De «unge mennene» er 30 år og yngre. Ser man på den eldre aldersgruppen, opp mot 45 år, skiller resultatene bare to prosentpoeng.

– Dette er praktisk talt samme andel, sier han. 

Blant kvinnene er 18 prosent enige i at kvinner alltid bør adlyde mannen. 

– Da har vi reist rimelig langt fra premisset i denne artikkelen. Jeg synes Klassekampen bør vurdere å beklage og avpublisere, sier forskeren. 

Institutt for samfunnsforskning, som Wollebæk arbeider hos, gjør selv undersøkelser blant nordmenn og holdninger til likestilling. 

Har lagt inn rettelse og endret ingress

Redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal sier at hun prinsipielt er imot å avpublisere saker, men påpeker at de har lagt inn en presisering og rettelse. 

– Vi er enige i at inngangen gir et feilaktig bilde, når noen av premissene i undersøkelsen ikke er med. I ettertid ser vi at det var dumt, derfor har vi lagt inn en rettelse, som vi også trykker i avisen. Men dette var ikke verdens største sak for oss. 

– Men dette var jo forsidesaken deres tirsdag? 

– Ja, det er en sak i avisen. Det var en lettbent anledning til å snakke med folk, og de guttene vi har snakket med, sier bare fornuftige ting.

– Har dere fått noen reaksjoner fra de, eller foreldrene deres?

– Nei. 

I Klassekampens nettversjon av saken står det nå: «I første versjon av denne saken gikk det ikke tydelig fram av undersøkelsen ikke inkluderer Norge, og heller ikke at det under snittberegningen ligger store skiller mellom land og verdensdeler. Det er presisert i saken nå».