Kan en måle redaksjonell kvalitet? Det er et omdiskutert spørsmål i redaksjonelle miljøer. Institutt for Journalistikk tok utfordringen gjennom prosjektet Redaksjonell kvalitet, der Østlandets Blad (ØB) er første pilotavis. Her besto kvalitetsmålingen av:
• Måling av feil i manus og i trykte saker i en konstruert avisuke.
• Profilanalyse over to konstruerte avisuker, der en registrerer artikkelstørrelse, sjanger, sakens tema, når hendelsen skjedde, hvilket geografisk området saken handler om, hvem som har laget saken og hvilken avdeling.
Videre ser en på presentasjonsspensten: Hvor mange innganger i saken som trekker leseren til stoffet, størrelse på bilde og tekst, antall bilder og samspill mellom illustrasjon og tittel/ingress.
For synlige kilder har en telt hovedkilde og bikilders kjønn og alder, målt hvor mye kilden får uttale seg og registrert hovedperson, der den er forskjellig fra hovedkilden.
• Anonym spørreundersøkelse i redaksjonen. Spørsmål om avisas innhold, integritet og samfunnsoppdrag, om ledelsen, miljøet, avdelingens og egen innsats.
• Innhenting av informasjon om produkt og organisasjon.
I mars begynte prosjektet. 20. oktober presenterte prosjektleder og fagmedarbeider på IJ, Ragnhild Kr. Olsen, funnene i redaksjonen.
– Nå tar vi for oss konkrete tiltak og smådeler av prosjektet. Etter hvert som prosjektet skrider frem og Ragnhild Olsen får kvalitetssikret det, så håper vi å få verktøy som vi kan bruke for å sikre redaksjonell kvalitet, sier ansvarlig redaktør Siri Zachariassen i ØB.
Fotografene skårer høyt
Det er ikke mye å gripe tak i fra prosjektet for fotosjef Bjørn V. Sandness.
Avisa har gode bilder på trykk, mener de redaksjonelle ansatte i ØB. Kulturdekning, gode bilder på trykk og gode featuresaker vurderte de høyt på kvalitetsrangeringen.
Lokalavisa har 37 redaksjonelt ansatte, hvorav fire fotografer. Den ene av disse har 80 prosent stilling. Selv synes de fire at de holder hodet kaldt når det koker, når deadline, jobber effektivt og får god dialog med dem de tar bilder av.
– Vi trives på jobb. Tross alt som har vært de senere månedene, så har ØB en miljøfaktor som er høy, sier fotosjefen.
Mer Vestby-stoff
Et funn i Redaksjonell kvalitet er at bare ti prosent av lokalstoffet handler om Vestby, en av fem kommuner som avisa dekker.
Det var et ventet funn, og Anne Rodvang har allerede fått ansvaret for å dekke kommunen. Hun vil opparbeide tillit hos Vestby-leserne. Hver dag skal de finne lokalt stoff i avisa, om så bare en liten sak. At hun konkurrerer med Moss Avis i området gir henne en ekstra drive.
– Det er mye dynamikk i kommunen. Dessuten finnes det mange foreninger som er frittalende. Det er en interessant kommune å dekke, sier den tidligere kulturjournalisten.
Kommaskolen
Kommaskolen er et tiltak redaktør Siri Zachariassen har igangsatt. Feilmålingen viste at halvparten av alle feil var tegnsettingsfeil.
Vaktsjef Stig Peersen samler eksempler. Disse skal, sammen med kommareglene, legges ut på intranettet.
– Ja, man kan måle redaksjonell kvalitet. I hvert fall ut fra feil. Om leseren har nytte av avisa, se – det blir mer subjektivt, mener Peerson.
Han kan si seg fornøyd på deskens vegne: Ni prosent av feilene ble påført der, mens journalistene laget 86 prosent av dem.
Mer lokalstoff
Saker som ikke har tilknytning til Follo tok nesten like mye plass i avisa som den mest omskrevne kommunen, Ski.
– Vi har som mål å halvere saker som ikke er fra Follo. Spalten «Sakset» er allerede tatt ut av avisa. Vi skal lage lokale innganger på byråstoff. Dessuten skal vi ha superlokale saker hver dag fra alle fem kommunene. Det er allerede satt i system, og er morgenvaktens ansvar, forteller intern prosjektleder Carine Johansen.
– Vi vil også skrive mer om unge voksne, 18–30 år, og har tenkt at dem finner vi blant annet på Universitetet i Ås, fortsetter Johansen.
Hva de skal gjøre med lav dekning av eldre over 65 år og for å øke antall kvinnelige kilder over dagens 33 prosent, er for tidlig å si.
– Nyheten er kongen
Nyhetsredaktør Alexander Øystå synes kildemålingene er nyttige, men mener ØB ikke kan tenke statistikk når de skal finne kilder:
– Vi må jakte på de gode nyhetene. Nyheten er kongen, og alt annet er underordnet, sier han.
– Vi har fått et bilde av virkeligheten og hva vi mener om oss selv. Viktige deler er tallfestet og ledelsen får noen rettesnorer. Resultatene kan vi bruke som deler av faktagrunnlaget når vi styrer.
I november skal nyhetsredaktøren ha møte om funnene med avdelingslederne, og så skal hver avdeling jobbe videre med hovedutfordringene.
Spent på neste måling
Ennå er det for tidlig å si hvilke tiltak en del av funnene vil utløse. For eksempel hva man vil gjøre i forhold til at ØB har 77 prosent null- eller énkildesaker.
– Det er utopisk å tro at målingen blir fullstendig og uttømmende, for kvalitetsbegrepet er subjektivt. Men vi kan måle noen elementer. Ennå vet vi ikke om verktøyene er gode nok, men jeg er opptatt av at rapporten skal brukes. Når vi måler om igjen til våren kan vi se om vi har bedret oss på svake punkter og opprettholdt områder vi er gode på, sier Carine Johansen.
