Etter fem år som alternativ og konstant omstridt nettavis er Resett lagt ned.
Etter fem år som alternativ og konstant omstridt nettavis er Resett lagt ned.

Slik minnes de Resett: – Takk for nøyaktig ingenting av det du ga

Deler minner på sosiale medier.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Etter fem års eksistens er det over og ut for Resett, meldte de selv i går, onsdag.

Nettavisa, startet av Helge Lurås og flere profilerte investorer i 2017, melder oppbud etter at de ikke klarte å rekruttere en ny ansvarlig redaktør.

Etter at samarbeidet mellom Lurås og styret skar seg, og Lurås ble avskjediget i juni, har Maria Zähler vært midlertidig ansvarlig redaktør.

Nettavisa skapte tidlig kontroverser med omtale av Trine Skei Grandes «kornåkerhistorie», og skapte ofte både hoderysting og skarp kritikk for sine vinklinger og hvilke kommentarer som slapp gjennom i kommentarfeltene.

Halleluja-stemning

Etter at nyheten om Resetts oppbud var ute, har pressefolk og andre flittig delt minner fra de siste fem årene - og tanker om veien videre:

– Det er ikkje ofte mediemangfaldet blir større av at nokon legg ned, men slik er det med Resett. Vonleg kan fleire orke å ytre seg friare når Resett forsvinn (og så får vi sikkert noko anna herk i staden). Eg har sjølv vore omtalt der nokre titals gongar. Like dritt kvar gong, skriver BTs kulturredaktør Jens Kihl på Twitter.

– Halleluja, begynner Dagbladets Sondre Hansmark i en kommentar i avisa.

– Den såkalte redaksjonen på bloggen har forsøkt å dyrke en såkalt journalistikk som skal være et alternativ til de tradisjonelle mediene, og skrive om det andre medier ofte ikke gjør. Det kan jo høres forlokkende ut, men bidragene til journalistikken og folkeopplysningen har vært få, skriver Hansmark.

Resett-styret skrev selv onsdag at «ytringsfriheten og demokratiet, som allerede er under sterkt press i Norge, blir en stemme fattigere».

Den bekymringen deler ikke Kjersti Løken Stavrum, som ledet Ytringsfrihetskommisjonen:

– Min oppfatning er at det var ikke et marked for Resett, og deres redaksjonelle profil, sier hun til Dagsavisen.

Belastende omtale

– Jeg vet mye om hvor mange mennesker som fikk enorme belastninger på grunn av Resett-prosjektet. Nå er nettsiden heldigvis vekk. Men, fremdeles og til evig tid ligger blogg-innleggene ute på nett, fulle av personangrep, løgner og annet tullball. Så i all fremtid, hva enn Lurås prøver seg på, husk dette: [Han] står inne for alt, skriver forfatter og spaltist Linn Stalsberg på Facebook.

Forfatter og dokumentarist Christina Quintano skriver om konsekvenser av å bli omtalt i Resett-spaltene og kommentarfeltene i et Facebook-innlegg.

– Joda, både Nettavisen, NRK, TV2, Dagbladet og Utrops kommentarfelt har vært tunge å bære, men når det er fest på Resett, og det ikke er noen voksne hjemme, når hatmeldingene helt nye høyder. Det er godt å se at Resett har gått og lagt seg i dag!, skriver Quintano.

– Snakkes aldri

Resett var alltid Steve Bannon-cosplay for et knippe norske rikinger, skriver Filter-redaktør Harald Klungtveit:

– Den eneste arven etter Resett er at stanken av brun gjørme vil følge alle involverte i veldig mange år framover. Forhåpentligvis gjør det terskelen litt høyere for andre pengefolk som flørter med tanken på å bygge en plattform for trumpisme i Norge, skriver Klungtveit på Twitter.

– Takk for nøyaktig ingenting av det du ga, Resett, ditt uredelige, inkompetente, selvhevdende, nærtagende, rasisme-fasiliterende, hat-inkuberende, ytringsroms-kvelende, manifest-tangerende danglebær av en sinnablogg plassert i origo av norsk internetts baknavle. Snakkes aldri, skriver forfatter og kritiker Christopher Pahle, som tidligere har kritisert Resett på Debatten.

– Har du Resett på maken. Ytre høyre må nå tenne gubbelys og ta til gatene, skriver presseveteran (og Journalisten-quizmester) Tom Stalsberg.

Powered by Labrador CMS