Visst er utsikten ned til Mírtos-stranda smellvakker. Her kunne man stått og glant en måned.
Men jeg har betalt 5000 kroner for å bli med Star Tour på visningstur til deres nye sommernyhet, Kefalonia. For at det skal bli økonomisk interessant må jeg lage reportasjer og bilder til flere av de publikasjonene jeg som frilanser selger saker til. I underkant av en million nordmenn reiser til Hellas hvert år, og jeg vet at dette landet er interessant blant leserne av reisestoff. Jeg skyter bildene jeg trenger før bussen med journalister kjører videre til neste attraksjon.
Det er problematisk at leserne kan tro at journalister skriver pent om Star Tours nye sommerdestinasjon fordi de reiser gratis. Men mange publikasjoner har ikke anledning til å bli med på dyre reiser. Ved siden av rene reiseutgifter, skal journalisten ha lønn, overtid og kosttillegg. Dermed blir det omtrent kun VG og de mest feterte frilanserne – som får honorarer av de rikeste publikasjonene som har penger nok til å gjøre denne typen reiser. At de med mindre penger ikke får tilgang til det samme materialet og de samme kildene som de som har god økonomi, bidrar til en ensartet presse. Det blir et demokratisk problem. Derfor er presseturene med kostprisede billetter, og gratis reise, et bidrag som gjør at små redaksjoner kan lage spennende saker. Jeg tror små redaksjoner har like mye integritet som Eivind Pedersen i Dagbladet, som sier han har bedt informasjons- og turistsjefene om å sende regninga til avisa.
Den farlige situasjonen som oppstår idet leserne har grunn til å tro at journalisten er bestukket med vin, sol og bespisning – og ikke minst den ubehagelige situasjonen som oppstår når en operatør ønsker å bestemme hva slags reportasjer som skal komme ut, kan løses. Det nye forslaget til tekstreklameplakat er velkommen i min skrivestue. Instruksen er at det skal opplyses om hvem som har vært med å betale for gjennomføringa av artikkelen. Dette er en praksis som brukes i Storbritannia. Alternativet er nulltoleranse i forhold til denne type sponsing.
Journalistens tendensiøse dekning er nesten like problematisk for meg som en Star Tour-betalt billett er for Journalisten. Her brukes Mírtos-stranda som oppslagsbilde og et foto tatt av Dagbladets journalist Eivind Pedersens kolleger som drikker vin på stranda på Mauritius. Jeg antar at han tok seg en pause i spisingen/drikkingen for å ta et morobilde av jentene. Ja visst spises det på pressereiser. Og her drikkes vin, slik man også gjør hjemme på pressetreff. Jeg ser at syndervinklingen er deilig pirrende: her er småforbudt vin og skandaløst lekre strender. Her ser det ut som om det eneste journalistene tar seg til er å skåle muntert med Pedersen for så reise hjem for å skryte av Star Tours anlegg og legge til rette for annonseavdelingen. Men journalistenes eget fagblad har ikke lyktes med å balansere og nyansere problemstillingen Hva med å spørre hva som skjer den dagen når kun VG har saker fra Kefalonia og Mauritius? Eller sjekke med frilanserne hvor mye stoff de får igjen etter en reise: jeg har enda til gode å se en frilanser som ikke sørger for et vinterforråd av bilder og tekst etter en uke hvor som helst i verden. Christine Baglos fine reisespalter er gode eksempler på dette.
Mens jeg er inne på uheldige koblinger mellom kilde, presse og reiseliv, vil jeg anbefale Journalisten å ta en titt på damebladenes imbesile dekning av kosmetikkmarkedet. På redaksjonell plass påstår de at leppestifter kan øke leppevolumet og at kremer kan fjerne rynker (jenter, en sjekketelefon til Rikshospitalets hudavdeling avkrefter påstanden). Eller på den mer alvorlige situasjonen som oppstår når funksjonærer i stats- og kommuneforvaltning tillater seg å reise for flere hundretusener kroner slik seksjonssjef Therese Johnsen og hennes overordnede Bjarne Mørk-Eidem i Riksrevisjonen har gjort på sine studieturer til Oseania.
I skrivende stund har jeg levert to saker til to publikasjoner, de som har råd til å betale honorarene jeg krever for å få fortjeneste. Til tross for at jeg synes at utsikten ned til stranda og det Joniske hav var vidunderlig, til tross for at jeg nok drakk noen glass robólavin, til tross for at det nok ser litt ekstravagant ut å være på en slik strand midt i kontortida.
