– Tenk pensjon
Har du tjenestepensjon? Da er det på høy tid å sjekke at ikke arbeidsgiveren din er i ferd med å gå over til et billigere og dårligere tilbud, er rådet fra NJs pensjonsgeneral Sven Arne Buggeland. En ny lov åpner for at bedriftene kan gjøre nettopp det.
Men den nye Lov om innskuddspensjon, som ble innført 1. januar 2001, gjør det også lettere å etablere pensjonsordninger i mindre ressurssterke bedrifter. Journalister bør derfor kjenne sin besøkelsestid, enten man har pensjonsordning eller ikke, mener NJ.
– Det er for seint å tenke på pensjon den dagen redaktøren skal takke deg av med blomster og skrivebordet ryddes.
– Mange har overdrevne forventninger til folketrygden, som sikrer en pensjon på om lag 50 prosent av en middels inntekt på 300.000 kroner og betydelig mindre for dem med høyere inntekter. Dårlig råd kan knekke drømmen om det gode liv og svekke muligheten til å kjøpe hjelp og pleie i alderdommen. Derfor er tjenestepensjon avgjørende for lommeboken som pensjonist, sier landsstyremedlem Sven Arne Buggeland – som har deltatt i NJs pensjonsutvalg og er hovedansvarlig for informasjonen som nå sendes ut.
Mange uten
Bedrifter med pensjonsavtale fra før har hatt to år på seg til å avgjøre om de skal beholde det gamle systemet eller gå over på den rimeligere ordningen med innskuddspensjon. NJ og Mediebedriftenes Landsforening avtalte i vårens tariffoppgjør at tillitsvalgte og ledelsen i bedriftene skal drøfte lokale pensjons- og forsikringsordninger innen utløpet av 2002.
Problemet er imidlertid at nær én million arbeidstakere i Norge ikke har tjenestepensjon. Det gjelder også mange journalister, men NJ har foreløpig ingen oversikt over antallet.
Ulik situasjon
Utgangspunktet for arbeidstakerne er altså forskjellig. De gamle pensjonsordningene er basert på Lov om foretakspensjon: Arbeidsgiveren betaler inn en premie som sikrer at de ansattes pensjon utgjør en viss andel, mest vanlig 66 prosent, av lønna ved nådd pensjonsalder. Pensjonens størrelse er dermed kjent. Denne ordningen er kostbar for arbeidsgiverne.
Det er NHO som har presset fram den rimeligere varianten, gjennom Lov om innskuddspensjon. Loven innebærer at arbeidsgiveren skyter inn penger på den enkelte ansattes pensjonskonto. Utbetalingene fra 67 år vil avhenge av innskuddet og hvilken avkastning som er oppnådd på kapitalen. Det gjør at pensjonens størrelse er ukjent, men den vil normalt bli dårligere enn ytelsespensjon.
Roper alarm
Innen utløpet av 2002 må hver bedrift velge om deres ordning skal videreføres innen Lov om foretakspensjon eller endres for å komme under Lov om innskuddspensjon.
– De som har pensjonsordning bør forsvare dagens ordning, slik at bedriften ikke går over på den billigere og dårligere innskuddsbaserte pensjonen. De som ikke har pensjonsordning bør først forsøke å få på plass en ytelsesbasert ordning. En «svak» ytelsesordning på 60 prosent er bedre enn en innskuddsordning, og blir ikke særlig dyrere for bedriften. Hvis ikke det går, kan det være greit for mindre lønnsomme bedrifter å forhandle fram en avtale om innskuddsbasert pensjon. Om nødvendig ved at de ansatte avstår fra lønnstillegg for å fase inn ordningen over et par år, sier Buggeland.
