Vil være TV 2s fri­hets­je­ger

– For to uker si­den kun­ne du jub­le over Skup-pris, og for ett år si­den fikk Con­nie Bentz­rud og du Kulturdepartementets Men­nes­ke­ret­tig­hets­pris for over 200 re­por­ta­sjer og ny­hets­inn­slag på TV 2 om over­grep av uli­ke slag over­for barn. Hva be­tyr sli­ke pri­ser for deg?

– Det er jo en aner­kjen­nel­se av det ar­bei­det du har gjort, det vi­ser at du gjør noe rik­tig. Så ja, det fø­les vel­dig godt, selv om tan­ken på pri­ser ikke er til stede mens du job­ber. Da er driv­kraf­ten hel­ler å kun­ne bru­ke jour­na­li­stik­ken til å for­sva­re de sva­kes­te i sam­fun­net. Den­ne hold­nin­gen har lig­get i rygg­mar­gen min si­den jeg be­gyn­te som jour­na­list.

– Da vi to ble kjent med hver­and­re, seint på 1980-tal­let, var du re­dak­tør i nær­ra­dio­sta­sjo­nen Ra­dio Oslo. Der­et­ter ble det fire år i Øst­len­din­gen og et kort mel­lom­spill i NRK, før du kom til TV 2 i 1995. Og der er du blitt si­den?

– For meg har TV 2 vært en fan­tas­tisk ar­beids­plass. Jeg har all­tid likt TV 2-ny­he­te­nes pro­fil bed­re enn den til NRK. Vi for­tel­ler i stør­re grad ne­den­fra, og en av mine styr­ker har nok all­tid vært at jeg kan snak­ke med folk.

Jeg plei­er ofte å om­ta­le oss som «Nor­ges fri­hets­je­ge­re». Og som ny­hets­for­mid­ler er det in­gen tvil om at TV er det mest spen­nen­de me­di­et. En god for­tel­ling der slår ster­ke­re og er mer av­slø­ren­de enn noen and­re me­di­er kan opp­nå.

– Man­ge kjen­ner deg som TV 2s mann på Ha­mar, og som en med­ar­bei­der som har hatt hund­re­vis ny­hets­inn­slag opp igjen­nom åre­ne. Går du ald­ri lei det evi­ge ny­hets­ja­get som re­por­ter? Fris­ter ikke leng­re fla­ter el­ler kan­skje en le­der­stil­ling?

– Nei, sjefs­rol­len fikk jeg nok av al­le­re­de i Ra­dio Oslo. Det er re­por­ter jeg vil være, og jeg stor­tri­ves med å lage van­li­ge ny­hets­inn­slag. Jeg har jo lagd leng­re do­ku­men­ta­rer også, men det er mer kre­ven­de og spen­nen­de å for­tel­le kort. Jeg li­ker den ut­ford­rin­gen!

Men det er klart at hver­da­gen inn­imel­lom kan fø­les vel­dig tøff. Det er jo bein­hard kon­kur­ran­se, og det er slit­somt hvis det går noen da­ger uten at jeg kom­mer på. Dess­uten er jeg gan­ske nev­ro­tisk, av ty­pen som hen­ger seg opp i små­feil. Er jeg hjem­me og har fri, men tan­ken slår meg at jeg mu­li­gens har gjort en li­ten feil, så lø­per jeg gjer­ne ned til kon­to­ret for å sjek­ke. Jeg gir gjer­ne nev­ro­ti­ker­ne et an­sikt!

– Din Skupvinner-kol­le­ga Stei­nar Fig­ved bruk­te questback, so­sia­le me­di­er og and­re da­ta­verk­tøy da han job­bet fram opp­lys­nin­ge­ne i «Eldrebløffen». Du har jub­let over hans inn­sats, men selv er du ver­ken på twitter el­ler Face­book?

– Jeg ser selv­sagt ver­di­en de so­sia­le me­di­ene har for yt­rings­fri­het og de­mo­kra­ti­se­ring av in­for­ma­sjons­strøm­men, men sam­ti­dig er de et ut­trykk for en selv­opp­tatt ver­den jeg mis­li­ker sterkt. Jeg har ikke noe be­hov el­ler øns­ke om å få vite alt det folk for­tel­ler og for­mid­ler om seg selv på so­sia­le me­di­er. Men så må jeg vel også inn­røm­me at jeg ikke bare er nev­ro­ti­ker, men også litt hy­per­ak­tiv. Jeg fryk­ter der­for at var jeg på Face­book og twitter, så er det stor fare for at jeg vil­le brukt all min tid på å føl­ge med og opp­da­te­re. Så det er nok lu­rest for alle at jeg lar være!

FAKTA:

• Navn: Asbjørn Øyhovden (50), reporter i TV 2

• Ak­tuell: Fikk sam­men med TV 2-kol­le­ge­ne Stei­nar Fig­ved og Ro­bin Id­land Krü­ger årets Skup-pris, for re­por­ta­sje­se­ri­en «Eldrebløffen».

• Hob­by­er: – Jeg els­ker å være på ha­vet og fis­ke. Inn­lan­det fris­ter ikke, så med bo­pel i Ha­mar blir red­nin­gen ko­nas fa­mi­lie­hyt­te i Lo­fo­ten.