USAs høyesterett vurderer internettlov – kan åpne for skred av søksmål

Bakgrunnen for at høyesterett nå har fått loven på sitt bord, er et søksmål fra en familie som mener Google bør stilles til ansvar for at datteren ble drept i terrorangrepet i Paris i 2015.

Familien til Nohemi Gonzalez vil saksøke Google-eide Youtube, som de mener bisto den ytterliggående islamistgruppa IS med å spre sitt budskap og på den måten rekruttere tilhengere.

Ifølge observatører er det imidlertid lite som tyder på at høyesterett vil gi familien medhold.

Opp til Kongressen

– Vi har egentlig ikke kjennskap til disse tingene. Det er ikke akkurat de ni fremste ekspertene på internett som sitter her, sa høyesterettsdommeren Elena Kagan tirsdag.

Ifølge henne er det Kongressen som eventuelt må endre loven fra 1996, ikke høyesterett.

Brett Kavanaugh, en av de seks konservative dommerne i USAs høyesterett, sa seg enig med den mer liberale Kagan i dette.

Algoritmer

Loven fra 1996 ble vedtatt i en tid da internett fortsatt var i støpeskjeen og de færreste så for seg hvordan sosiale medier skulle revolusjonere måten folk kommuniserer og sprer sitt budskap på.

Et av spørsmålene er hvordan Youtube med sine algoritmer bidrar til å spre og anbefale videoer til brukerne, uansett om det er terrorister eller katteelskere som er avsendere.

Avviser

Noe av kritikken er at selskap som YouTube på denne måten bidrar aktivt til rekruttering til grupper som IS.

De store internettselskapene avviser kritikken og hevder å jobbe hardt for å fjerne ulovlig innhold.

Kritikerne mener at selskapene på langt nær gjør nok og at det derfor er galt at de beskyttes mot søksmål på bakgrunn av innhold som er generert ved hjelp av deres egne algoritmer.

Dersom loven fra 1996 skjerpes, vil det imidlertid kunne få dramatiske følger for selskapene i form av et skred av søksmål i USA.