Vi respekterer at Ingerid Jordal ikke ønsker å sitte i Årets bilde-juryen, men for oss og fotografmiljøet er det synd

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Ingerid Jordal har i flere år sendt inn bidrag til Årets bilde uten å bli nominert. Hun satt igjen med en følelse av utenforskap, og det siste hun vil er å bidra til at andre får det på samme måte. Derfor har hun takket nei til å sitte i årets jury. Vi har respekt for avgjørelsen, men vil benytte anledningen til å begrunne hvorfor vi mener Årets bilde er viktig for fotojournalistikken.

Men først, det Jordal beskriver er viktig å lytte til: Hvem skal få lov til å definere om du er en god fotograf eller ikke? En fotosjef som kanskje kan mindre om fotografi enn deg selv? Juryen i Årets bilde?

Det som er sikkert, er at det er disse personene som gir deg jobb eller pris, så du har større sjanse til å kunne leve av jobben som fotograf hvis de ser deg og du får mer jobb og mer anerkjennelse. Som Jordal skriver, det motsatte er forbundet med fare for å overleve som frilansfotograf med lav inntekt.

Vi i styret i Pressefotografenes klubb er opptatt av at vi skal ha et raust og inkluderende fagmiljø blant våre medlemmer. Vi arrangerer workshops og fagdager. Til neste år blir det flere ledige plasser i styret, og vi vil gjerne ha med flere som brenner for å gjøre miljøet enda bedre. I tillegg forvalter altså også den tradisjonsrike konkurransen Årets bilde.

Hvert år deler vi ut priser med pomp og prakt for å ære en unik samling bilder fra året som gikk. Vi ønsker å trekke frem den fremste norske fotojournalistikken, bilder som er sentrale for folks forståelse av verden omkring oss. Bilder som kan inspirere – forhåpentligvis også fotografer som ikke vinner.

Prisen har blitt delt ut 58 ganger. 52 av prisene har gått til menn. Seks til kvinner. Det i seg selv sier noe om en viss skjevhet i vår bransje som jobber for å forbedre.

Juryen som kårer de beste bildene og videoene fra året som gikk, er nøye satt sammen av styret i Pressefotografenes klubb. Den består av fotografer fra Norge, Sverige og Danmark og juryen er uavhengig av oss i styret. Selvsagt er den også subjektiv siden det er menneskelige preferanser og vurderinger som ligger til grunn, ikke bare fag. En annen jury ville garantert ikke valgt ut eksakt de samme vinnerbildene. Men dette er konkurransens natur. Kanskje hadde Ingerid Jordals bidrag nådd opp med en annen jury.

2022:

Dette er Årets bilde

Det er selvfølgelig en fattig trøst for Jordal. Vi tror mange kan kjenne seg igjen i det hun skriver. Vi er nok flere som har vært skuffet over ikke å ha vært på den gylne nominasjonslista når den publiseres hver vinter.

Det er vondt å bli avvist, særlig når det er noe så personlig som ditt eget fotografiske uttrykk, og noe du har jobbet hardt for i årevis. Det er heller ikke tvil om at Jordal er en dyktig fotograf.

Så til den tøffe virkeligheten. Hvert år får styret inn rundt 3000 bidrag, som med sine få sekunder på lerretet i de innledende rundene, skal overbevise juryen. Fra slagmarken i Ukraina til fortellinger fra vår egen hverdag her i Norge. Det massive materialet må snevres inn.

Årets bilde er ikke og skal ikke være et tverrsnitt av all produksjon, og det er mange flinke folk som får stang ut i denne silingen. Det er nok mange som opplever at arbeid man har lagt ned mye tid og krefter i, forsvinner inn i et sort konkurransehull. Man sender kanskje inn år etter år, og når bare ikke opp. Det betyr ikke at det man sender inn, er dårlig. Men til syvende og sist er det en konkurranse, og vi er ikke tjent med å dele ut deltagerpremier.

Vi mener det er svært viktig at nettopp fotojournalistikken blir synliggjort og ikke drukner i de utallige journalistprisene. Medienes natur er dessuten at reportasjene «forsvinner» dagen etter at de er publisert. Årets bilde bidrar til å forhindre dette gjennom å ta vare på disse bildene for ettertida. Bilder som er altfor gode til å legges vekk i en digital arkivskuff. Hvert år samler vi derfor vinnerbildene i Årets bilde-boka, som går ut til alle våre medlemmer.

I fjor ble bildene også utstilt på Fotografihusets utendørsvegger på Sukkerbiten i Oslo, og vi fikk på denne måten fotojournalistikken ut til folk. Det planlegger vi å få til også i år.

Vi respekterer at Ingerid Jordal ikke ønsker å sitte i Årets bilde-juryen, men for oss og fotografmiljøet er det synd. Hun har utmerket seg som en fotograf med drivkraft og tanker om fotografiet, og vi er overbevist om at hun hadde hatt mye å bidra med.

PS: Husk innsendelsesfristen til Årets bilde 6. januar.

LES OGSÅ:

Derfor seier eg nei til Årets bilde-juryen