1886, 1986 og 2026: Tre unike avis­jubileer på Røros

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

I 2026 er det to årstall som står og blinker. Historien som skjuler seg bak disse årstallene bør medieselskaper og avisinteresserte merke seg.

I 1886 – for 140 år siden – startet nemlig den radikale og klar-talende Olav O. Berg avisen Fjell-Ljom. Han var rask med å tilkjennegi sitt politiske ståsted. Dessuten hadde han et viktig budskap til ungdommen. 

Les hva Berg hadde på hjertet:

«Fjell-Ljom er et radikalt blad for mange av de eldre utover bygdene. Men det nytter ikke lenger å slepe på alt dette gamle, seige. Det er ungdommen som er fremtiden. Skal man komme noen vei, må man la det gamle bli igjen. Skal Fjell-Ljom kunne trives, må bladet ha ungdommen med. Derfor dere ungdommer og unge av sinn! Støtt bladet, virk for dets utbredelse og skriv i det. Dra fram i dagens lys alt muggent og halvråttent.»

Flere tiår senere tok redaktøren og pressehistorikere John Solheim toget oppigjennom Østerdalen. De 17 stasjonene plaget han sikkert ikke. Han hadde mye å tenke på. Solheim hadde hørt om det gamle avishuset til Fjell-Ljom som sto intakt med trykkpresse og settemaskin. Med spenning gikk han av toget og la veien direkte til avishuset.

I sitt brev til Røros kommune den 28. juli 1980 skriver han med entusiasme:

«Jeg steg inn gjennom den gamle døren og ble stående som fjetret. Det var gamle Gutenberg som møtte meg i døren.»

I likhet med Olaf O. Berg hadde John Solheim også ungdommene i tankene. Han skriver videre: 

«I løpet av få år kan alt være borte. Våre etterkommere har ingen mulighet til å danne seg et bilde av hvordan aviser ble fremstilt før elektronikken gjorde sitt inntog. Min plan er klar. Avishuset må restaureres og gjøres til et pressemuseum. Her er faktisk et helt gammelt og komplett trykkeri bevart. Hvis intet skjer, vil alt dette bli kastet.»

I løpet av få år kan alt være borte, presiserer redaktøren og understreker: 

«Våre etterkommere har ingen mulighet til å danne seg et bilde av hvordan aviser ble fremstilt før elektronikken gjorde sitt inntog. Min plan er klar. Avishuset må restaureres og gjøres til et pressemuseum.»

Entusiaster startet omgående det omfattende arbeidet. I 1986 – 40 år siden – ble Pressemuseet Fjeld-Ljom startet, og Venneforeningen var en realitet.

John Solheims ønsket seg et Norsk Pressemuseum, men Roma ble ikke bygd på en dag. Det unike er at Pressemuseet Fjeld-Ljom i 2026 er det eneste førdigitale avishus i Norden. Det skaper gjenklang i mange europeiske land. 

I september i år kommer unge til Røros for å studere nærmere den gamle setteteknikken og trykkpresser etter invitasjon fra Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner med styreleder Jan Erik Øvergård som initativtaker.

Da kan de også studere lokalavishistorie på Røros og legge merke til hva dagens redaktør for den 140 år gamle Fjell-Ljom, Liv Maren Mæhre Vold har på hjertet: 

«Framtida handler ikke om å velge mellom papir og digitalt – det handler om å forene dem. Papiravisa kan bli en arena for fordypning og refleksjon, mens det digitale gir oss muligheten til å være raskere, bredere og tettere på folks hverdag.»