– Jeg grein og grein, og husker egentlig ikke noe av det jeg sa fra scenen. Håper noen gjorde opptak, sier Eli Uttakleiv med en latter.
Det ble heftig for klubblederen i lille Rakkestad Avis da hun opplevde å bli ropt opp fra salen, under festmiddagen på Norsk Journalistlag-samlingen Styrkeløft, for å motta heder som «Årets klubbleiar» i NJ.
Bakhistorien er noe for seg selv, og starter med at Uttakleiv stusset på en lønnsslipp.
Helgetillegg manglet
Uttakleiv forteller at hun har jobbet i helsevesenet helt frem til for fire år siden, da hun gikk inn som en av tre journalister i redaksjonen i Amedia-eide Rakkestad Avis.
Hun tror det gjorde at hun kom inn med litt andre øyne.
– Når man jobber i helsevesenet kjenner alle tariffen, de vet hva de har krav på og sjekker lønnsslippen. Det er en annen kultur.
Da Uttakleiv først spurte hvordan helgetillegg ble løst, var beskjeden at det var innbakt i fastlønna.
Men over tid fikk Uttakleiv klarhet i at det ikke stemte. Hun stusset også over at ansatte kun fikk én turnusfridag etter helgevakt som gikk både lørdag og søndag.
En prosess med å lese seg opp på tariffbestemmelser og arbeidsmiljøloven var i gang. Uttakleiv forteller at det tok tid før hun fikk grep om hele sakskomplekset.
Etterbetalt for tre år
Annonse
Etter hvert gravde klubben frem dokumentasjon på at ledelsen i 2022 hadde blitt gjort oppmerksom på at helgetillegg ikke kunne bakes inn i lønn.
Akkurat det tror Uttakleiv kan ha vært avgjørende for utfallet: Fullt gjennomslag.
Tre års etterbetalt helgetillegg og overtidsbetalt for den ekstra månedlige arbeidsdagen.
I april mottok hver av de tre journalistene i redaksjonen en lønnsslipp som var nær 200.000 kroner større enn vanlig.
– Gruet meg
– Man skal ha litt guts for å ta opp slike ting, kanskje særlig i en liten redaksjon. Jeg er nok litt skamløs på det området, sier Uttakleiv, men er åpen om at det har vært krevende og ubehagelig også for henne.
– Jeg gruet meg for eksempel veldig til å sende avgårde kravet. Det ble nok litt utsatt på grunn av det.
– Men vi har en redaktør med evne til å skille sak og person, som også er rask til å legge ting bak seg.
Klubblederen vil gjerne formidle at hun også har forståelse for ledelsens situasjon, men at rollen som klubbleder krever at man setter medlemmenes interesser først.
Uttakleiv måtte tørke tårer da hun mottok prisen. Her med NJ-nestleder Margrethe Håland Solheim.Foto: Christine Tolpinrud / NJ
– Ikke slå seg til ro
Uttakleiv vil råde alle journalister til å innimellom ta på seg journalisthatten, også internt.
Annonse
– Det handler om å ikke slå seg for rett til ro med svarene man får. Jeg har blitt overrasket over mye rart jeg har hørt om, fra andre redaksjoner.
Klubblederen forteller om bistand fra NJ, men skulle ønske seg at systemet var bedre rigget for å assistere også før en konflikt formelt er i gang.
– NJ har en viktig oppgave i å de trygge de tillitsvalgte i sin rolle, uansett om det foreligger juridisk konflikt eller ikke. For meg har denne konflikten vart siden jeg tok det opp første gang, i 2023, beskriver Uttakleiv.
Hun opplever årets klubbleder-hederen som forløsende, og forteller om overveldende mange gratulasjoner.
– Det betyr så mye, og jeg har også fått gratulasjoner fra redaktøren vår. Det var en stor lettelse.
Redaktør: – Ser fremover
Redaktør Elin Marie Rud oppsummerer runden Rakkestad Avis har vært gjennom med å slå fast at hun selv er glad for at det nå er ryddigere forhold.
– Det har nok vært litt uryddig. I mitt hode har det også vært fordeler med noen løsere avtaler i en liten redaksjon der behovene varierer litt. Men jeg er veldig glad for at journalistene føler seg rettferdig behandlet. Også for meg er det fint å vite at alt nå er i henhold til lover og regler, sier Rud til Journalisten.
Også redaktøren innrømmer at konflikten har vært krevende.
Rakkestad Avis-redaktør Elin Marie Rud.Foto: Privat
– Det var ikke moro mens det sto på. Men det er godt å ha lagt det bak seg, nå ser vi fremover.
Rud sender karakteristikken fra Uttakleiv tilbake til henne, og sier at også klubblederen er i stand til å skille sak og person.
Annonse
– Burde ikke Amedia-konsernet sentralt ta ansvar for utformingen av slike arbeidsavtaler?
– Det er veldig store variasjoner i konsernet, og veldig ulike avtaler. Snakker du med tjue redaktører, tror jeg du finner tjue ulike turnuser og systemer, og jeg har forståelse for at det må være sånn, sier Rud.
– Hvis Amedia som konsern skulle gått inn på noe, måtte det heller vært som kontrollfunksjon, at alt er etter lover og regler. Men én mal for alle hadde neppe fungert, avslutter redaktøren.
Til opplysning: Journalisten utgis av NJ. Redaksjonen er uavhengig.
Nylige artikler
Kjempet i tre år: Sikret nær 200.000 kroner til hver kollega
KI-skam kan gjøre journalistikken mindre åpen
Nye lesertall: Dagbladet faller kraftig – Nettavisen øker
Betaling for journalistikk: – Vi har vore litt arrogante
Ut mot påstander mot avisa: – Blank løgn
Mest leste artikler
Det er ikke personlig. Det er bare journalistikk
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt
NRK-sjef om nedbemanning: – Treffer også lederne ganske hardt
«Profeten i Bærum»-regissøren snakket ut: – Skjønte at jeg ikke hadde kontroll
– Vil egentlig håpe noen klager til PFU