Advarer mot åpne kontorlandskap

– Journalister er avhengige av kilder, og noen av disse kildene kan komme med taushets- eller diskresjonsbelagte opplysninger. Da kan det lett bli et etisk problem med journalister som sitter i åpne landskap, hvor lange ører kan høre konfidensielle opplysninger, sier Tveit.

Uttalelsen kommer etter at Advokatforeningens etikkutvalg har frarådet å plassere advokater i åpne kontorlandskap. De viser til advokatenes taushetsplikt og krav om fortrolig behandling av opplysninger, som de mener er vanskelig å ivareta i et åpent landskap. Etikkutvalget skriver i en uttalelse at det vil «innebære en stadig risiko for at uvedkommende får tilgang til klientopplysninger».

Tveit mener at åpent landskap ikke bare er etisk vanskelig for advokater, men at journalister også står overfor det samme problemet.

– Juridisk er ikke journalister pålagt taushets- og diskresjonsplikt, slik advokater er, men etisk er dette åpenbart et problem også for mediene. Journalister bør være uhyre varsomme i sin omgang med opplysninger som de mottar, slik at den ikke tilflyter andre enn de den var ment for. Og det er vanskelig å se hvordan journalister skal kunne beskytte sine kilder godt nok i et åpent landskap. Denne tvilen kan skade tilliten til journalisten, sier Tveit.

Åpent landskap, ut på gata

Journalist Jens Ove Kristiansen i Nationen har erfaring både fra eget kontor og åpent landskap, og han sier seg enig med Tveit.

– Sitter du i et åpent kontorlandskap er det helt umulig å ikke høre hva kolleger snakker om. Og selv om du må kunne stole på kolleger, kan det lett bli et problem i forhold til kildevern. Jeg har ofte vært nødt til å ta med meg mobilen og gå ut på gata, for å være sikker på at andre ikke overhører samtaler som ikke er ment for dem, sier Kristiansen, som i Nationen disponerer et eget kontor. Han tilføyer:

– Et åpent landskap er også problematisk i forhold til kilder som ringer. Få av dem i den andre enden tenker på at det er andre enn personen de faktisk ringer som kanskje får kjennskap til deler av samtalen.

Stille rom utilstrekkelig

Redaksjoner med åpent kontorlandskap har som regel noen «stillerom», hvor journalister kan trekke seg tilbake for samtaler de ikke ønsker «alle» skal få kjennskap til. Kristiansen mener dette ikke er en god nok løsning.

– For å si det slik, hvis statsministeren ringer, kan du ikke gjerne be ham ringe tilbake om noen minutter, når stillerommet er ledig. Noen telefonsamtaler må bare besvares der og da!

Nina Johnsrud i Dagsavisen sitter i landskap, men uten stillerom. Og vedgår at det ikke er en drømmesituasjon for en krimjournalist.

– Det er åpenbart at du av og til snakker med noen om noe som andre ikke bør høre. Dessuten er det lettere for andre å få kjennskap til dokumenter som ligger på plassen din, dersom du sitter i landskap. Så jeg skulle gjerne hatt eget kontor, innrømmer Johnsrud.

Låser døra

Det har kollega Gunnar Hultgreen i Dagbladet, og han er fornøyd med det.

– For meg er det viktig å kunne snakke med hvem som helst om hva som helst, uten å være bekymret for at andre hører det. Og jeg låser alltid kontoret når jeg forlater det, for at ikke dokumenter skal lekke ut til uvedkommende, sier Hultgreen som snart kan måtte finne seg i å sitte i et kontorlandskap i Dagbladet.

– Det er veldig trist og veldig dumt. Den eneste fordelen jeg kan se måtte være at eierne får ut flere kroner per kvadratmeter, sier Hultgreen.