Beredskap handler ikke bare om tanks, men også om tanker

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.

Du våkner midt på natten av at telefonen ringer. Det er din lillesøster. Et cyberangrep har slått ut strøm på Østlandet. Det går rykter om at det har skjedd noe med vannforsyningene. 

Du trenger svar og informasjon. Hva gjør du? I slike øyeblikk er nyheter mer enn bare nyheter. De er livsviktige. 

Krig eller korona

Når kriser treffer, enten det er krig eller korona, må vi som samfunn stille med den beredskapen vi allerede har bygget opp. Derfor er tiden før krisene spesielt viktig. I Norge har vi i møte med et endret trusselbilde begynt å ta inn over oss hvor viktig det er med beredskap, og at vi må ruste opp på alle fronter. 

På ett punkt trenger vi å komme på offensiven. Beredskap handler nemlig ikke bare om tanks, men også om tanker. 

Når vi trues av klimaendringer, desinformasjon, cyberangrep og andre sammensatte trusler er mediene våre helt kritiske for samfunnets motstandsevne. 

Alltid beredt?

Når alarmen går, er det fra mediene folk søker informasjon, trygghet og retning. Folk må få vite hva som foregår, hvilke farer de må kjenne til, og hva de selv kan gjøre.

Det er straks Stortingsvalg, og 9 av 10 frykter falsk informasjon før valget. Er vi beredt?

Falske nyheter og desinformasjon sprer seg lynraskt, spesielt i turbulente tider. Vår beste vaksine mot dette er en informert, men kritisk, befolkning. Skal vi ha det, er vi nødt til å ha redaktørstyrte medier i absolutt toppform. Det må være folk på jobb som er trent i å faktasjekke informasjon, og som er i stand til å formidle livsviktig informasjon på en måte som alle kan forstå. 

Derfor må også mediene tenke på beredskap. De må kunne forsvare seg mot digitale trusler, men også finne nye verktøy og våpen i kampen om sannheten. Det har aldri vært viktigere å tenke beredskap og opprustning i mediebransjen. 

Må ruste opp

Én måte å ruste opp mediebransjen på er å utvide den teknologiske verktøykassen. For eksempel går mange mediehus nå sammen om en teknologi som gjør det mulig å innholdsmerke bilder og video som man vet er ekte og ikke KI-generert eller manipulert.

Men ved å bygge ut journalistikkens kritiske infrastruktur kan man få gjort mye, mye mer. 

Ved å analysere data fra flyradarer i Medieklyngens sensorjournalistikk-prosjekt kunne Bergens Tidende avsløre at et redningshelikopter allerede var i luften i Nordsjøen da et helikopter styrtet utenfor Sotra i 2024. Dette helikopteret kunne ha bidratt til søket, men ble aldri tilkalt.

Sjøheimevernet ble lagt ned. Men hva med et journalistisk sjøheimevern? Nå setter Medieklyngen sammen med en rekke redaksjoner i gang et skipstrafikksprosjekt som vil la norske journalister spore bevegelsene til skip i Nordsjøen, langs norskekysten og i Østersjøen. Dette blir spesielt viktig i en tid hvor Putins skyggeflåte driver spionasje og hybrid krigføring. Prosjektet er støttet av Amediastiftelsen.

Fungere i krisesituasjoner

At mediebransjen bygger opp egne sensorer, enten de skal dekke det som skjer i luften, til sjøs eller på andre områder, er et eksempel på et grep som gjør norske redaksjoner mer robuste og selvstendige – og dermed bedre rustet til å fungere godt i krisesituasjoner. 

Dette bidrar direkte til totalberedskapsmeldingens mantra om viktigheten av å bygge opp et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig, og som kan motstå sammensatte trusler. 

Mange gode initiativer kommer nå fra norske redaksjoner. Men her må politikerne komme på banen. Regjeringens strategi mot desinformasjon som kom rett før sommeren har mange gode intensjoner, men bærer i for stor grad preg av å være oppsummeringer av det man allerede gjør. Det mangler en tydelig satsing som styrker redaksjonell innovasjon og infrastruktur i et opprustningsperspektiv.

Tydeligere rolle

Norge har enn så lenge et sterkt og uavhengig medielandskap med høy tillit hos folk. Men uten en målrettet satsing på beredskap og motstandsdyktighet risikerer vi at vi ikke er klare når det gjelder som mest. Mediene skal selv ta ansvar for å bygge beredskap og motstandskraft, men må også få en mye tydeligere rolle og plass i den nasjonale beredskapsstrategien.

Den neste krisen kommer. Det er nå vi har tid til å gjøre oss klare. Det er bra at det norske samfunnet ruster opp, og det er naturlig at forsvarsbudsjettene øker i en mer urolig tid. Men vi trenger en opprustning også av mediebransjen. Tradisjonelt sett ligger mediepolitikken til Kulturdepartementet. Her er det som kjent begrensede midler. Det er ikke sikkert dette er hensiktsmessig.

Se på andre budsjetter

Journalistikk blir viktigere jo mer urolig verden er, men også desto mer truet av teknologiselskaper, sviktende forretningsmodeller og konkurranse fra influensere og andre med andre interesser enn en åpen, opplyst samtale og en årvåken befolkning. 

Norske myndigheter må nå spørre seg om dagens ordninger er tilstrekkelige. Hvis mediene er kritisk infrastruktur er kanskje tiden inne for å se på ordninger innenfor andre budsjetter? 

Vi får mange redaksjonelle prosjekter og mye demokratifremmende journalistikk for prisen av én krysserrakett.