Blir kolleger drept på jobb, rammer det også demokratiet

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

2024 ble det dødeligste året for journalister siden vi begynte å føre statistikk i 1992. Tallet er 104. 104 menneskers stemmer som skulle ha rapportert fra krig, konflikt og hverdagsliv er borte fra spaltene. Bak drapene ligger ufortalte historier, uferdige prosjekter og et hull i demokratiets fundament som rammer samfunnet, som rammer oss alle.

I Arbeiderbevegelsens Presseforbund (APF), som i over 115 år har stått på barrikadene for pressefriheten, kan vi aldri tie. Drap på journalister er ikke bare et angrep på enkeltpersoner – det er et angrep på ytringsfriheten, pressefriheten, demokratiet og vår felles rett til å vite og fortelle. Det er et forsøk på å endre virkeligheten.

Journalister er vitner, formidlere og dokumentarister av samtidens sannheter. Hva skal framtidas historikere bygge sine forellinger på om den troverdige journalistikken forsvinner?

Når vår yrkesgruppe knebles – enten med vold eller politisk press – knebles også offentligheten.

Vi har sett dette i krigsområder som Gaza, på Vestbredden og i Ukraina, der lokale journalister ofte er de eneste som kan rapportere når internasjonal presse er stengt ute. At internasjonal presse nektes adgang er en forbrytelse i seg selv.

Vi ser det også i land som tradisjonelt har hatt sterk pressefrihet, men der makthavere nå griper inn for å forme mediers innhold. Autokratiene lever av å kneble synspunkter som går imot deres egne. Meningsbrytninger forbys. Eksemplene fra USA og Ungarn viser at demokratiets grunnmur ikke er garantert – den må forsvares. Hver eneste dag.

I vår tid har trusselen mot samfunnets felles fakta fått et nytt ansikt. Geopolitisk spenning kombinert med teknologiutvikling – ikke minst innen kunstig intelligens – har gjort spredning av desinformasjon billigere, raskere og mer sofistikert enn noen gang. Når virkeligheten forfalskes, eller forties, viskes forskjellen mellom fakta og fiksjon ut. Det er dypt alvorlig for oss alle.

Derfor må vi styrke pressens vilkår også her hjemme. Det betyr tydelig og forutsigbar pressestøtte, som sikrer lokalaviser og mediemangfoldet. Forutsigbare rammevilkår er like viktig for pressen som den er for landbruket. Et mangfoldig mediesamfunn er god beredskapspolitikk.

Det betyr å bevare og utvikle NRK som en uavhengig og offentlig finansiert kilde til kvalitet og troverdighet. Det betyr også at vi krever plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetstjenester – journalistikk er ikke mindre verdt om den distribueres digitalt.

Dette handler om å sikre at folk i hele landet kan få pålitelig informasjon, det handler om å beskytte dem som daglig gjør jobben med å skildre virkeligheten og det handler om å bevare demokratiets livslinjer.

Ytringsfriheten eller pressefriheten er aldri gratis. Men heller ikke til salgs. Den koster mot, kamp mot de som vil begrense den, og for mange – altfor mange – har den kostet livet. Vår oppgave er å sørge for at den prisen ikke betales forgjeves, og at det ikke skal skje igjen.