Dagbladet-duoen om hvem som bestemmer: – Den som svarer først

Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen om å lede Dagbladet sammen – uten å ta livet av hverandre.

Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen på Medienettverktes høstkonferanse.
Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 4 min

RETTELSE: I en tidligere versjon var flere av sitatene til Martine Lunder Brenne og Mads A. Andersen forvekslet. 

Tirsdag delte Dagbladets to ansvarlige redaktører ledertips for en fullsatt sal under Medienettverkets høstkonferanse.

Fra scenen fortalte Martine Lunder Brenne at det var en fredag de først fikk vite at det gikk mot lederskifte i Dagbladet. Og ikke bare lederskifte, men at hun lå an til å bli konstituert sjefredaktør – sammen med sin redaktørkollega Mads A. Andersen. Mandagen etter tok de over. Og dette satte i gang noen tankeprosesser.

– Selv om vi er trygge på hverandre, har vi aldri vært sjefredaktører sammen tidligere, sa Andersen fra scenen.

– Så vi trengte litt input på det der.

På studietur til Viking

De begynte med å spørre seg hvem i Norge som faktisk får det til – å lede sammen, uten å krasje.

– Vi hadde jo ikke svaret selv, fortalte Andersen.

– Men vår kjære kollega, politisk redaktør Lars Helle, foreslo at vi burde dra til Stavanger.

Der møtte de Viking-trenerne Morten Jensen og Bjarne Lunde Aasheim.

– De har vært gjennom helvete, sa Andersen.

– Nedrykk, massiv hets fra fansen, og negative oppslag i mediene. Det hørtes veldig kjent ut.

Men nå er de på topp igjen, la han til.

– Ville aldri gått for

– Daglig leder der slo fast én ting, fortalte Andersen:

– «Den løsningen med toledermodell ville jeg aldri gått for igjen.»

– Da var Mads på vei ut døra. «Da er det kjørt. Ferdig. Vi må løse dette på en annen måte», skjøt Brenne inn til latter fra salen.

Men de to Dagbladet-toppene ble sittende, og daglig leder modererte seg.

– Han sa at han aldri ville gjort det igjen – «hvis det ikke var for at det var akkurat de to». Og da lurte vi selvfølgelig på hva som var greia med akkurat dem, sa Brenne.

– Han forklarte at de utfyller hverandre, korrigerer hverandres feil, skjuler svakhetene og er ærlige med hverandre, fortsette Brenne.

– Det kjente vi oss litt igjen i.

Fra Kahneman til kebab

På scenen viste Brenne et lysbilde av nobelprisvinner Daniel Kahnemans modell med «system 1» og «system 2», om hvordan hjernen litt forenklet fungerer på to forskjellige måter.

– System 1 står for raske, intuitive beslutninger – skyte fra hofta, fulle av skjevheter og forutinntatthet.

– System 2 er de langsomme, analytiske beslutningene, forklarte hun.

– Å være medieleder er jo en ekstremvariant av å veksle mellom de to hele tiden.

Brenne fortsatte:

– Poenget er at system 1 er fullt av bias og feil. For å ta gode beslutninger må man vite hvilke feil man har. Og der er det et privilegium å være to – vi kan rette på hverandre.

– Vi føler vi har funnet en slags oppskrift som funker for oss, sa hun.

– Så vi ville snakke om hvordan man leder sammen, uten å ta livet av hverandre. For det har vi vært nær ved å gjøre en gang eller to!

Ikke ring klokka 21

– Det å bli kjent er viktig, sa Andersen.

– Å kjenne hverandres styrker og svakheter gjør kommunikasjonen ærligere. 

Han sammenlignet med fotball:

– Når Kristoffer Ajer på landslaget snakker til forsvarsspillerne, sier han ikke: «Gutter, jeg har reflektert litt, og jeg har kommet fram til at tror vi bør trekke ut langs banen...» Han sier: «Ut! Kom igjen!»

Det funker fordi de kjenner hverandre, mente han.

Brenne la til at det også er viktig å vite om hverandres rutiner:

– Jeg ville aldri ringt Mads med et problem klokka ni på kvelden.

– Da legger han barna sine. Det er ikke han flinkest til og det tar tid. Så jeg må enten ringe lenge før ni – eller veldig lenge etter.

Kontakt – hele tiden

– Vi snakker sammen hele tiden, understreket Brenne og fortalte videre at de har noen faste møtepunkter.

– Hver søndag planlegger vi uka. Hver morgen går vi gjennom hvem som gjør hva. Og vi oppsummerer dagen hver kveld.

Mange spør hvem som egentlig bestemmer, sa Brenne:

– Da svarer vi: «Det er den som svarer først.» For vi snakker sammen hele tiden uansett.

– Når man har den kontakten og kjenner hverandre godt, kan man også være ærlige, la Andersen til.

– Ærlighet varer lengst – og er mest effektivt. 

Uenighet bak lukkede dører 

– Vi er ikke enige hele tiden, påpekte Brenne.

– Men vi prøver å krangle ferdig på lukka rom. Mange lurer på hvem som egentlig bestemmer, «kan jeg utnytte den usikkerheten som oppstår» – og så videre.

– Når vi har kranglet ferdig, er vi de besteste venner – og dundrende enige i det vi er blitt enige om.

– Ingen leder er perfekt, ingen toppledere er perfekte, ingen redaktør er perfekt, sa Brenne. – Vi er i hvert fall ikke perfekte.

Hun la til at skal man utnytte kraften i være to, må man også vite hva man er mindre god på.

– Du, Mads, er veldig opptatt av det som skjer akkurat nå.

– Mens du er flinkere til å være visjonær og ser mer fram i tid. Men samtidig er du også ekstremt impulsiv, fortsatte Andersen.

Han trakk fram et eksempel:

– Da vi vant Data-SKUP, fant Martine ut at vi skulle servere kebab til hele redaksjonen. Og da hun fikk den ideen, som hun mente var genial, var hun allerede på vei ut for å skaffe de kebabene.

– Jeg klarte å presse gjennom at vi skulle vente et par dager og gjøre det på fredagsmøtet. Da ble det en fin kebableveranse. 

– Absolutt. Og du hevder du er ryddig, sa Brenne.

– Jeg kaller deg petimeter. Jeg får stressutslett av hvor lang tid du kan bruke på helt banale arbeidsoppgaver.

– Og du er... er... er.. Du roter! Du roter bort din egen mobillader. Og du roter bort min mobillader.

– Poenget, sa Brenne og la til: 

– Er at hvis man skal utjevne hverandre, må man være ærlig og åpen om hva man ikke er god på.

Mindre skremmende

– Da jeg plutselig fikk beskjed om å være konstituert nyhetsredaktør fra mandag, var det overveldende, fortalte Brenne.

 – Men det var en enorm trygghet for meg, å være to, og å vite at jeg har Mads med meg.

– Når man er to, og har den relasjonen vi har, vet man at man alltid har noen som forsvarer en. Det gjør alt litt mindre skremmende.

Hun la til:

– Å gå i krigen for hverandre, både offentlig og internt, er uvurderlig.

– Vår jobb er ikke bare å bygge oss selv som ledere, men å bygge denne duoen, dette paret som ledere, det er som det er viktig at fungerer, sa Andersen.

– Når vi har avtalt oppgavene, stoler vi på hverandre..

Og det trenger ikke å ta dobbelt så lang tid, det kan gå dobbelt så fort, fastslo Andersen.

– Det er hele budskapet, sa Brenne – og oppsummerte: 

– Sånn unngår vi å drepe hverandre.

Powered by Labrador CMS