Dagbladet-duoen om hvem som bestemmer: – Den som svarer først

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Tirsdag delte Dagbladets to ansvarlige redaktører ledertips for en fullsatt sal under Medienettverkets høstkonferanse.

Fra scenen fortalte Martine Lunder Brenne at det var en fredag de først fikk vite at det gikk mot lederskifte i Dagbladet. Og ikke bare lederskifte, men at hun lå an til å bli konstituert sjefredaktør – sammen med sin redaktørkollega Mads A. Andersen. Mandagen etter tok de over. Og dette satte i gang noen tankeprosesser.

– Selv om vi er trygge på hverandre, har vi aldri vært sjefredaktører sammen tidligere, sa hun fra scenen.

– Så vi trengte litt input på det der.

På studietur til Viking

De begynte med å spørre seg hvem i Norge som faktisk får det til – å lede sammen, uten å krasje.

– Vi hadde jo ikke svaret selv, fortalte Andersen.

– Men vår kjære kollega, politisk redaktør Lars Helle, foreslo at vi burde dra til Stavanger.

Der møtte de Viking-trenerne Morten Jensen og Bjarne Lunde Aasheim.

– De har vært gjennom helvete, sa Andersen.

– Nedrykk, massiv hets fra fansen, og negative oppslag i mediene. Det hørtes veldig kjent ut.

Men nå er de på topp igjen, la han til.

– Ville aldri gått for

– Daglig leder der slo fast én ting, fortalte Brenne:

– «Den løsningen med toledermodell ville jeg aldri gått for igjen.»

– Da var Mads på vei ut døra. «Da er det kjørt. Ferdig. Vi må løse dette på en annen måte.»

Men de ble sittende, og daglig leder modererte seg.

– Han sa at han aldri ville gjort det igjen – «hvis det ikke var for at det var akkurat de to». Og da lurte vi selvfølgelig på hva som var greia med akkurat dem, sa Brenne.

– Han forklarte at de utfyller hverandre, korrigerer hverandres feil, skjuler svakhetene og er ærlige med hverandre, la Andersen til.

– Det kjente vi oss litt igjen i.

Fra Kahneman til kebab

På scenen viste Brenne et lysbilde av nobelprisvinner Daniel Kahnemans modell med «system 1» og «system 2», om hvordan hjernen litt forenklet fungerer på to forskjellige måter.

– System 1 står for raske, intuitive beslutninger – skyte fra hofta, fulle av skjevheter og forutinntatthet.

– System 2 er de langsomme, analytiske beslutningene, forklarte hun.

– Å være medieleder er jo en ekstremvariant av å veksle mellom de to hele tiden.

Andersen nikket:

– Poenget er at system 1 er fullt av bias og feil. For å ta gode beslutninger må man vite hvilke feil man har. Og der er det et privilegium å være to – vi kan rette på hverandre.

– Vi føler vi har funnet en oppskrift som funker for oss, sa Brenne.

– Så vi ville snakke om hvordan man leder sammen, uten å ta livet av hverandre. For det har vi vært nær ved å gjøre en gang eller to. 

Ikke ring klokka 21

– Det å bli kjent er viktig, sa Andersen.

– Å kjenne hverandres styrker og svakheter gjør kommunikasjonen ærligere. 

Han sammenlignet med fotball:

– Når Kristoffer Ajer på landslaget snakker til forsvarsspillerne, sier han ikke: «Gutter, jeg har reflektert litt, og tror vi bør trekke ut langs banen...» Han sier: «Ut! Kom igjen!»

Det funker fordi de kjenner hverandre, mente han.

Brenne la til:

– Jeg ville aldri ringt Mads klokka ni på kvelden med et problem.

– Da legger han barna sine. Det tar tid. Så jeg må enten ringe lenge før ni – eller langt etter.

Kontakt – hele tiden

– Vi snakker sammen hele tiden, understreket Andersen.

– Hver søndag planlegger vi uka. Hver morgen går vi gjennom hvem som gjør hva. Og vi oppsummerer dagen hver kveld.

Mange spør hvem som egentlig bestemmer, fortalte de to:

– Da svarer vi: «Det er den som svarer først.»

– Når man har den kontakten og kjenner hverandre godt, kan man også være ærlige, sa Brenne.

– Ærlighet varer lengst – og er mest effektivt. 

Uenighet bak lukkede dører 

– Vi er ikke alltid enige, påpekte Andersen.

– Men vi prøver å ta uenighetene på lukka rom. Mange lurer på hvem som egentlig bestemmer, og det må ikke bli rom for spekulasjoner.

– Når vi har kranglet ferdig, er vi venner – og dundrende enige utad.

– Ingen leder er perfekt, sa Brenne. – Vi er i hvert fall ikke.

– Du, Mads, er veldig opptatt av det som skjer akkurat nå, mens jeg ser mer fremover og er mer visjonær. Men jeg er også ekstremt impulsiv.

Andersen trakk fram et eksempel:

– Da vi vant Data-SKUP, fikk Martine ideen om å servere kebab til hele redaksjonen. Hun var på vei ut for å kjøpe 80 kebaber.

– Jeg klarte å presse gjennom at vi skulle vente et par dager og gjøre det på fredagsmøtet. Da ble det en fin kebableveranse. 

– Og du hevder du er ryddig, sa Brenne.

– Jeg kaller deg petimeter. Du kan bruke en evighet på småting. 

– Poenget, sa Andersen og la til: 

– Er at hvis man skal utjevne hverandre, må man være ærlig og åpen om hva man ikke er god på.

Mindre skremmende

– Da jeg plutselig fikk beskjed om å være konstituert nyhetsredaktør fra mandag, var det overveldende, sa Brenne.

 – Men det var en enorm trygghet å vite at Mads var der.

– Når man er to, og har den relasjonen vi har, vet man at man alltid har noen som forsvarer en. Det gjør alt litt mindre skremmende.

– Å gå i krigen for hverandre, både offentlig og internt, er uvurderlig, sa Andersen.

– Vår jobb er ikke bare å bygge oss selv som ledere, men å bygge oss som lederpar. 

– Når vi har fordelt oppgaver, stoler vi på hverandre, la Brenne til.

 – Da tar ikke ting dobbelt så lang tid – det går dobbelt så fort.

– Det er hele poenget, sier Andersen – og oppsummerte: 

– Sånn unngår vi å drepe hverandre.

LES OGSÅ:

Dagbladet trenger en ny eier, og jeg har en idé om hvem det kan være