Alle PFU-klager er innom generalsekretær Elin Floberghagens bord.

MIDDELALDRENDE MANN OM MEDIA:

Derfor skal du ikke legge din skjebne i Elins hender

Elin Floberghagen er en hyggelig dame. Men på ett område er det greit å ikke ha noe med henne å gjøre.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

  • Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Tittelen på spalten er mer enn bare inspirert av Gard Steiro. Den er direkte stjålet fra en Powerpoint-presentasjon han viste fram på årets Skup-konferanse.

«Hjelp, jeg er klaget inn for PFU», var navnet på sesjonen hvor VG-redaktøren sammen med Norsk Presseforbunds generalsekretær Elin Floberghagen og NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk kom med råd og tips til hvordan håndtere det å bli klaget inn for etikkrøkterne.

Og for mange journalister og redaktører er det også første reaksjon. Hjelp! Med minst et utropstegn. Mange vil nok bruke både to og tre. Jo mindre redaksjonen er, desto flere utrop.

Ikke feilfri

Den beste måten å unngå en fellelse i Pressens Faglige Utvalg på, er å lage feilfri journalistikk. Men feil blir begått. I fjor ble det registrert 653 klager til PFU. 101 klager fikk full behandling. Av disse førte litt i underkant av halvparten til fellelse.

Tar vi utgangspunkt i antall medier og redaksjoner, er det fullt mulig å leve et langt liv i norsk mediebransje uten å ha direkte kontakt med PFU. Dermed blir også sjokket desto større når klagen(e) kommer.

Fakta

  • Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
  • Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
  • Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
    Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
  • Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
  • Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

En PFU-klage er en tidkrevende prosess for begge parter. Og selv om mediet i utgangspunktet er den sterke part, føles det ikke alltid slik. I hvert fall ikke hvis man jobber i en liten lokalavis eller fagblad, hvor man gjerne har begrenset erfaring med å svare opp PFU-klager.

Ser vi på PFU-statistikken er det lokalavisene som felles mest, men de fremstår ikke som verstingene fordi klagene blir fordelt på så mange enkeltaktører.

En god strategi kan ofte være å aktivt bidra til at konflikten blir løst før PFU-behandlingen kommer skikkelig i gang. Her har de små avisene mye å lære.

Feil håndtert

– Veldig mange saker som går til PFU burde ikke havnet der. Eller de ville ikke havnet der om de ble håndtert litt annerledes, sier VG-redaktør Steiro.

I den første eposten som går ut fra PFU-sekretariatet til innklaget medium, oppfordres det til å forsøke å komme fram til en minnelig ordning. Det er lurt av flere årsaker. For det første får man ved å forsøke automatisk lengre tid til å svare på klagen. Men kanskje aller viktigst, det åpner opp for at man finner en løsning med klager.

31 ganger løste klagesaker seg i minnelighet mellom partene i 2022. Det er en liten økning fra årene før. Men det er fremdeles lave tall. To redaksjoner skiller seg ut i Norge når det gjelder å komme fram til en minnelig løsning med klagerne: VG og NRK. Begge jobber systematisk med å få dette til.

Steiro mener det handler litt om innstilling.

Alle som klager VG inn for PFU får tilbud om et møte med sjefredaktør Steiro. Fysisk eller digitalt. NRK har et tilsvarende opplegg. På dette møtet begynner arbeidet med minnelig ordning.

– Det fører ofte ikke til det, men det viser at vi bryr oss likevel, sier VG-sjefen.

Er det gjort en feil, er det bare å beklage.

– Ofte må man beklage mer enn man vil. Ofte er det også kun stoltheten vår som står i veien.

Null tillit

Innimellom kan det også være riktig å beklage selv om det ikke er et presseetisk brudd, mener Steiro. Det er fullt mulig å levere både dårlig og middelmådig journalistikk uten å bryte det presseetiske regelverket.

– Ofte må man beklage mer enn man vil. Ofte er det også kun stoltheten vår som står i veien, sier VG-redaktør Gard Steiro.

Han påpeker også at på dette tidspunktet i en eventuell klagebehandling, er det viktige å vise forståelse.

– Når PFU-klagen kommer, starter det med null tillit til oss.

Feil i mediene, særlig i et så stort medium som VG, slår hardt. Derfor er det viktig å vise empati med klager, sier Steiro. Og legger til:

– Noe vi ikke er veldig sterke på i vår bransje.

Selv har jeg aldri fått til en minnelig løsning, selv om jeg har forsøkt. Nå skal det legges til at jeg ikke har hatt like mange muligheter til å forsøke som det VG-redaktøren har.

Men jeg har lest veldig mange klager til PFU. Jeg har også lest mange tilsvar fra redaktørene. Og selv om det gjerne står i svaret til PFU-sekretariatet at man har forsøkt å komme til enighet, kan man likevel lese mellom linjene at dette ikke har vært høy prioritert.

I en del saker er det ikke mulig å finne felles grunn. Det er for langt mellom forventningene til klager og hva som kan komme ut av klage. Enkelte ganger kan det også være gode grunner til at man ønsker at PFU skal behandle saken. For eksempel hvis det dreier seg om mer prinsipielle spørsmål.

Disse klagene utgjør imidlertid ikke flertallet.

– Forstår vi i disse møtene at vi har begått et presseetisk overtramp, må vi gjøre det skikkelig. Ikke bare si beklager, men fortelle hvorfor vi gjør det, sier Steiro.

NRKs etikkredaktør Per Arne Kalbakk legger til:

– Målet vårt er at klager skal ha et bedre forhold til NRK etter å ha hatt kontakt. Vi har opplevd å få til en minnelig ordning etter at vi har forklart hvordan vi har jobbet.

Trenger kulturendring

Steiro mener at vi trenger en kulturendring i hele bransjen.

– Hva forventer vi av andre bransjer som gjør feil? Vi kan ikke ha doble standarder her. Vi må sette oss inn i klagers hode på et eller annet vis.

Det som stopper en minnelig ordning, vil ofte være at man ikke legger seg flat nok. Sett fra klagers ståsted. Og det kan være gode grunner for det. Det er nå en gang ikke slik at klager alltid har rett. Da blir det opp til Elin Floberghagen og hennes sekretariat å komme opp med et forslag til innstilling, som det deretter er opp til PFU å ta endelig stilling til.

Siden presseetikk ikke er en eksakt vitenskap, er det alltid en risiko når saken går videre i systemet. Både for klager og innklaget.

Og det er ikke på dette tidspunktet man skal bytte strategi, mener generalsekretær Elin Floberghagen.

– Får man ikke til en minnelig løsning, så ikke gå tilbake og bli enda høyere og mørkere i tilsvaret til PFU. Erkjenner man noe i tilsvaret, vil det ofte veie opp for overtrampet. Vær ærlige, også til PFU.

Ta deg tid

Det siste er sannsynligvis stikkordet for alt i denne prosessen. Fra første – ofte sinte – henvendelse til PFU-klagen ligger i innboksen, vær ærlig. Og er du selv redaktør, ta deg tid til å møte den som klager. Er du journalist, be redaktøren din om å sette av tid. Be også gjerne om å få bli med selv.

– Disse møtene tar ikke mye tid. Det er ikke så mange klager, sier Steiro.

Å sitte ansikt til ansikt med den som er misfornøyd med pressedekningen kan være en ubehagelig opplevelse. Det kan også ha både ringvirkninger og bivirkninger, som en forsiktig oppblomstring av ydmykhet. Ikke godt å si hvordan det kan påvirke journalistikken.

Som CNN-gründer Ted Turner skal ha uttalt:

«Hvis jeg bare hadde vært litt ydmyk, ville jeg vært perfekt.»

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

Powered by Labrador CMS