Dette gjør at referat­forbudet skaper presseetisk hodebry

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Forrige uke ønsket norske medier å delvis fjerne referatforbudet for enkelte opplysninger i forklaringene til Nora Haukland og Marius Borg Høiby. Et referatforbud de i utgangspunktet er imot. 

Med presseorganisasjonene i spissen ble det sendt en begjæring der pressen argumenterte for at dekningen kunne bli skjev, og at Høibys rettssikkerhet kunne bli truet, dersom man ikke fikk referere til enkelte opplysninger som nå omfattes av referatforbudet.

Begjæringen ble ikke tatt til følge.

Journalisten har spurt flere medier om det i begjæringen fra pressen ligger en erkjennelse av at norsk presse allerede har dekket Høiby-saken ubalansert.

«Nei», svarer pressen, men innrømmer at referatforbudet er vanskelig å forholde seg til.

– Pressen må selv vurdere

Slik referatforbudet praktiseres nå, kan mediene referere til belastende opplysninger om Høiby, men hvis han senere forklarer seg om saken og sier ting som omfattes av referatforbudet, kan ikke pressen referere til det. 

Så hvordan gir man tilsvar og samtidig imøtegåelse, hvis svarene man får i retten ikke er lovlige å sitere?

Får ikke opphevet referat­forbudet for deler av Hauklands forklaring

– Pressen må selv vurdere hvilket inntrykk de skaper dersom de løpende velger å gjengi belastende opplysninger om tiltalte, før pressen gjennom tiltaltes egen forklaring eller øvrig bevisførsel har det fulle bildet, sa tingrettsdommer Jon Sverdrup Efjestad da han kommenterte begjæringen i retten torsdag forrige uke.

Det må særlig gjelde dersom pressen er av den oppfatning at deres egen dekning er i spenning med uskylds­presumpsjonen, slik de selv har utlagt det, fortsatte Efjestad – og la til:

– Det kan ikke være slik at referatforbudet løpende må justeres eller oppheves på grunn av pressens dekning.

Vil åpne opp mer

Aftenpostens stabssjef, Morten Andersen, sier til Journalisten at de er opptatt av at det skal gis balanse underveis, og at det er det som ligger bak begjæringen som ble sendt.

– Den er et ønske om å åpne opp mer, så vi kan gi et bedre og mer nyansert referat, og et riktigere bilde av det dommerne skal forholde seg til.

Han erkjenner likevel at det er vanskelig å forholde seg til referatforbudet, og at det må tas skjønnsmessige vurderinger hele tiden.

– Men det er ikke noe nytt at vi må ta vanskelige, skjønnsmessige vurderinger. Det som er annerledes er at hvis vi gjør en vurdering som tingretten er uenig i, kan det få større konsekvenser og bety at man kanskje bryter loven.

– Vanskelig

På spørsmål om hvordan det er å forholde seg til at det kan komme påstander som utløser rett til samtidig imøtegåelse eller tilsvar, og at mulige kontradiksjoner kan vise seg å være omfattet av referatforbudet, svarer Andersen at tilsvar og samtidig imøtegåelse ikke er så komplisert her.

– Påstander som rettes mot tiltalte har han anledning til å svare ut i løpet av rettssaken.

– Men hvis det viser seg at svaret til tiltalte omfattes av referatforbudet?

– Da blir det vanskelig. Da er det en del av forsvaret som ikke kan refereres til lovlig. 

Flere medier leverer også live-oppdateringer fra retten, der det kan komme frem belastende opplysninger om Høiby før pressen vet om en kontradiksjon kan omfattes av referatforbudet eller ikke.

– Har det noe for seg å bruke lenger tid i live-oppdateringene?

– Man bør ta seg den tiden man trenger for å unngå feil, og vurdere om man rapporterer relevante opplysninger. Det er mekanismer vi har innarbeidet, sier Andersen.

– Det får andre enn oss vurdere

Leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Grøttum, sier til Journalisten at de hele tiden har jobbet for å belyse saken bredest mulig, fra både Høibys, aktoratets og de fornærmedes perspektiv.

– Om vi har lyktes med det, får andre enn oss vurdere. Men denne begjæringen kommer nettopp fordi vi hele tiden jobber med balansen, ikke fordi vi har begynt å tenke på det først nå.

Det er åpenbart at helheten i Høibys forklaringer er viktig for å få fram hans side av saken, mener Grøttum, og sier at de lenge har vært klar over at de vil bli avskåret fra å omtale deler av den, på grunn av referatforbudet.

– Men også på grunn av sakens karakter og presseetikken. Saken er dekket med disse forutsetningene hele veien, både når det gjelder samtidig imøtegåelse og øvrige presseetiske rammer.

Når retten nå ikke har tatt til følge ønsket om å fjerne referatforbudet for de opplysningene som pressen mener belyser saken, er de nødt til å ivareta balansen på andre måter innenfor rammene man har, legger Grøttum til.

– Har dommeren et poeng når han sier at referatforbudet ikke skal justeres løpende på grunn av pressens egen dekning?

– At pressen kan be om opphevelse av referatforbud i etterkant av et vitnemål eller en rettsforhandling, er vanlig og vel kjent. Dette er viktig for medienes kontrollfunksjon. I kjennelsen fra 23. januar i denne saken la retten også til grunn at det ville være mulighet til å ta opp spørsmål knyttet til referatforbudet underveis.

– Fritar ikke fra ansvar

Redaktør i Nyhetsdivisjonen i NRK, Kathrine Hammerstad, sier at de bestreber seg på å gi en så balansert og helhetlig fremstilling i dekningen av saken som mulig, også innenfor begrensningene referatforbudet gir.

– Vi skulle gjerne sett at dette ble opphevet på de aktuelle punktene i begjæringen, og at vi ble gitt muligheten til å gjøre disse vurderingene i henhold til presseetikken, legger hun likevel til.

En konsekvens av at begjæringen ikke ble tatt til følge, er at det kan være informasjon man gjerne skulle behandlet journalistisk fra enkeltparter i saken, som ikke blir det, og at bildet ikke blir så komplett som de ønsker at det skal være, sier Hammerstad.

– Men referatforbudet fritar oss ikke fra ansvaret for å sørge for å ivareta for eksempel tilsvar og samtidig imøtegåelse der det skulle være aktuelt i dekningen, enten gjennom kontradiksjon i den løpende rettsbehandlingen eller ved å innhente dette direkte fra aktørene.

– Ligger det i begjæringen en erkjennelse fra pressen om at dekningen har vært skjev?

– Ikke nødvendigvis en erkjennelse av at dekningen er skjev, men at den kan bli det. Det er jo avhengig av hvilke andre påstander pressen viderebringer som ikke er omfattet av referatforbudet, hvordan vi jobber journalistisk totalt sett og hva som eventuelt blir offentlig i en dom.