– Er du journalist med en viss forståelse for informatikk, så har du en fordel

Siden 2020 har Oslo Met huset den såkalte AI-laben, et forskningssenter for kunstig intelligens (KI). 

Her drives forskning, utdanning og innovasjon på kunstig intelligente systemer som skal forbedre måten mennesker jobber og lever på.

Gustavo Borges Moreno e Mello er førsteamanuensis ved Institutt for informatikk ved Oslo Met og gruppeleder for AI-laben, og tar imot Journalisten når vi besøker laben.

– Å jobbe i laben er det beste med arbeidshverdagen min, sier han til Journalisten. 

Journalistisk samarbeid

Forskningsgruppen Applied Artificial Intelligence tok initiativ til laben. De har medlemmer fra mange forskningsgrupper ved Oslo Met og SimulaMet, og er i fronten av KI-forskning i Norge.

– Laben er et nasjonalt bidrag med mål om å sette Norge i et konkurransemiljø når det gjelder kunstig intelligens, sier han.

De jobber tett med Institutt for journalistikk  og mediefag og har også flere eksterne journalistiske samarbeidsprosjekter. Samarbeidet bunner i et behov for å forstå hvordan denne teknologien har en verdi, hva som er risikoene ved å bruke den og hva som er begrensningene, uttaler Mello.

– For å være ærlig så trenger fakultetet vårt praksiserfaring slik at vi kan undervise den neste generasjonen med fagfolk. Samarbeidsprosjekter med ulike bransjer, inkludert mediebransjen, gir oss denne muligheten. Og vi stiller opp tilbake med den tekniske ekspertisen, sier han. 

Inviterer til å sende forslag

AI-laben har hatt kontakt med ulike mediehus som ønsker å drive med prosjekter som involverer KI. Det kan være at de for eksempel har utfordringer med teknologien eller ønsker å bruke den til gravejournalistikk. 

Både nasjonale mediehusene og lokalaviser landet rundt er velkommen til å sende inn forslag til prosjekter der AI-laben kan bistå.

– Når vi får inn forslag til samarbeid, så vurderer vi disse med hensyn til gjennomførbarhet og interesse. Prosjektet må gjerne føre til nyttige funn for samfunnet. Samtidig må vi vurdere hvorvidt omfanget av prosjektet er håndterbart for oss, sier Mello.

Dette gjør de i tett samarbeid med sine kolleger fra Institutt for journalistikk og mediefag. Når prosjektene er diskutert i plenum, velges de mest interessante prosjektene ut og tildeles en ingeniør fra laben.

– Det daglige arbeidet her består i stor grad av å gå gjennom data på ulike måter eller kanskje finne feil i dataen, da det er mye feil data som samles rundt omkring i verden. Deretter prøver vi å finne måter å trekke ut noe meningsfullt ut av det.

– KI løser ikke alt

KI-interessen har generelt økt blant den vanlige journalisten og innad i journalistikken den siste tiden, men hos institusjoner og medier som er spesialiserte i KI ser Mello en trend han mener er sunn:

– De har passert hyper-fasen der de prøver å bruke KI til alt og alle problemene, og vet at det ikke kan brukes til alle formål.

– Hvorfor mener du det er sunt?

– Vel, alle problemer kan ikke løses med KI. Den gammeldagse menneskehjernen kan løse mange problemer bedre. Når det kommer ny teknologi så har folk en tendens til å hype den. Den blir til en hammer, og alle problemene til spikre, og man ønsker å bruke det nye verktøyet til alt. Dette er hverken sunt for forskningsfeltet, journalistikken eller andre felt.

Profesjonelle aktører bør ta KI for det det er: ett av flere verktøy i en verktøykasse, mener Mello.

Ikke alle prosjekter fra forskningen i AI-laben blir publisert eller vellykket, sier han.

– Men noe blir vellykket, og det er givende for oss at arbeidet vårt har en viss innvirkning i samfunnet og at det bidrar til å øke åpenhet og kunnskap.

Lanserer årsstudium

I løpet av de neste ukene vil Oslo Met kunngjøre oppstarten av nye utdanningstilbud på Institutt for journalistikk og mediefag i samarbeid med IT-studiet. Det vil være rettet mot studenter og fagfolk som ønsker å utvide sin utdanning og kunnskap om KI i journalistikk. 

Førsteamanuensis på Institutt for journalistikk og mediefag Fabrizio Palumbo er en av de ansatte i AI-laben som kommer til å undervise på årsstudiet, som vil bestå av seks kurs fra oktober til mai.

– Vi skal dekke det mest grunnleggende i datavitenskapen og gå over til mer avansert bruk av KI i kontekster som er nyttige for journalister. Men til syvende og sist kan dette studiet være nyttig i alle yrkene, sier Palumbo til Journalisten og påpeker at journalistikk dessuten er et svært tverrfaglig felt. 

Tverrfaglig kunnskap er en fordel

Ifølge Mello kommer data som verktøy til å bli stadig viktigere i journalistikken, og særlig i undersøkende journalistikk. 

I forskningsgruppen hans argumenterer de for at det bør skje et skift fra det flerfaglige til det tverrfaglige når det gjelder KI og journalistikk, sier han og forklarer:

Norske medier må samarbeide om kunstig intelligens

Istedenfor at journalister skal sitte med én type kunnskap og KI-dyktige dataingeniører med en annen, og jobbe uavhengig i samme prosjekt for å så sette sammen funnene sine, bør journalister heller ha ferdigheter innen informatikk og utnytte fordelene med bruk av KI i mediebransjen direkte.

– Er du journalist og sitter med en viss forståelse for informatikk, så har du en fordel her. Da vil du lettere forstå hva som er mulig med KI, hva som ikke er det, og hva ulempene med å bruke KI er. Det gjelder også i årsstudiet her, og et mål er nettopp å utdanne en ny klasse med ferdigheter i begge feltene, sier han.

Analyse, mønster og brukerengasjement

Før måtte en gjerne kunne matematikk for å kunne programmere. I dag er det annerledes, mener Mello, da en kan bruke verktøy som programmerer og utvikler applikasjoner og programvarer. Det gjør det enklere for journalister med mindre ferdigheter i IT å bruke KI.

Mello mener det er særlig tre måter KI kan hjelpe journalister i alle delene av den journalistiske prosessen fra idé til gjennomføring. Den ene er å kunne analysere enorme mengder med data på kort tid.

– Alt som er veldig gjentagende og enkelt kan automatiseres med KI. Den gjør det samme et menneske ville gjort, bare mye raskere.

Det andre er trender og mønstergjenkjenning, altså forsøke å koble sammen punkter og finne hvor trendene går, hvor de kommer fra og hvordan de oppstår. Nylig brukte for eksempel Mello KI til å identifisere hvordan hatytringer sprer seg på Twitter/X.

KI kan også brukes for å få bedre brukerengasjement, avslutter Mello. Den kan hjelpe til med å gi en bestemt type leser tilgang til en bestemt type nyhet som er av interesse for dem spesifikt. Dette kan for eksempel gjøres ved å endre titlene eller forsidene.

– Med de nye språkmodellene kan man til og med skrive de samme nyhetene, men med forskjellige stiler avhengig av leseren. Et problem er at dette kan føre til ekkokammer som gjør at lesere aldri blir utsatt for det de ikke vi ha. Samtidig er det mulig å balansere dette med nettopp KI hvis det er den ønskede strategien. 

LES OGSÅ:

Lanserer nye videreutdannings-tilbud i datajournalistikk