Minneord:

En av de skarpeste penner i Fædrelandsvennens historie, men også blant de mest lyriske

Tidligere kolleger minnes Trygve Bjarne Klingsheim.

Denne artikkelen er over to år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Vår kjære venn og tidligere kollega Trygve Bjarne Klingsheim forlot dette liv 31. januar og ble bisatt fra Oddernes kapell torsdag 10. februar, på sin 90-årsdag.

Gjennom 24 år var han en av de skarpeste penner i Fædrelandsvennens historie, men også blant de mest lyriske. Stilen var særegen personlig der han utfoldet seg i hele rekken av journalistikkens sjangre. De store portrettintervjuene glitret, men det funklet også av hans skisser av byens borgere i spalten «Navnet». Med underfundig humor dysset petitskribenten uventet formuleringer på avisens lette sommerside, Ræga.

Trygve Bjarne Klingsheim.

Hans skrivende allsidighet viste seg i barneboken om Dyreparkens Julius, som han gav ut sammen med fotograf Arild Jakobsen i 1984, en formidabel suksess i inn- og utland.

Klingsenius, hans faste alias, ble tidlig oppslukt av journalistikken. Etter noen år i Rogalands Avis, Vårt Land og Agderposten ble han i Fædrelandsvennen.

Trygve Bjarne var født i Klepp som emissærsønn. Helvetes brennende realitet dirret gjennom barndommen, en bakgrunn han betegnet som vond, men som han, med egne ord, fikk bearbeidet til glede. Han kom til å følge kirken kjærlig, men også kritisk. Det var dette rennommeet som gjorde at mang en predikant og prelat småskalv før et intervju. Han var aldri redd for å utfordre autoriteter.

Som kollega var han sosial og omtenksom. Det var typisk at han hadde et særlig blikk for sommervikarer og nybegynnere. De skulle være med å lage en avis som skulle mene og ha mening. Han var et brennende engasjert menneske. Journalistikken var mer enn et levebrød.

Under de årlige middagene som en håndfull gamle kulturjournalister fra Fædrelandsvennen holdt i 30 år, var han et vakkert og lett støyende midtpunkt, veltalende og diktdeklamerende. Vi kommer til å savne den sterke latteren hans, gleden og alvoret.

Ved 70-årsdagen skrev kollega Kåre Stoveland presist: «Den vidsynte radikaleren med klare innslag av bunnsolid konservatisme og religiøst mangfold er og blir et annerledesland i seg selv.»

Han sovnet inn med hånden i Evas, hans kjærligtrygge samboer gjennom nærmere førti år. Tankene går til henne og Veslemøy, Vilfrid og Vale, bonusdøtrene Grethe og Linda, ni barnebarn og fire oldebarn. Hytta i Høvåg og leiligheten i Tyrkia var deres faste møtesteder.

Ved 70-årsdagen sa Klingsheim også: «Du ser fremover mot utgangen med den største undring.» Undringens tid er over for den mangfoldige Klingsenius. Takk for følget.

Paul Leer-Salvesen, Gunvald Opstad og Alf Kjetil Igland

Powered by Labrador CMS