– Man skulle tro at folk ble mer presise etter å ha blitt korrigert, sier professor David Rand ved MIT.
Foto: Brendan McDermid / Reuters / NTB
Studie: Mot sin hensikt å påpeke falske nyheter på Twitter
– Lite oppmuntrende funn, medgir forsker.
Forsøk på å imøtegå og korrigere uriktige påstander og falske nyheter på Twitter, fører til enda mer desinformasjon og hatske utfall, viser studie.
– Dette er lite oppmuntrende funn, medgir Mohsen Mosleh ved University of Exeter i Storbritannia, som står bak studien.
– Etter at brukere blir korrigert, retvitrer de nyheter som er av enda lavere kvalitet, enda mer partiske og som inneholder enda mer giftig språkbruk, konstaterer han.
Forskerne identifiserte 2.000 Twitter-brukere med ulike politiske oppfatninger, som hadde tvitret en av til sammen elleve flittig delte falske nyheter.
Falske nyheter
Alle de elleve nyhetene var plukket fra hverandre av faktasjekkere på nettstedet snopes.com, som at Ukraina hadde gitt mer penger enn noe annet land til Clinton Foundation og at Donald Trump en gang kastet ut en leietaker som var funksjonshemmet krigsveteran fordi han hadde hund.
Forskerne opprettet deretter en rekke robotkontoer som framsto som om de tilhørte ekte personer. Hver gang en av de elleve uriktige nyhetene dukket opp, sendte kontoene ut en Twitter-melding som reiste tvil om sannhetsgehalten.
Mot sin hensikt
– Dette er kanskje ikke sant. Jeg fant en link hos Snopes som sier at dette er falske nyheter, lød teksten på noen av meldingene, som også linket til nettstedet.
Forskerne registrerte at sannhetsgehalten i meldingene som Twitter-brukerne de neste 24 timene retvitret, falt med omtrent 1 prosent.
En analyse av over 7.000 retvitrede meldinger med lenker til politisk innhold, sendt i den samme perioden, viste også mer partiskhet og hatsk språkbruk.
Flauhet
Det var imidlertid en variasjon mellom nyskrevne Twitter-meldinger og meldinger som ble retvitret, konstaterer forskerne.
Sannhetsgehalten sank og språkbruken ble giftigere i de retvitrede meldingene, noe som ikke var tilfelle i de nye meldingene som ble skrevet.
– Man skulle tro at folk ble mer presise etter å ha blitt korrigert, sier professor David Rand ved Massachusetts Institute of Technology i USA.
– Det å bli korrigert i offentlighet av en annen bruker, ser i stedet ut til å flytte folks oppmerksomheten vekk fra det å være mer presis – kanskje som følge av sosiale faktorer som flauhet, sier han.
Nylige artikler
Suvatne evaluerte Debatten på vei til farens begravelse: – Ikke helt kanon
NRK-profilen er «fornøyd mann» hos hårklinikk – nå er NRK-navnet fjernet
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt
Redaksjonen betalte da Dagbladet-profilene fikk hårtransplantasjon
KI er journalistenes Viagra
Mest leste artikler
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt
Debatten-seertall: Slått av Solvang
NRK: «Tung og legitim grunn» til oppsigelse av ansatt
Skuffende god oppførsel fra avisene som stjal Tore Strømøy fra Tyholttårnet
NRKs Fredrik Tombra forlenger oppholdet i Ukraina