PFU felte Romerikes Blad (RB) på to punkter i Vær varsom-plakaten (VVP) i en lukket behandling.
Saken gjaldt artikler om støyklager mot en familie som bodde i en kommunal leilighet. RB beskrev støyen som et «mareritt» for naboene og publiserte et lydopptak av familiens barn, som en nabo hadde tatt opp.
PFU landet på at avisen ikke tok tilstrekkelig hensyn til at saken omhandlet en sårbar familie, og at publisering av opptaket brøt med VVPs punkt 4.8 om hensyn til barn. Utvalget fastslo også at opptakets dokumentasjonsverdi ikke veide tyngre enn belastningen for de omtalte.
I tillegg ble RB felt for brudd på punkt 4.1 om saklighet og omtanke, etter at avisen i en kommentarartikkel omtalte familien som en «trøbbelfamilie» med «dårlig boevne» og etterlyste tvangsflytting.
PFU konkluderte med at språkbruken gikk lenger enn det familien måtte tåle.
Tre andre klager ble også behandlet bak lukkede dører på onsdagens møte. De tre mediene – Gudbrandsdølen Dagningen, Bygdeposten og iFinnmark – gikk alle fri.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte med at Agderposten ikke brøt god presseskikk i en sak om en konflikt i en lokal Facebook-gruppe, publisert i januar 2025.
Klageren, som var en av administratorene i gruppen, mente artikkelen inneholdt feil og manglet viktig kontekst. Hun hevdet også at journalisten ikke hadde klargjort premissene for intervjuet, og at avisen unnlot å rette opp etter publisering.
PFU mente imidlertid at journalisten hadde signert som «journalist i Agderposten» og at klageren selv hadde svart «Skriv gjerne». Utvalget fant derfor ikke grunnlag for at premissene var uklare.
Videre konstaterte PFU at de opplysningene klager mente var utelatt, i realiteten fremgikk av artikkelen. Utvalget mente omtalen var balansert, og at klageren fikk komme samtidig til orde med sitt syn på saken.
«Når det gjelder spørsmålet om mulige bindinger, konstaterer utvalget at Agderposten avviser dette, og at klager heller ikke har underbygget hva dette eventuelt skulle handle om», skriver PFU i sin konklusjon.
PFU la også vekt på at Agderposten i ettertid tilbød klageren å skrive et debattinnlegg. Utvalget konkluderte med at Agderposten ikke hadde brutt god presseskikk.
På onsdagens PFU-møte ble Agderposten felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2.
I klagen fra Bandidos Arendal heter det at klubben ble omtalt på en stigmatiserende måte og koblet til kriminalitet uten å få anledning til å imøtegå påstandene.
Agderposten avviste kritikken og viste til bred kildebruk og offentlig interesse, men slik PFU forsto det hadde ikke avisen gjort noe forsøk på å kontakte motorsykkelklubben før publisering.
Det var dette som førte til fellelse.
«Da motorsykkelklubbens stemme manglet, fremstod dekningen ensidig. Gitt den kritiske omtalen og de kraftige uttalelsene fra politiet, var dette et brudd på kravet om kildebredde», skriver PFU i sin uttalelse.
– Det fremstår litt underlig at avisen mangler den kildebredden, sa Ole Kristian Bjellaanes, som representerer redaktørene i utvalget.
– Jeg var litt usikker på denne, sa Ingrid Rosedorf Joys, som representerer allmennheten. Hun la til at hun også reagerte på at Agderposten ikke hadde forsøkt å få motorsykkelklubben i tale.
Flere medlemmer, blant dem Øyvind Kvalnes, mente at saken også kunne innebære et brudd på punkt 4.14 om samtidig imøtegåelse. Dette punktet var en del av klagen, men etter diskusjon valgte utvalget å felle kun på punkt 3.2.
– Det som hadde gjort dette mye enklere var om det hadde tatt kontakt, sa Kjetil H. Dale, som representerer journalistene.
– Det er god presseskikk å ta kontakt, selv om det er vanskelig, la han til.
PFU-leder Anne Weider Aasen påpekte at det må være praktisk mulig å få kontakt med partene, men var enig i at det burde gå tydelig fram om avisen faktisk hadde forsøkt å gjøre det.
Klassekampens ansvarlige redaktør, Mari Skurdal.Foto: Marte Vike Arnesen
Organisasjonen SIAN (Stopp Islamiseringen av Norge) reagerte på en setning i et innlegg fra daglig leder i Antirasistisk Senter, publisert i Klassekampen, der det sto at senterets ansatte «trues, sjikaneres og henges ut med fullt navn og bilde av Sian og andre høyreekstreme aktører».
SIAN mente det ikke er dekning for å hevde at de truer eller sjikanerer ansatte i Antirasistisk Senter, at de burde fått tilbud om samtidig imøtegåelse og også at det ikke er klanderverdig å navngi og avbilde politiske aktivister som tilhører senteret.
Blant andre PFU-leder Anne Weider Aasen anså saken som helt i grenseland, men utvalget falt ned på at innlegget utløste tilsvarsrett, ikke samtidig imøtegåelse. PFU pekte også på at Klassekampen «gjorde en viss opplysningskontroll av påstanden før publisering, og fant dekning for at organisasjonen publiserer bilder og karakteristikker av Antirasistisk Senters ansatte».
Restaurantgruppen Mat & Uteliv klaget Fædrelandsvennen til Pressens Faglige Utvalg etter at avisa siterte fra en konfliktfylt samtale mellom daglig leder og en mellomleder.
Klageren mente redaksjonen ikke hadde vært kildekritiske nok, og også at siteringen av det skjulte opptaket var «svært inngripende»
Også en video om saken ble klaget inn.
Utvalget var ikke i tvil om at tekstartikkelen var innenfor god presseskikk, men endte med å diskutere mer om den 50 sekunder lange videoen som oppsummerer den lange tekstsaken.
Skulle videoen anses som en selvstendig publisering, og utsettes for samme presseetiske krav som andre publiseringer, eller ses mer som en «teaser» for den fullstendige publiseringen i artikkelen?
Utvalgets egen filosof, Øyvind Kvalnes, påpekte at PFUs vurdering kunne få langtrekkende konsekvenser siden oppsummerende nyhetsvideoer som dette er utbredt i dag.
PFU-leder Anne Weider Aasen tok til orde for å anse videoen og tekstsaken som to versjoner som begge må kunne stå på egne bein, samtidig som videoen fungerer som en teaser:
– Dette er en videoversjon av tekstsaken. Det er krevende å få en så stor sak inn i en video, men dette er jo to forskjellige produkter. Da må hver versjonering stå på egne bein og ha tatt opp i seg det som er nødvendig for at det skal være presseetisk innenfor.
PFU-lederen mente at også videoen som sådan, selv om den mangler mye informasjon som finnes i tekstsaken, er innenfor god presseskikk.
«NRK-profil sprer hat mot vesten» var tittel på et innlegg publisert hos Nettavisen, forfattet av Sarah Gaulin og rettet mot Diana Adampour.
Adampour klaget til Pressen Faglige Utvalg, og mente artikkelen tilla henne «svært alvorlige holdninger og hensikter, som at hun forsvarer et autoritært regime og sprer hat og konspirasjonsteorier», som formulert i PFU-sekretariatets oppsummering.
Nettavisen mente i sitt tilsvar at å bli fremstilt som en som har ekstreme holdninger og sympatier med autoritære regimer, klart er innenfor rammene for politisk debatt i Norge.
Utvalget virket samstemt om at uttalelsen i tittelen er en verdivurdering fra innleggsforfatteren, og ikke en faktisk påstand.
«Det er åpenbart sterke ord som brukes om klagers ytringer i sosiale medier, fra en artikkelforfatter som selv er en profilert debattant. Slik PFU ser det, var dette likevel karakteristikker innenfor rommet som ytringer i løpende, politiske debatter må kunne ha, og ikke beskyldninger som utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse», heter det i den vedtatte uttalelsen.
PFU-leder Anne Weider Aasen.Arkivfoto: Marte Vike Arnesen
Onsdag behandlet Pressens Faglige Utvalg klager mot tre medier fra Merethe Solberg, som i april sto fram om å ha hatt et seksuelt forhold til daværende Fellesforbundet-leder Jørn Eggum.
Etter at Solberg sto fram i TV 2 og senere NRK Debatten, tok flere medier opp detaljer i bakgrunnen for at Solberg hadde blitt fratatt ledervervet for en forbundsavdeling.
Det førte til klager fra Solberg, men ingen av de tre innklagede mediene ble felt av PFU.
Nettavisen ikke felt
Utvalget behandlet først klage mot Nettavisen, så Dagbladet og FriFagbevegelse. Alle tre mediene har avvist brudd på god presseskikk.
Solberg klaget Nettavisen inn for brudd på Vær varsom-plakatens punkt 3.2 om faktasjekk, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.14 om samtidig imøtegåelse.
Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener hun at avisa har omtalt henne på en måte «som gir et feilaktig og grovt misvisende bilde av både faktiske forhold og hennes rolle som leder i Fellesforbundet avdeling 10», at artiklene bygger på udokumenterte påstander, inneholder faktafeil og at de skaper inntrykk av at hun bevisst har snakket usant og brutt vedtekter, uten å gi reell mulighet for samtidig imøtegåelse.
Under behandlingen onsdag diskuterte utvalget blant annet at Nettavisen før første publisering hadde henvendt seg og forelagt det sentrale, og fått beskjed fra Solberg om at hun ville svare innen én time. Etter dette svarte hun ikke mer, og Nettavisen publiserte saken en drøy time senere.
Utvalget landet på at selv om tidsfristen var kort, var håndteringen likevel innenfor det presseetisk akseptable.
Nettavisen ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.
Dagbladet ikke felt
Solberg klaget Dagbladet inn for de samme Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 4.4 om dekning for tittel.
Ifølge sekretariatet skriver hun blant annet i klagen: «Dagbladet videreformidlet påstander om at jeg kjente til varsler mot meg, og at jeg løy da jeg sa det kom som et sjokk. Dette er feil: Det har aldri vært varsler mot meg personlig til behandling i varslingsutvalget, og jeg har ikke hatt kjennskap til slike.»
Dagbladet har avvist brudd på god presseskikk, og avisa fikk ros av flere utvalgsmedlemmer for et veldokumentert tilsvar til klagen.
Dagbladets fronthenvisning viste et bilde av Solberg fra NRK Debatten, med tittel «Måpte etter dette: – Ren løgn».
– Jeg skjønner at hun opplever fronthenvisningen som rammende. Den er tøff og veldig komprimert, men det er forsåvidt dekning for det i stoffet, og hun har fått tilbud om å imøtegå påstandene, sa PFU-leder Anne Weider Aasen i diskusjonen.
Dagbladet ble ikke felt.
FriFagbevegelse ikke felt
Solberg klaget også FriFagbevegelse inn for de samme tre Vær varsom-punktene som mot Nettavisen, i tillegg til punkt 3.3 om klargjøring av premisser, 3.7 om korrekt gjengivelse av uttalelser og 4.13 om retting av feil.
I klagen skriver hun, ifølge sekretariatets oppsummering, blant annet at hun mener FriFagbevegelse har gitt en uriktig fremstilling av hva hun har svart redaksjonen, og at de publiserer sterke og personlige beskyldninger mot henne, som hun ikke fikk mulighet til å imøtegå, og som redaksjonen heller ikke har kontrollert tilstrekkelig.
Frifagbevegelse har avvist brudd på god presseskikk, og mener at de har beskrevet faktiske forhold og at Solberg fikk anledning til å kommentere artikkelen i sin helhet.
Utvalget mente heller ikke i denne saken at det hadde skjedd brudd på god presseskikk.
PFU-nestleder Ellen Ophaug påpekte det hun så som enkelte upresisheter, men også at redaksjonen var åpen for dialog både i forkant og etterkant.
– FriFagbevegelse prøver å finne ut hva som menes er feil, men får ikke noen klare svar om det, sa Ophaug.
FriFagbevegelse ble til slutt ikke felt på noen av punktene i klagen.
Trønder-Avisa brøt ikke god presseskikk da avisen refererte fra en temagudstjeneste i Frosta kirke, der prest og diakon leste opp tekster fra pårørende til kvinner som er fornærmede i den såkalte Frosta-saken, konkluderte PFU.
Klager var Nidaros bispedømmeråd med samtykke fra de pårørende, som i klagen fremholdt at de ikke ønsket at historiene skulle bli publisert i avisen, og at artikkelen ble en belastning for dem.
Det ble også påpekt at det er lett å bli identifisert i et lite lokalsamfunn.
Flere som representerer allmennheten i PFU hadde stor forståelse for at klager reagerte.
– Jeg tror de menneskene som har delt sine historier i denne saken, har trodd at kirkerommet er et trygt rom, sa Øyvind Kvalsnes – og fikk støtte fra Ylva Lindberg.
Ingrid Rosendorf Joys hadde også forståelse, men påpekte samtidig at det var 600 personer til stede.
PFU-leder Anne Weider Aasen mente at Trønder-Avisa ikke hadde brutt god presseskikk, men påpekte samtidig at det var ting lokalavisen kunne ha gjort på forhånd, for eksempel informert om hva de hadde tenkt å publisere.
I sin konklusjon skriver PFU blant annet:
«Slik utvalget ser det, ble tekstene presentert på en nøktern måte i artikkelen. Det ble ikke publisert opplysninger og detaljer som kunne bidra til å identifisere de berørte, og PFU konkluderer med at avisen opptrådte i tråd med varsomhetskravene i VVP 4.1 og 4.6.»
Kvalnes mente Trønder-Avisa hadde brutt god presseskikk, og valgte å ta dissens.
iFinnmark og Finnmarken har brutt god presseskikk i omtalen av det mediene lokalt har kalt en «boligskandale». Både en artikkel, en kommentarartikkel og leserkommentarer, var klaget inn.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) konkluderte blant annet med at avisene hadde presenterte faktiske opplysninger på en spisset og mistenkeliggjørende måte.
PFU diskuterte også om kildebredden i en kommentarartikkel var mangelfull, og at avisen utelot sentrale opplysninger som ville ha balansert dekningen.
PFU-leder Anne Weider Aasen argumenterte på dagens møte med at kommentarartikkelen kanskje ikke burde felles, og fikk etter litt diskusjon utvalget med seg på dette.
Utvalget felte også avisene for å ha latt leserkommentarer som brøt med god presseskikk bli stående, uten å fjerne dem.
Redaktøren i iFinnmark og Finnmarken argumenterte i sitt tilsvar med at språket er friskere i Finnmark enn ellers i landet, og at toleransen for hva som kan tillates i kommentarfeltet derfor er litt høyere. Dette fikk han imidlertid ikke medhold for i utvalget.
– Vær Varsom-plakaten gjelder for hele landet, påpekte Øyvind Kvalnes, som representerer allmennheten i utvalget.
PFUs konklusjon ble brudd på punktene 3.2, 4.4 og 4.17.