Følg PFU-møtet direkte

PFU konkluderte med at Avisa Oslo ikke brøt god presseskikk i omtalen av en kontrakt- og lønnskonflikt ved en Grünerløkka-restaurant sommeren 2025.

Saken gjaldt en artikkel der en 19 år gammel arbeidstaker fortalte om avslutningen av sitt arbeidsforhold, og der personalansvarlig ble omtalt og identifisert.

Han klaget saken inn til PFU og mente publiseringen fremsto som et karakterdrap, med uriktig gjengivelse av hans uttalelser, manglende kontekst og et urimelig fokus på ham som «truende».

Avisa Oslo avviste brudd på god presseskikk, og viste til at klager fikk mulighet til å imøtegå alle påstander. Avisen mente det var dekning for det publiserte, blant annet basert på e-poster sendt til arbeidstakeren, og understreket at klager var den relevante representanten for bedriften i saken.

PFU mente at premissene for kontakten var tilstrekkelig klare, og finner ikke grunnlag for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.3. Utvalget kom også fram til at klager fikk reell mulighet til samtidig imøtegåelse, og at hans svar ble gjengitt slik at det tydelig fremgår at han bestrider påstandene.

PFU pekte på at Avisa Oslo kunne ha gjengitt mer av den personalansvarliges svar, men utvalget fant ikke at det var utelatt sentrale opplysninger eller at meningsinnhold var fordreid.

Klager reagerte også på leserkommentarer, men PFU landet på at også disse var innenfor det presseetisk akseptable.

– Dette er viktig journalistikk, sa Øyvind Kvalnes, som trakk fram at det var bra at Avisa Oslo laget journalistikk om unges arbeidstakere.

Flere i utvalget trakk fram det samme.

– Filter Nyheter har gang på gang vist at de har en god metode i saker som dette, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad under en kort diskusjon i Pressens Faglige Utvalg onsdag.

Filter Nyheter var klaget inn etter en artikkel om en valgkampmedarbeider i Norgesdemokratene som hadde hatt kontakt med den amerikanske høyreekstremisten Nick Fuentes.

«Norgesdemokratene omfavnet støtte fra kjent jødehater og Hitler-fan», stod det i tittelen. Dette skjedde på samme dag som partiet arrangerte det Filter kalte en «deportasjonskonferanse på Gardermoen».

Norgesdemokratene mener det ikke stemmer at de har arrangert noen «deportasjonskonferanse», og at beskrivelsen av partiets politikk også var feilaktig. Filter Nyheter gjorde egne uriktige tolkninger og publiserte disse som fakta, mener klager. Ifølge Norgesdemokratene forstår ikke Filter forskjellen på påstander som kommer fra partiet og påstander som er fremsatt av noen andre.

Filter Nyheter mener på sin side at Norgesdemokratene heller ønsker å bruke ordet «remigrasjon» om politikk som handler om å sende mennesker ut av landet med tvang. Deportasjon er etter Filter Nyheters syn mer presist. Avisen mener omtalen av partiets politikk er korrekt, og viser til flere kilder for dette, blant annet Norgesdemokratenes eget partiprogram.

Det ble raskt klart at utvalget var enige om at Filter Nyheter ikke har brutt god presseskikk. PFU mener begrepene remigrasjon og deportasjon fungerer som to ord som mer eller mindre beskriver samme fenomen.

– Her er det mange varianter av begreper som brukes om hverandre, sa nestleder Ellen Ophaug under diskusjonen.

Norgesdemokratene viser heller ikke til hvorfor remigrasjon er et begrep som er riktigere enn noe annet, vektla flere i utvalget. Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at Norgesdemokratene selv snakker om å deportere mennesker i ulike poster på sosiale medier, og sa seg også enig i at det er mulig å bruke begrepet slik Filter gjør.

PFU felte Lofotposten for brudd på god presseskikk etter et intervju med en overlevende fra en trafikkulykke der to personer omkom høsten 2025.

Klager var søster til en av de omkomne og hun mente at artikkelen var ensidig og ubalansert.

Ifølge klagen pekte intervjuobjektet på avdøde som ansvarlig for ulykken, til tross for at saken fortsatt var under etterforskning. Klager reagerte også på manglende hensyn til pårørende og at ingen kunne imøtegå påstandene på vegne av den avdøde.

Lofotposten avviste brudd på god presseskikk og viste til et stort informasjonsbehov og lite informasjon fra politiet. Avisen mente intervjuet var legitimt fordi sjåføren var «en av få, kanskje den eneste, som kan fortelle hva som skjedde», og viste til at hun tok forbehold om at politiet ikke hadde konkludert.

PFU slo fast at avisen hadde rett til å omtale ulykken og intervjue den overlevende. Samtidig peker utvalget på at den omkomne ble indirekte identifisert, og at avisen gjenga en «konstaterende formulering» om hvem som forårsaket ulykken.

«Dette må anses som en sterk beskyldning av faktisk art, som normalt sett ville utløst samtidig imøtegåelse», konkluderte PFU i sin uttalelse, og minnet om at også avdøde har et presseetisk vern.

Utvalget mente det ikke var tilstrekkelig å vise til at saken var under etterforskning, og pekte på manglende kildebredde og fravær av politiet som relevant kilde.

– Interessant sak, og en påminnelse om hvordan man bør behandle denne typen nyhetsjournalistikk, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i utvalget.

– Synd at de ikke har hentet inn flere kilder.

Kjetil H. Dale, som representerer journalistene i PFU, pekte på at det må være rom for øynevitenskildring i journalistikken, men han landet likevel på fellelse.

Nestleder i PFU, Ellen Ophaug, trakk fram at det var bra at Loftonposten ettergår og lager journalistikk på ulykker, og ikke kun refererer politiet og offentlige myndigheter, men også hun landet på fellelse.

Lofotposten ble felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebredde.

PFU konkluderte med at NRK ikke brøt god presseskikk i et innslag om forkynneren Thomas Neteland i Lørdagsrevyen sommeren 2025.

Saken gjaldt en studiointroduksjon der det ble sagt at Neteland «er imot at homofile lever ut sin legning og snakker høyt om det på sin turné»». Neteland klaget formuleringen inn til PFU og mente den var uriktig og stigmatiserende, og ga inntrykk av at han hadde et aktivistisk og fordømmende prosjekt rettet mot homofile.

NRK erkjente overfor PFU at formuleringen var upresis, men viste til at det i sammenhengen gikk tydelig fram at uttalelsen handlet om kristen livsførsel.

I selve reportasjen forklarte Neteland at han mener homofile følelser er greit, men at man som kristen ikke bør leve dem ut.

PFU viste i sin vurdering til at mediene har rett til å spisse og forenkle, så lenge det ikke gir et feilaktig bilde.

Utvalget la vekt på at studiointroduksjonen kom i en tydelig kontekst og det ble også pekt på at introduksjonen umiddelbart ble fulgt av reportasjen, der Netelands syn ble nyansert.

LES OGSÅ: Pinsepredikant klager Lørdagsrevyen til PFU. Reagerer på vinkling

– Innannonseringen fremsto derfor ikke som en løsrevet henvisning som alene ga et upresist inntrykk, skriver PFU, som konkluderer med at NRK ikke har brutt verken Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, 4.1 eller 4.3, som alle var klaget inn.

Flere i utvalget mente likevel at NRK-innslaget ikke var helt uproblematisk.

– Jeg synes ikke dette er rett fram, sa Ingrid Rosendorf Joys, som representerer allmennheten i utvalget.

– Men å si at det er et presseetisk brudd, er litt mye.

Hun pekte på at det kom utfyllende informasjon etter den upresise innannonseringen.

– Jeg synes det er rimelig rett fram at det ikke er et presseetisk brudd, sa Eivind Ljøstad, som representerer redaktørene i PFU.

– Totaliteten i innslaget dekket veldig godt opp, fortsatte han.

En kvinne som mistet foreldrene sine i steinskredet i Ålesund i 2008, klaget NRK til Pressens Faglige Utvalg for podkasten med tittel «Knust av byfjellet», som ble publisert i september i år.

Klageren reagerer på at hun, gitt den ekstremt belastende tematikken for de som er berørt av hendelsen, ikke ble kontaktet av NRK i forkant av publiseringen, og at hun ikke fikk informasjon om at radiodokumentaren var under produksjon, oppsummerer PFU-sekretariatet.

Klageren reagerer også på enkeltformuleringer og lydklipp som er tatt med i podkasten, som hun mener er unødvendige og kan fremkalle sorg og traumereaksjoner hos etterlatte. Hun oppgir også å kunne høre familiens etternavn i bakgrunnen i et lydklipp.

NRK har avvist brudd på god presseskikk, og har i sitt PFU-tilsvar blant annet opplyst om kontakt med et annet familiemedlem. «I utgangspunktet er det ikke et presseetisk krav at man må kontakte alle som er berørt hver gang medier omtaler en ulykke som har skjedd for mange år siden, og som er så godt offentlig kjent fra før», skriver de også i tilsvaret.

I den vedtatte uttalelsen, der PFU understreker at pressen bør være oppmerksom på sorg og sårbarhet hos mennesker som har opplevd tap, selv om det har gått tid, konstaterer de også at de ser at NRK har tatt grep for å dempe belastningen, blant annet ved å unngå å bruke navn på familier som ikke ønsket å medvirke til produksjonen.

«PFU merker seg imidlertid at klager oppgir å kunne høre etternavnet sitt i bakgrunnen i en nødsamtale i det publiserte. Slik utvalget hører sekvensen, er det ikke mulig for lytteren å oppfatte at det er dette som blir sagt», heter det i uttalelsen.

Videre:

«Selv om det ville vært hensynsfullt å forsikre seg om at klager fikk denne informasjonen, konkluderer PFU med at det ikke var presseetisk påkrevd å varsle om publiseringen. Utvalget legger her vekt på ulykkens alvorlighetsgrad og omfang, og derigjennom offentlige interesse, samt tiden som har gått siden ulykken.»

– Samtidig er det viktig å være bevisst på at den fortellende journalistikken kan ha sterkere følelsesmessig effekt, sa PFU-nestleder Ellen Ophaug, som ledet behandlingen.

Pressens Faglige Utvalg var kritisk til enkelte konstaterende formuleringer om Harilastiftelsens aktivitet i Russland, men Barents Observer gikk fri under klagebehandlingen onsdag.

The Barents Observer publiserte i juli 2025 en artikkel om den kristne, veldedige organisasjonen Harilastiftelsen Håp og deres aktivitet i Russland. Avisen skrev blant annet at en av institusjonene som stiftelsen driver, har sendt penger og strikket sokker til russiske soldater ved frontlinjen. Avisen omtalte også to foreldreløse ukrainske jenter som var blitt hentet til stiftelsens barneby i Russland, der de nå bor.

Klager mener Barents Observer har gjort flere feil, og sier de ikke har sendt penger til russiske soldater, eller drevet noe prosjekt med å strikke sokker til soldatene. Ifølge klager ga avisen også et feilaktig inntrykk av historien til de to ukrainske jentene, som ble hentet av sin bestemor.

Barents Observer sier på sin side sier det er dekning for det publiserte, og viser blant annet til innlegg i sosiale medier. Selv om stiftelsen nekter for å ha støttet russiske soldater, betyr ikke det at det ikke har skjedd, mener avisen. Det var også dekning for omtale av koblinger til det russiske regimet og støtten til krigen i Ukraina, og mener historien til de to jentene er gjengitt riktig.

Under diskusjonen onsdag ble det lagt vekt på at det journalistiske arbeidet gjort av Barents Observer er viktig, og at temaet er vanskelig gitt Russlands krigføring i Ukraina. Flere utvalgsmedlemmer var likevel tvilende, fordi artikkelen var konstaterende om støtte til militære formål og historien om jentene som ble hentet til Russland.

– Jeg oppfatter det som problematisk, sa blant annet Ylva Lindberg.

Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad berømmet imidlertid Barents Observer, som beskrev saken som interessant og at de hadde gjort en god jobb med innhenting av kilder.

– Denne artikkelen, mener jeg, havner greit innafor, sa Ljøstad.

Utvalgsleder Anne Weider Aasen la vekt på at prosjektet til Barents Observer var veldig godt. Hun la likevel vekt på at det var en konstaterende tittel og at det forståelig at dekningen oppfattes som rammende for klager.

Utvalget konkluderte med at Barents Observer ikke har brutt god presseskikk. Utvalgsmedlem Ylva Lyndberg tok imidlertid dissens.

En artikkel i Stavanger Aftenblad om et varsel mot ledelsen i Filmkraft Rogaland utløste PFU-klage fra daværende fungerende styreleder Tonje Hardersen, med samtykke fra daværende daglig leder Anne Lærdal.

«600.000 til styremedlem mot fagfolks råd, avslører omfattende varsel mot Filmkraft», er tittelen på artikkelen.

Ifølge PFU-sekretariatets oppsummering mener klager at forsidetittelen i papiravisen, «skjulte lydopptak avslører arbeidsmiljøkrise i Filmkraft», ga inntrykk av en etablert sannhet og ikke en påstand.

Avisa hadde uansett ikke dekning for en slik påstand, mener klager, fordi varselet ikke var ferdigbehandlet på publiseringstidspunktet. Hardersen reagerte særlig på at avisa kun tok inn deler av hennes skriftlige svar til redaksjonen.

Les mer om klagesaken hos PFU-basen.

Det var rimelig å omtale en situasjon med et så omfattende varsel, sendt fra seks daværende og tidligere ansatte, som en «arbeidsmiljøkrise», selv før varselet var ferdig behandlet, mener utvalget.

Også gjengivelsen av uttalelser anså utvalget som akseptabel:

«Kommentarene som ble innhentet fra daglig leder og fungerende styreleder kom tydelig frem i artikkelen. Mediene har ikke en plikt til å gjengi kilder ordrett, og slik utvalget ser det, måtte avisen kunne gjøre om en del av klagers skriftlige kommentarer til indirekte tale. PFU anser at omskrivningen, som dreide seg om styrets tillit til daglig leder etter et tidligere varsel, gjenga meningsinnholdet på en akseptabel måte», heter det i den vedtatte uttalelsen.

Aftenbladet ble ikke felt.

Nettavisen var klaget inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter annonsørinnhold for «Aksjon for Borgerlig Valgseier» (ABV) publisert i juni.

Annonsen var i toppen merket med «Inneholder annonselenker» i liten skrift, og under andre avsnitt i brødteksten sto det «ANNONSØRINNHOLD FOR ABV». I en boks nederst i artikkelen sto det at «saken er skrevet som innhold av Nettavisen», og det ble forklart hvordan kommersielle lenker fungerer.

Klager er Maximilian Kåre Seiderer som kom inn på annonsørinnholdet gjennom Google Nyheter. Der gikk det ikke frem at det handlet om annonsørinnhold, følge klager, som mener publiseringen fremstod som redaksjonelt innhold.

Nettavisen var enig med klager i at artikkelen ikke fremsto tydelig nok merket i Google Nyheter, men anførte at dette var utenfor avisens kontroll. Nettavisen mener at saken var tydelig merket på nettavisens front.

I behandlingen onsdag mente noen i utvalget at fremstillingen og merkingen var uryddig, og at annonsen så ut som en redaksjonell artikkel.

– Dette er et utrolig viktig punkt, og man bør unngå å synde mot dette punktet, sa blant annet utvalgsmedlem Ingrid Rosendorf Joys og refererte til Vær varsom-plakatens punkt 2.6 om aldri å svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame.

Utvalget la likevel vekt på at dette kan være et arbeidsuhell fra Nettavisens side, og ga skryt for at Nettavisen har rettet opp så fort de ble oppmerksomme på det.

PFU endte med at Nettavisen har brutt god presseskikk.

– Åpenbart for dårlig merket, konkluderte representant for journalistene, Kjetil H. Dale.

«Kristine Gramstad Wedler står bak hemmelig salg – naboer raser mot planer», het en artikkel hos RA Stavanger, republisert hos Sandnesposten.

Den tidligere Ap-statssekretæren klaget avisene til Pressens Faglige Utvalg, og mente det var feil av mediene å skrive at salget var hemmelig, da det rett og slett handlet om at det ikke var tinglyst ennå, og dermed ikke var offentlig informasjon.

Det ble også feil å omtale en varsling knyttet til planlagte tiltak på eiendommen som «naboklager», da det ifølge klager handlet om «nabomerknader», ettersom ingen byggesøknad forelå på det aktuelle tidspunktet.

Klageren reagerte også på at naboer får uttale seg anonymt og på bildebruk i artikkelen. Ifølge PFU-sekretariates oppsummering anfører hun at det handler om en privatsak, uten tilknytning til hennes tidligere offentlige verv.

Da saken kom opp for utvalget onsdag 17. desember, var det ingen som argumenterte sterkt for fellelse. Utvalget var enige om at RA Stavanger måtte kunne omtale salget, basert på opplysningene som var tilgjengelige via offentlig postjournal, etter at det var varslet tiltak på eiendommen som naboer hadde merknader til.

Flere bemerket at journalistikken fungerte, men hadde kritiske anmerkninger til bruken av ordet «hemmelig» i vinklingen og omtalen av salget.

– «Hemmelig» gir inntrykk av en intensjon, at det er noen som har ønsket å holde dette hemmelig, mente utvalgsmedlem Øyvind Kvalnes.

PFU-leder Anne Weider Aasen mente avisene hadde gjort det lettere for seg selv hvis de bare hadde skrevet «ukjente kjøpere» i stedet for «hemmelige».

«Selv om utvalget ikke mener formuleringen er en sterk beskyldning, er PFU kritisk til ordvalget, da ‘hemmelig’ fremstår noe ladet. Slik utvalget vurderer det, ville det være en mer nøytral gjengivelse å skrive at det foreløpig var ukjent hvem kjøperen er, slik avisen har gjort andre steder i publiseringen», heter det i den vedtatte uttalelsen.

«Videre ser utvalget at koblingen i tittelen mellom klagers navn og naboenes reaksjoner, også kan gi inntrykk av at klager er ansvarlig for planene som naboene har reagert på. Det kan utvalget ikke se at RA Stavanger har dekning for i det publiserte.»

Videre:

«Utvalget finner vinklingen noe uryddig, men lander på at den er innenfor det presseetisk akseptable. PFU understreker likevel viktigheten av at redaksjonene er seg bevisst hvordan man presenterer en sak, da opplysninger som hver for seg er korrekte, noen ganger likevel kan gi et misvisende inntrykk når de kobles sammen. Det kan virke rammende for den omtalte, jf. VVP 4.1.»

RA Stavanger og Sandnesposten ble ikke felt.

Eikernytt omtalte i juli at Ap-politiker Lasse Haugen var blitt utsatt for vold, og at en mann var dømt til 10 måneder i fengsel for volden.

Avisen skrev at en mann ble dømt til fengsel i 10 måneder etter et «fylleslagsmål». I en bildetekst stod det: «Da begge to var og fulle endte det hele med en slåsskamp». Avisen publiserte promillenivået til både Lasse Haugen og den dømte mannen, som ikke ble navngitt.

Klager reagerer på at han ble identifisert, og sliter fortsatt med ettervirkninger av volden. Han reagerer også på at artikkelbildet var et bilde av ham selv, og mener Eikernytts dekning har vært en ekstra belastning.

Avisen mener identifiseringen hadde offentlig interesse fordi klager er lokalpolitiker og tidligere ordførerkandidat, og de mener ordbruken ikke var et presseetisk brudd. De fjernet imidlertid «fylleslagsmål» fra vinklingen, og erkjenner at det kunne være en belastning.

At det har offentlig interesse å identifisere en lokalpolitiker som er blitt utsatt for vold, ble det likevel litt diskusjon rundt.

– Her bruker man offentlig interesse til å identifisere et offer, sa Fevennen-redaktør Eivind Ljøstad som la vekt på at medvirkning bør være et poeng i en slik sak.

I utvalget la blant andre PFU-leder Anne Weider-Aasen vekt på at det var dekning i dommen at ordet «fylleslagsmål» kan brukes som tabloid vinkling. Utvalget mente også at formuleringen da begge var gode og fulle, kunne gi feil inntrykk.

Identifisering var heller ikke et brudd i dette tilfellet, mente utvalget som likevel endte på fellelse.

– Det handler om nødvendige hensyn og omtanke, sa Weider Aasen.

PFU konkluderte med at avisen brøt god presseskikk med tanke på kravet om å ta hensyn til ofre i kriminalsaker i Vær varsom-plakatens punkt 4.6.