– Vi som er i mediebransjen stiller feil spørsmål, sa Nikita Roy fra scenen.
Norsk Redaktørforening hadde invitert henne til sitt høstmøte for å snakke om hvordan kunstig intelligens er i ferd med å snu stadig større deler av den tradisjonelle mediebransjen på hodet.
Roy, som er programleder for den anerkjente podkasten Newsroom Robots og grunnlegger og leder av Newsroom Robots Lab, fortalte en fullsatt sal at mediebransjen tilnærmet seg KI-utfordringene på feil måte.
– Vi snakker om hvordan vi kan koble KI inn i de eksisterende arbeidsflytene våre. Hvordan kan vi gjøre publiseringssystemene våre litt smartere? Hvordan kan vi presse mer innhold ut på flere plattformer? sa Roy og la til:
– Ser dere hva som går igjen i disse spørsmålene? Alt handler om effektivitet. Vi er opptatt av å optimalisere gårsdagens arbeidsflyt – i stedet for å finne opp fremtiden.
Roy mener den største utfordringen for journalistikken ikke handler om å ta i bruk ny teknologi, men om hvordan KI endrer hele infrastrukturen for informasjon.
– Hver gang teknologien har endret fortellerformene våre, har de som lykkes, vært dem som våget å gå tilbake til journalistikkens første prinsipper og bygge på nytt.
Søk kollapser
I dag står mediebransjen overfor tre parallelle skifter, ifølge Roy:
– Selve grunnlaget for hvordan folk har funnet journalistikk de siste tiårene, er i ferd med å endres, sa Roy – og trakk fram at søk som metode for å finne informasjon på nett, nå kollapser.
Stadig flere får nyhetene sine direkte fra KI-grensesnitt som ChatGPT og Googles AI Overviews, uten å besøke redaksjonenes egne nettsteder.
– Vi går fra «søk, klikk, les» til «spør, svar, les». KI kutter ut midten. Det finnes ikke lenger noen klikk, ingen forside, ingen sjanse til å bygge en relasjon til publikum.
Roy viste til tall fra Reuters Institute som viser at 24 prosent av brukerne nå bruker KI til informasjonsinnhenting, mens seks prosent allerede bruker generativ KI spesifikt for nyheter.
Stoler på KI
– Det som tidligere var vårt oppdrag som redaksjoner, skjer nå i teknologiselskapenes grensesnitt.
Og la hun til:
– Her er det mest skremmende fra den studien: 50 prosent av brukerne stoler på et KI-generert svar. Det er langt høyere enn tilliten til nyheter – i hvert fall i USA.
– Folk stoler altså på KI, men ikke på journalistikken. Og de stoler heller ikke på at redaksjoner bruker KI ansvarlig.
Disse endringene vil ifølge henne ta oss inn i «nullklikk-æraen».
– Der 69 prosent av nyhetssøk ender uten klikk. Bare det siste året har redaksjoner mistet 600 millioner organiske besøk. Samtidig har det vært en økning på 212 prosent i antallet nyhetsrelaterte spørsmål til ChatGPT.
Hun fortalte videre at for første gang i historien har Google-søk i Safari begynt å falle, og KI-chatboter driver 96 prosent mindre trafikk enn Google-søk.
KI som leser
Det andre skiftet, ifølge Roy, handler om hvem som egentlig besøker nyhetsnettstedene.
– KI er nå blitt medienes mest aktive, men minst forståtte, publikum. Antallet bot-besøk øker dramatisk, mens menneskelige besøk faller. KI-systemene skraper innholdet vårt, bygger nye grensesnitt og fjerner både logo og lenke, sa Roy.
Hun advarte mot at dette fører til en situasjon der journalistikken fortsatt blir lest, men ikke gjenkjent.
– Når KI-modeller henter informasjon fra oss, ser de ikke merkevaren, bare datapunktene. De tar sitater, fakta og kontekst – men alt uten den redaksjonelle stemmen. Vi er på vei inn i en tid der journalistikken blir sett, men ikke navngitt.
Nyheter blir samtale
Det tredje skiftet handler om språk og form, fortalte Roy.
– For første gang kan mennesker ha reelle samtaler med teknologien. Det endrer forholdet mellom avsender og mottaker.
Hun viste til hvordan generasjoner vokser opp med stemmeassistenter som Alexa og samtaleverktøy som Character.ai.
– De yngste brukerne vil aldri vite hvordan en tradisjonell Google-søkeflate så ut. De forventer å kunne snakke med teknologien.
Dette, mener hun, vil tvinge redaksjoner til å tenke helt nytt om format og relasjon.
– Vi har alltid bygd journalistikken rundt artikkelen. I en KI-verden blir artikkelen bare én form blant mange. Vi går inn i en tid med flytende innhold – der alt kan bli til alt: tekst, lyd, video eller dialog.
Flere teknologiselskaper har allerede tatt dette steget.
– Google tester i USA å gjøre Google Discover-feeden om til en personlig femminutters daglig podkast. I stedet for å klikke lenker, kan jeg bare lytte til dagens historier.
Utviklingen vil gjøre at KI blir det nye grensesnittet, mener hun.
Helt ny struktur
Roy understreket at generativ KI ikke er et nytt redaksjonelt verktøy, men et nytt økosystem.
– Det er en infrastrukturendring. Det endrer hvordan informasjon flyter, hvordan publikum opplever nyheter, og hvordan medieøkonomien fungerer.
Hun oppfordret redaktørene i salen til å stille seg et enkelt, men krevende spørsmål:
– Hvis du ikke visste noe om dagens redaksjoner, men bare at folk trenger pålitelig og verifisert informasjon – hva ville du bygget med dagens teknologi?
Ifølge Roy trenger vi en «reset».
– Vi må slutte å spørre hvordan vi kan bruke KI i redaksjonene, og heller spørre hvordan journalistikken vår skal overleve i et informasjonssystem som allerede er KI-drevet.
Nikita Roy deltar også på Nonas årskonferanse 25. november.
