Rolf M. Aagaard. Foto: Kathrine Geard
Foto: Rolf M. Aagaard
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
– Det stedet jeg ofte bruker å være er mellom kassene. Det er ekstremt lite plass i båten og fort gjort å være i veien når fiskeren hogger tak i skreien med kleppen. Det skvalper og slår, og saltvannet spruter. Kommer du for nær, klasker halen inn i kamera, forteller Rolf M. Aagaard.
– Mister de en fisk, taper de penger. Er du ikke med på det som foregår, får du høre det.
Det er stor interesse for det spektakulære lofotfisket. Men passasjerer er ikke videre populært blant fiskerne. Flere utenlandske tv-team, som ville bli med ut og filme sist vinter, ble avvist. De er for mye bry. Og må fiskerne gå inn igjen med sjøsjuke folk er det penger tapt. Men Aagaard har i flere sesonger fått være med Morten Nilsen fra Å.
– Det er få enmannsbåter igjen. Jeg er imponert over folk som driver med et fiske som betyr så mye slit. Det er veldig lange dager. Sjøl gikk jeg ned 7-8 kilo hver gang jeg var med.
Risikofylt er det også. Fiskerne har løpestreng å feste seg i, men brukte den ikke alltid.
– Og jeg hadde jo aldri løpestreng, sier Aagaard.
Heldigvis gikk alt bra. Fotografens eneste uhell var en krok i armen.
