«Gavejournalistikk. Skjult sponsing eller gode
hjelpere?», er tittelen på den nye boka til frilansjournalist Ole Morten Orset.
Foruten
å være et ordspill på gravejournalistikk er «gavejournalistikk» også et nytt begrep
som henviser til journalistikk finansiert av gaver og donasjoner.
– Når abonnementsinntektene til mediene nå minker, er behovet
for nye finansieringsmåter større. «Gavejournalistikk» er en håndbok som viser
muligheter og utfordringer knyttet til hvordan man kan finansiere journalistikk
fremover, forteller forfatteren selv til Journalisten.
– Med andre ord er det forsiktig åpnet for at
nyhetsjournalistikk kan finansieres av eksterne midler, forteller Orset.
Boka var i utgangspunktet en debattbok om hvorfor man burde
endre punkt 2.8, men etter at VVP ble endret, er boka nå like mye en
innføring i hvordan man best kan bruke og forholde seg til ekstern finansiering
av journalistikk, forteller han.
Enkelte temaer blir likevel tatt opp til debatt i boka, og
særlig diskusjoner rundt journalistikkens integritet.
– Ekstern
finansiering kan ikke innebære tekstreklame eller forventninger av gjenytelser.
Det viktigste budskapet med boka er at vi trenger å definere hva vi legger i
begrepet ekstern finansiering, sier Orset.
– Det er ikke sponsing, for eksempel, et begrep som
ofte er brukt feil i Norge. Og vi må ha konkrete retningslinjer for både de som
de som tilbyr ekstern finansiering til journalistikk, og vi som tar imot den
eksterne finansieringen.
Sponsing krever gjenytelser, påpeker Orset som i boka forsøker å
vise hvordan man kan hente ekstern finansiering uten å gå på akkord
med presseetikken og gir eksempler fra USA, Europa og Norge.
– Dette er
ikke nytt. Fritt Ord er kanskje det beste eksempelet som har gitt millioner til
norsk journalistikk opp gjennom årene. Investigate Europe har henta inn masse
støtte fra stiftelser i Europa, og de er et av mange gode eksempler for hvordan
man bør og kan gjøre det.
Annonse
Innflytelse fra staten
Åpenhet rundt ekstern finansierer er veldig viktig, sier
Orset. Både mediehusene, men også de som gir støtte, må ha klare regler for
hvordan man bør forholde seg til finansieringen.
– Det er stor forskjell på å støtte en redaksjon
med penger, og å støtte en fotballklubb eller Røde Kors.
Blant temaene som også diskuteres i boka er at det ifølge
Orset kan være behov for å oppdatere punkt 2.8 ytterligere.
– Jeg diskuterer hvorvidt man kanskje burde spissa
den enda litt mer. Man ønsker jo mest mulig generelle formuleringen, men
kanskje den er litt for vid.
Det kan bli problemer med å tolke punktet og det burde
kanskje ha vært klarere og mer konkret, mener han.
– Det blir en teoretisk diskusjon som man får lov til å
gjøre i bøker. Punkt 2.8 sier at: «Eksterne finansieringskilder skal ikke ha
innflytelse på noen del av mediets journalistiske virksomhet». Men er det
egentlig mulig å unngå innflytelse på noen del av journalistisk virksomhet?
Intensjonen er god, men praktisk er det vanskelig.
Er det mulig å ta imot støtte til et konkret journalistisk
prosjekt, og hevde at det at det blir null innflytelse på journalistisk
virksomhet, spør Orset.
– Spesielt når støtten er avgjørende for at det
kan lages journalistikk. Er det ikke innflytelse på journalistisk virksomhet
når staten gir støtte til enkelte aviser fordi de produserer innhold man ønsker
å løfte frem? Innflytelsen er ikke direkte, men indirekte, og jeg diskuterer
hvordan man kan unngå begge i boka, Jeg synes også at formuleringen om
journalistisk virksomhet blir upresis og vid. Her er det behov for
presiseringer.
Tydeligere grenser
At presseetikken i andre land er mer opptatt av å holde seg
unna statlig og politisk støtte, er også noe Orset mener bør diskuteres i
Norge.
– Det er jo litt mer avslappa. Man kan jo spørre
seg hvorvidt det er riktig at Norsk Journalistlag og SKUP inngår direkte samarbeid med
Utenriksdepartementet, for eksempel.
Formålet er bra, man kanskje det burde ha vært enda større
avstand mellom offentlige instanser, staten og organisasjoner som representerer
gravejournalister eller utsteder pressekort, sier han.
– Ved å
bruke Institutt for journalistikk, eller opprette et eget solidaritetsfond til dette arbeidet, så kunne
man ha fått en tydeligere grensedragning. Og UD kunne støtte dette fondet
heller enn å sende over hundre millioner kroner til tilsvarende organisasjoner
i USA.
Ole Morten Orsets «Gavejournalistikk. Skjult sponsing
eller gode hjelpere?» er gitt ut på det danske forlaget Ajour.
