Han har sammenlignet innsynsregler i 136 land

Det siste halvåret har den erfarne innsynsjegeren Tarjei Leer-Salvesen inngått i et internasjonalt fellowship-program for journalister ved Reuters Institute for the Study of Journalism ved universitetet i Oxford, med stipend fra Fritt Ord.

Hans egenvalgte prosjekt i Oxford har bestått av å studere innsynsrett og innsynsmuligheter for gravejournalistikken på tvers av landegrenser.

 – De fleste journalister lærer å bruke innsynsretten innenfor sine egne nasjonale grenser. Men det kan være en fordel å lære seg å søke i andre land også, sier Leer-Salvesen til Journalisten.

Laget brukerguide

Leer-Salvesen har blant annet sammenliknet innsynsregler i 136 ulike land og brukt funnene som utgangspunkt for å lage et interaktivt kart med lenker til de juridiske verktøyene som kan komme journalister og gravejournalister til gode når de skal søke innsyn.

– Journalister kan bruke dette som en brukerguide, sier han og tilføyer:

– Jeg håper brukerguiden kan stimulere journalister til å tenke mer kreativt rundt informasjonen som er mulig å få tak i.

Et eksempel på nyttig informasjon fra utlandet er lovendringene som kommer til Norge gjennom EU-kommisjonen i Brussel. Ved å søke innsyn direkte hos EU-organene vil journalister fange opp politiske prosesser på et mye tidligere tidspunkt, mener Leer-Salvesen.

– Da er man også mye bedre forberedt når nyheten kommer til Norge, sier han.

– Berikende

Alle som deltar i det internasjonale fellowship-programmet fordyper seg i et selvvalgt tema og kan selv velge hva de skal skrive oppgave om. 

– Det er veldig lærerikt å fordype seg i noe man er interessert i.

Leer-Salvesen har bred erfaring som undersøkende journalist, blant annet fra NRK Brennpunkt, Dagbladet, Klassekampen og Fædrelandsvennen. Han har vært medlem av Pressens offentlighetsutvalg i seks år og skrevet flere fagbøker om journalistikk, blant annet «Innsyn i praksis».

I juni kunngjorde Faktisk.no at Leer-Salvesen skulle bli prosjektleder for utviklingen av nye Innsyn.no. 

Som fellow har han inngått i en internasjonal gruppe sammen med 15 journalister og redaktører fra 15 ulike land, blant annet Russland, Ukraina, Jordan, Myanmar, Japan, Sør-Sudan, India og Sør-Afrika. Gruppen har fulgt forelesninger og deltatt sammen i seminarer, workshoper og ekskursjoner.

– Jeg har lært utrolig mye av å reflektere og diskutere ulike spørsmål med denne gruppa som har ulike perspektiver og bakgrunn. Det har vært mer berikende enn jeg noensinne kunne forestilt meg. Jeg føler jeg har fått en erfaring som er bedre enn noe annet jeg har vært borti tidligere.

Forskjell mellom land

Ideen til sitt eget prosjektet ble første gang til i 2006, da Leer-Salvesen var researcher på dokumentarfilmen «Et lite stykke Norge» om norske selskapers engasjement i krig i utlandet. Verken Utenriksdepartementet, Næringsdepartementet eller Kværner ville dele informasjon om Kværners daværende avtaler med den amerikanske militærbasen i Guantanamo.

– Vi fant ingen offentlig informasjon i Norge og selskapet ønsket ikke uttale seg i intervju. Men det som er hemmelig i Norge, er ikke alltid det i andre land.

Leer-Salvesen ble tipset om å søke innsyn i USA, og US Navy ga journalistene tilgang på tusenvis av sider med kontraktsdokumenter.

– Jeg ble veldig fascinert av dette fenomenet, og det er da jeg kom på ideen til Oxford-prosjektet og valgte å undersøke dette videre.

Imponert over Norge

Ifølge Global Right to Information Rating scorer Norge lavt når det gjelder kvaliteten på innsynslovverket. Blant 136 ligger landet på 81. plass. Blant annet mangler Norge et sentralt klagesystem for avslag eller sanksjoner mot offentlig ansatte som bryter loven i systemet, står det.

Samtidig ligger Afghanistan og Mexico på første- og andreplass, noe som tyder på at rangeringen ikke gjenspeiler virkeligheten, mener Leer-Salvesen. 

– Det er tankevekkende å se Afghanistan og Mexico på topp, to land hvor det er meget farlig å jobbe med undersøkende journalistikk. Virkeligheten og lovtekstene er ganske frikoblet fra hverandre.

Under forskningsperioden i Oxford, snakket han med flere europeiske gravejournalister som derimot skrøt av det norske og svenske innsynssystemet.

– Vi kommer godt ut. Utlendingene er imponert over verktøyene vi har og over at ventetiden er kort. Dessuten er det gratis å søke om innsyn her, noe som ikke er en selvfølge.

Et problem ved å søke innsyn i andre land, er at det kan være krav om å tilhøre landet der man søker. Men en nå rettskraftig dom fra Malta slår fast at EU-land ikke kan nekte borgere av andre EU-land å søke innsyn.

Leer-Salvesen mener det kommer til å bli mer aktuelt å søke innsyn i andre land fremover, fordi stadig flere innsynsbegjæringer handler om tilgangen på algoritmer og datasett.

LES OGSÅ:

Frilansjournalisten har forsket på stressmestring blant kollegaer