Frilansjournalisten har forsket på stressmestring blant kollegaer

– Jeg måtte skrelle av meg journalisten og prøve å gå inn i en forskerrolle, sier Gabrielle Solaké Graatrud. 

Denne våren leverte hun masteroppgaven sin i organisasjon og ledelse ved NTNU, der hun har forsket på hvordan frilansjournalister mester stress. 

Graatrud har selv jobbet som frilansjournalist siden 2016. Hun innrømmer å ha vært innom tanken på å skifte til konsulent- eller HR-bransjen nå som graden er i boks, men hun synes fremdeles det er spennende å være frilansjournalist. 

Kanskje er det til og med enda mer spennende nå, etter jobben med oppgaven «Tryggende mestringstro – Stressmestring blant frilansjournalister». 

– Jeg sitter igjen med mye inspirasjon etter å ha høstet erfaringer fra noen av de dyktigste frilanserne som har klart seg lenge i bransjen. Nå har jeg mange flere verktøy i kassa, sier Graatrud.

Intervjuet seks journalister

Utgangspunktet for at Graatrud ville undersøke stress blant sine kollegaer, er egne erfaringer fra å ofte bli møtt med spørsmålet «det høres spennende ut, men er det ikke veldig utrygt?». 

– Og det er nettopp det frilansing er: Spennende og utrygt. 

Forskere spår at stadig flere vil jobbe som frilansere i fremtiden, som følge av digitalisering og et endret arbeidsliv. Tidligere undersøkelser har også vist at det kan oppleves som stressende og usikkert å jobbe for seg selv. 

Da Graatrud skulle begynne med oppgaven, var pandemien i sine siste krampetrekninger og krigen i Ukraina hadde brutt ut. Kanskje hadde verden i sin helhet blitt enda mer utrygg, reflekterer hun:

– De som har klart seg lenge – hvordan klarer de å beholde en følelse av trygghet, om de faktisk klarer det, i en hverdag uten sikkerheten som ligger i fast ansettelse? 

For å besvare det spørsmålet, gjennomførte Graatrud dybdeintervjuer med seks frilansjournalister som alle har jobbet selvstendig i mer enn ni år. Ingen av dem dekker krigssoner, fordi oppgaven handler om hverdagsstress, og ikke stress knyttet til ekstreme situasjoner. 

Rutinerte informanter  

Fordi informantenes sitater ikke skulle publiseres, har Graatrud en teori om at intervjusituasjonene opplevdes som mer ærlige både for seg selv og informantene. 

Hun forteller at hun ble litt overrasket over at informantene var såpass åpne – også om ting som er vanskelig. 

Ny framtid for frilansere

– Nå har jeg skrevet for tabloidavis i åtte år. Når frilansjournalistene fortalte om ensomhet og utbrenthet – skikkelig tabloide ord – tenkte jeg først at her er det gull. Men jeg måtte minne meg selv på at det ikke var dit jeg skulle. Jeg skulle se på hvordan de mestrer. 

At informantene er rutinerte journalister som er vant til å være i intervjusituasjoner, har vært til stor hjelp under arbeidet med oppgaven, forklarer Graatrud. 

– Andre studenter på masterstudiet har fortalt om problemer med å få informantene til å snakke om vanskelige forhold. Her møtte jeg journalister som rett og slett er utrolige gode i den situasjonen. 

Buffer mot stress

Før intervjusituasjonene hadde Graatrud en tanke om at hun skulle finne generelle ting som alle frilansjournalister blir stresset av, og at hun dermed kunne presentere strategier for å møte de ulike stressorene. 

– Slik ble det ikke, for informantene var veldig forskjellige både når det gjelder preferanser og hvordan de har strukturert frilanstilværelsen. Det hadde jeg ikke forventet. 

Funnene viser altså at frilansjournalistene har helt ulike stressorer og strategier for stressmestring. Likevel er det fellesnevner at indre motivasjon gir dem støtte i møte med hverdagsstresset. 

– Den indre motivasjonen er en god buffer mot stress. Og det hadde alle informantene. 

I tillegg til å få gjøre det man selv vil, ser det også ut til å være en stor motivasjon for frilansjournalistene å slippe å gjøre det som ikke er så gøy, utdyper Graatrud. 

Slår et slag for mestringstro

Troen på at du klarer en spesifikk oppgave – såkalt mestringstro – fører til at man blir mindre stresset og at man tør mer, forklarer Graatrud videre. Informantene hennes virker å ha mestringstro som gir dem trygghet i hverdagen og tro på at de vil klare seg i bransjen. 

Den tryggende mestringstroen holder hele frilanskonstruksjonen deres oppe, selv når de ikke har troen på alle områder av virksomheten. 

– Jeg tror ikke alle har hørt om begrepet, men jeg vil slå et slag for mestringstro. Stress defineres ofte som at du ikke føler du har nok ressurser til å møte ytre krav. Det er nettopp den følelsen av at du ikke klarer noe. Hvis du da har troen på at du klarer det, blir du ikke stressa og føler deg mer trygg. 

Et annet funn i Graatruds studie er at de frilansjournalistene som har en klar strategi for selvledelse, virker å være de som trives best. Informantene som hadde mestringstro på egen selvledelse, var også de frilansjournalistene som trivdes best med egen jobbstrukturering. 

De som ikke liker selvledelsesdelen av frilanstilværelsen, trivdes derimot ikke like godt med arbeidsstruktureringen. Å være bevisst egen selvledelse virker, ifølge studien, å bedre opplevelsen av å mestre stress i en hverdag uten tryggheten som ligger i fast ansettelse.

Etter at arbeidet var avsluttet og oppgaven levert, sitter Graatrud igjen med en tanke om at frilansjournalister er nødt til å snakke mer sammen. 

Alle de seks informantene er medlemmer av Norsk Journalistlag, men Graatrud forteller at flere av dem ikke har noe særlig med foreningen å gjøre. De frilansjournalistene som ikke hadde et fagmiljø rundt seg, synes hverdagen var mer krevende. 

– Derfor tenker jeg at det er viktig at frilansere møtes og finner tilhørighet, som jo forskning har vist at er en forutsetning for å ha et godt liv. Kanskje er det spesielt viktig nå som det er dårligere tider for bransjen og vi kanskje får flere frilansere. 

LES OGSÅ:

Brian Cliff Olguin fotograferte hverdagslivet i den omdiskuterte bydelen der han selv vokste opp