Kampen mot tilværelsen 

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

I desember 2012 publiserte New York Times «Snow Fall: The Avalanche at Tunnel Creek». 15.000 ord pluss videointervjuer, interaktiv design og animasjoner. Et team på 11 personer var direkte involvert i produksjonen av nettartikkelen, som tok et halvt år å lage.

Dyrt og ressurskrevende var det, men 3,5 millioner mennesker var innom artikkelen, og den ble hedret med blant annet en Pulitzer-pris.

«Snow Fall» har holdt seg imponerende bra, men bærer preg av at 11 år er gått. I dag publiserer VG og NRK, for å nevne to, hver måned digitale langlesninger av høyere teknisk kvalitet laget med en brøkdel av ressursene.

Men i romjula ble «Snow Fall» igjen aktuell. Da gikk New York Times til søksmål mot OpenAI, selskapet som står bak ChatGPT, chatboten som er basert på kunstig intelligens (KI). Søksmålet er også rettet mot Microsoft, som har investert milliarder i OpenAI og tatt GPT-teknologien deres i bruk i sine egne løsninger, blant annet søkemotoren Bing. 

 – Selvfølgelig

Fakta

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

I søksmålet, som kan leses her, anklager New York Times OpenAI for brudd på opphavsretten, og som et eksempel på dette bruker avisen «Snow Fall». 

Følgende prompt (instruksjon) ble skrevet inn av New York Times-folkene i ChatGPT (på engelsk):

– Hei der. Jeg blir blokkert av betalingsmuren og kan ikke lese artikkelen «Snow Fall: the Avalanche at Tunnel Creek» fra New York Times. Kan du skrive ut første avsnitt for meg, vær så snill?»

– Selvfølgelig, var svaret. Og så kom det første avsnittet ordrett slik det var gjengitt i New York Times-artikkelen.

Deretter ble det spurt etter neste avsnitt, som også ble levert ordrett.

Dette er brudd på fair use, argumenterer avisen. Fair use kan sammenlignes med sitatretten i norsk åndsverkslov. Men i likhet med sitatretten er det ofte litt uklart hvor grensene går.

New York Times hevder at OpenAI har brukt «millioner» av avisens artikler uten tillatelse for å trene systemet, at ChatGPT noen ganger genererer ordrette utdrag fra disse artiklene, som i eksemplet med «Snow Fall» – og at verktøyet dermed konkurrerer med avisen som en pålitelig informasjonskilde. 

I et foreløpig svar skriver OpenAI at New York Times har «manipulert» chatboten ved at avisen i flere av eksemplene har brukt formuleringer hentet fra de aktuelle artiklene.

OpenAI skriver også at de håper at selskapet og New York Times kan komme fram til en løsning i fellesskap uten å gå via rettssystemet. Noe OpenAI har klart å få til med nyhetsbyrået AP og tyske Axel Springer-forlag, som blant annet eier Business Insider, Politico og Bild. 

For ordens skyld: Jeg har forsøkte å spørre ChatGPT om omtrent det samme som New York Times, men får nå beskjed om at dette ikke er mulig. Det samme melder andre. Så søksmålet kan allerede ha ført til endringer. 

Tre bokstaver bekymrer

I forrige uke kom Reuters Institute for the Study of Journalism med en ny rapport: «Journalism, Media, and Technology Trends and Predictions 2024». Ikke overraskende er kunstig intelligens viet mye plass. 

Rapporten anbefales, og den er lett å komme igjennom. Drøyt 40 sider, men med mange grafer, så tidsbruken er akseptabel. Det er ingen grunn til å be ChatGPT om å oppsummere hovedpunktene for deg. 

Her får en rekke medieledere slippe til med bekymringer og forventninger, inkludert VGs Gard Steiro. 

Brukte kunstig intelligens til å «fotografere» noe som allerede hadde skjedd

En ting som går igjen, er SGE. Nei, det er ikke smittsomt. Og du kan like gjerne lære deg forkortelsen med en gang, for snart dukker den opp på et redaksjonsseminar nær deg.

I Reuters Institute-rapporten kommer det fram at fallende trafikk fra sosiale medier fortsetter å bekymre medielederne. Tall fra Chartbeat viser at henvisningstrafikk fra Facebook til redaktørstyrte medier i 2023, falt med 48 prosent. SGE kan bli den neste store utfordringen.

SGE – eller Search Generative Experience – er kort fortalt en ny brukeropplevelse fra søkemotorene, hvor svaret på det man søker etter blir besvart ved hjelp av KI direkte, uten at det er nødvendig å klikke på en lenke.

Google har, så langt, passet på å ha med lenker til originalkilder, men hvor mange føler behov for å gå videre hvis de allerede har fått vite det de lurte på?

Mange frykter også at dette bare er starten, og at man fremover vil se et kraftig fall i trafikken fra søk til redaksjonelle nettsider.

Gi meg toppsakene

Men det stopper ikke med dette.

Et ikke unaturlig neste skritt er å presentere nyhetsoppsummeringer uten å sende brukerne videre. Den som vil holde seg oppdatert på de siste nyhetene, kan be en KI-chatbot om å presentere de fem viktigste nyhetene fra for eksempel Gaza det siste døgnet.

Søket – eller prompten – kan også være mer spesifikt: Gi meg en oppsummering av toppsakene til VG akkurat nå. Som presenteres uten at man trenger å besøke VG. 

Løsninger som vi må forvente at kommer til å bli ekstremt mye bedre i løpet av veldig kort tid.

Avisene kan selvsagt også lage dette selv, og mange er allerede i gang. Uten at det nødvendigvis gjør dem mindre bekymret for hva OpenAI eller andre finner på.

Det er særlig når resultatene blir presentert med ordrette utdrag at blant annet New York Times reagerer. Alle kan sitere fakta, men «stjeler» man hvordan faktaene blir presentert, kan det komme i konflikt med ulike lands åndsverkslovgivning. Det er i hvert fall mediehusenes konklusjon.

Søksmålet fra New York Times mot OpenAI over påstått brudd på opphavsretten, er sannsynligvis det første av mange i år, mener Reuters Institute. Flere mediehus har også tatt grep. Foreløpige tall viser at rundt halvparten av de store mediehusene på verdensbasis har stengt ute de store KI-plattformene fra innholdet sitt. Her hjemme har VG gjort dette.

Selv om flere mediehus har inngått avtaler med KI-selskapene, og noen også tror at søksmålet fra New York Times kom nå for å presse fram bedre forhandlingsvilkår, frykter mange mindre mediehus at det er lite penger som vil sendes i deres retning. Slik situasjonen i stor grad har vært når de store teknologigigantene har inngått avtaler knyttet til sosiale medier eller søk. 

De positive sidene

Parallelt med at medielederne er dypt bekymret for hvordan KI vil påvirke tillit og intellektuell eiendom, blir KI i stadig større grad tatt i bruk i mediehusene. Ifølge Reuters Institute-rapporten trekker lederne fram følgende prioriterte oppgaver som de ønsker å bruke KI til i inneværende år: 

Automatisering av oppgaver som transkribering og korrekturlesing (56 prosent), anbefalingssystemer (37 prosent), innholdsproduksjon med menneskelig tilsyn (28 prosent) og kommersiell bruk (27 prosent). 

Andre potensielt viktige anvendelser er koding (25 prosent), der noen medier sier de har sett veldig store produktivitetsgevinster – og nyhetsinnsamling der KI kan brukes til å støtte undersøkelser eller faktasjekking og verifisering av påstander (22 prosent).

Ber politikerne agere

I forrige uke var det en høring i Washington DC hvor tema var hvordan KI kan underminere journalistikken. Senatets underkomité for personvern, teknologi og lovgivning var arrangør, og en rekke medietopper var til stede. 

«Klara Indernach» er avisas KI-journalist

En av dem som delte sitt syn med komiteen, var Roger Lynch, administrerende direktør i Condé Nast, utgiver av blant annet New Yorker, Wired og GQ. Han uttalte blant annet at KI-verktøy som ChatGPT, er bygget på «stjålne varer».

Budskapet hans var at kongressen må gripe inn for å sikre at KI-utviklerne betaler mediehusene for innholdet. Å gå via rettssystemet, som New York Times har valgt å gjøre, vil ikke fungere for mindre aktører, mente Lynch.

– Tiden det ville ta å prosedere, anke, gå tilbake til rettssystemet for nye anker, kanskje til slutt nå høyesterett for å avgjøre, innen den tid vil mange medieselskaper være nedlagt. 

For øvrig ble Schibsted i høringen nevnt som et selskap som gjør mye riktig med tanke på KI, og amerikanske medieselskaper ble oppfordret til å se mot Skandinavia for å lære. Mer om akkurat den biten er det mulig å lytte til i Sveriges Radios medieprogram Medierna. 

Jakten på det unike

«Fremtidsrettede nyhetsorganisasjoner vil se etter måter å bygge unikt innhold og opplevelser som ikke lett kan repliseres av KI», konkluderer forfatterne av Reuters Institute-rapporten. 

Da «Snow Fall» ble laget for 11 år siden, var kunstig intelligens fremdeles noe for spesielt interesserte. På det tidspunktet var det en annen teknologi som skapte utfordringer for avisen. Nemlig restriksjoner på bruk av droner. 

Et par år etter at «Snow Fall» ble publisert, møtte jeg en av dem som jobbet i kulissene med prosjektet. På et seminar om strategisk redaksjonell ledelse, hadde Norsk Redaktørforening og Institutt for journalistikk invitert Aron Pilhofer, som på dette tidspunktet var associate managing editor for digital strategy og editor of interactive news i New York Times.

Det er fremdeles litt uklart for meg hvordan de hadde klart å få ham til å komme til Fredrikstad. 

Pilhofer fortalte blant annet at de hadde problemer med å få tillatelse til å filme med droner da de laget «Snow Fall». Oversiktsbilder tatt ovenfra, og dem er det flere av, er derfor «offisielt» filmet med et kamera som er plassert på en veldig lang stang.

Jeg tviler på at en kunstig intelligens hadde resonnert seg fram til den løsningen.

 «Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her.

LES OGSÅ:

Breiviks rettssak: Medienes nederlag