KI-genererte nyhetsartikler: – Ikke åndsverk

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Når det gjelder KI-generert musikk har man ikke mer opphavsrett til det, enn hva en ape har til en selfie.

Det sa kommunikasjonsdirektør i TONO, Willy Martinsen, på generelt grunnlag da Journalisten nylig dekket Radio Haugalands omfattende avspilling av musikk laget med blant annet KI-verktøy. 

Ren kunstig intelligens-generert musikk kan med andre ord ikke gi inntektsstrømmer for den som måtte ønske å registrere seg som musikkens opphavsperson.

Men vil det samme gjelde for medienes nyhetsartikler?

Artikkelens død

Det mangler ikke på diskusjoner rundt KI-bruk i journalistikken. VG-sjef Gard Steiro var tidligere i år på KI-konferansen Nordic AI i København, og kom med relativt kraftige ord om nyhetsartikkelen fra podiet:

– Vi burde ha drept den for flere år siden. Den er et problem for oss, sa Steiro.

Diskuterte «artikkelens død» på KI-konferanse

Han nyanserte imidlertid utsagnet overfor Journalisten, og understreket at konteksten for uttalelsene var nettopp en konferanse om mediebransjen i møte med et mer KI-drevet informasjonssamfunn.

KI blir uansett brukt aktivt i norske mediehus allerede, og medieforsker Tellef Raabe var nylig ute i Aftenposten og advarte mot at KI kan undergrave medienes forretningsmodell. 

Aftenposten selv er i ferd med å utvikle en nyhetsjeger som i prinsippet kan se bak en del betalingsmurer. Det er heller ikke lenger en fjern tanke at kanskje korte nyhetsartikler i stor grad kan produseres av KI alene.

– Ikke åndsverk

Men dersom en større andel av nyhetsjournalistikken, og en større andel av hver enkelt nyhetsartikkel, utelukkende er produsert av KI, vil mediene da ha eierskap til produktet?

Nei, mener administrerende direktør i Kopinor, Hege Munch Gundersen. Hun sier til Journalisten at samme logikk ligger til grunn for tekst, som det gjør for musikk.

– Hvis en tekst er fullt og helt generert av kunstig intelligens, er det ikke et åndsverk. Det er ikke tilstrekkelig skapende innsats som ligger bak, og det er en forutsetning for at noe skal ha opphavsrett, sier Gundersen.

Likevel er graden av skapende innsats et skjønnsspørsmål, sier hun, og forteller om både pågående og tidligere rettssaker som forsøker å trekke opp de linjene, men uten at hun kjenner til noen på journalistfeltet.

– På bilde og andre typer tekster enn journalistikk er det kunstnere som har påberopt seg skapende innsats ved å prompte veldig spesifikt, gjentatte ganger og formet produktet slik at det ligger at avtrykk av kreativitet i det.

Kopinor er en norsk organisasjon for rettighetshavere som samler inn og fordeler vederlag for kopiering og bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale

– Vil ikke holde

Kopinor går imidlertid ut ifra at de ikke kan ta vederlag for rent KI-generert innhold, og skiller også mellom KI-generert og KI-assistert. Forbedring av tekst og språkvask er eksempler på tekst som vil betegnes som KI-assistert, og vil dermed generere vederlag, sier Gundersen.

70 avspillinger på én dag: Den mest spilte artisten på lokalradio­kanalen er redaktøren selv

– Men hvis jeg har utviklet og promptet en nyhetsbot, mater inn rapporter og får ut perfekte nyhetssaker. Vil det være tilstrekkelig skapende innsats?

– Det vil nok ikke holde. Verken musikk eller nyheter som er generert ved hjelp av enkle prompter vil kvalifisere som beskyttede verk. De faller dermed utenfor det økonomiske økosystemet vi har opparbeidet.

Kopinor er veldig opptatt av at rettighetshaverne skal inkluderes i nye inntektsstrømmer som genereres ved det massive inntoget av generativ KI, sier Gundersen.

– Det jobber vi med i våre eksisterende avtaler og med nye avtaler på feltet. Så ser vi at det er en del ting som er kritisk, og det er at det skjer en erstatning, som på musikkfeltet, for oversettelser og visuelt materiale.

Bekymret

På tekst er det ikke kommet så langt at det er et stort omfang av norskspråklige KI-genererte publikasjoner eller journalistisk stoff, sier Gundersen.

– Men det er en massiv produksjon av tekst i seg selv. Våre medlemsorganisasjoner er ikke minst bekymret for læremidler. Hvis det ikke er insentiver til å skrive nytt, kvalitetssikret og redaksjonelt innhold vil tilfanget av materiale ramme hele verdens utdanningssektor.

Over tid kan det tenkes at det overhodet ikke finnes rammer for å produsere kvalitet, og da vil man få en nedadgående spiral, fortsetter hun:

– Jeg er rett og slett bekymra for fundamentet i demokratiet. Det er fikst og fint med KI som genererer nyheter, oversikter og at journalister får mer tid til graving. Men så er jeg redd for undergravende bruk som går på kvaliteten løs.

Man må også sikre bærekraftige ordninger som gjør at det strømmer økonomi til de som står for kvalitetssikring, siling og redigering i en verden som flommer over av dårlig innhold, fortsetter hun: 

– Vi trenger de unike stemmene, portvokterne og kvalitetssikringen av troverdige kanaler. Å finne balansen mellom nytteverdi av ny teknologi og bærekraftige løsninger som ikke slår beina under god infrastruktur, den norske offentligheten, utdanningssystemet og kulturen, er helt avgjørende.

LES OGSÅ:

Aftenposten lanserer KI-nyhetsjeger – lover å respektere betalingsmur