Kildevernet under press i Bergen kommune

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Bergen kommune har et alvorlig kulturproblem dersom varslere og presse møtes med kontroll og mistenkeliggjøring. Nylig fikk hovedverneombud May Britt Kindem beskjed om å utlevere all sin kontakt med pressen – e-poster, SMS-er og telefonlogger – til en byrådsavdeling i Bergen kommune. 

Kommunen krever at hovedverneombudet skal vise frem all dialog hun har hatt med Bergens Tidende i forbindelse med en betent varslingssak, der Kindem varslet på en toppleder i kommunen.

«Rystende» 

Når kommunen ber om innsyn i et verneombuds kontakt med pressen, angripes selve kildevernet – en av de viktigste forutsetningene for at redaktørstyrte medier kan drive kritisk journalistikk.

Hvis denne praksisen får feste seg, vil ansatte som snakker med pressen frykte at dialogen kan bli gjenstand for innsyn. Det rammer ikke bare varsleren, men hele pressens mulighet til å få frem kritiske opplysninger.

Saken har naturlig nok skapt sterke reaksjoner. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt fastslår at verneombud ikke omfattes av offentlighetsloven, altså skal ikke hovedverneombudet måtte utlevere informasjon om dialogen med media.

Kontrollutvalgets leder i kommunen kaller det hele «rystende». Norsk Presseforbund advarer mot alvorlige konsekvenser for kildevernet.

«Dette minner om ulovlig overvåking av ansatte, og her bør kommunen tre særs varsomt», sa Ap-politiker Linn Engø til BT. 

En ekstra trussel 

I en tid hvor redaktørstyrte medier allerede er under press, og hvor trenering av saker, forsøk på å komplisere innsyn og uthaling av prosesser får pågå, kan Bergen kommunes håndtering utgjøre en unødig ekstra trussel mot grunnleggende kritisk journalistikk. 

Når kommunen møter varsler og presse med det mange opplever som kontroll og mistenkeliggjøring, svekkes ikke bare tilliten til systemet – det gjør det også vanskeligere for redaktørstyrte medier å utføre sitt samfunnsoppdrag.

Når kilder blir redde for å snakke med journalister, mister redaktørstyrte medier sitt viktigste råstoff – og offentligheten mister innsyn i hvordan makt utøves.

Dette handler om en kultur i Bergen kommune som for mange fremstår som om den straffer kritiske stemmer og setter lojalitet til systemet over åpenhet og tillit. Det fremstår som om ledelsen enten ikke forstår loven – eller bevisst overser prinsippene som beskytter ansatte og offentligheten.

Og likevel står kommunen på sitt, og fortsetter å kreve innsyn i kontakten hovedverneombudet har hatt med media.

Kneble kritiske stemmer

Jeg har noen ganger selv opplevd det krevende å jobbe mot Bergen kommune, mer krevende enn mot store private aktører. Kommunen fremstår som sårbar for kritikk, og jeg har erfart at personvern og taushetsplikt blir brukt – ikke for å beskytte enkeltpersoner – men slik jeg oppfatter det, for å beskytte systemet selv og gjøre det journalistiske gravearbeidet unødig krevende. 

I en tid hvor mediene presses på ressurser, er dette selvsagt svært uheldig.

Kommunen skal ivareta hensynet til involverte parter, som innebærer at man ikke skal dele eller lekke informasjon som er unntatt offentlighet eller som strider mot personvernhensynet, men det må gjøres uten å åpne for at dette kan misbrukes til å kneble kritiske stemmer.

Når ansatte frykter å snakke med pressen, mister offentligheten viktig informasjon. Og demokratiet taper.

Må ta et oppgjør

Å be en Kindem utlevere all kontakt med pressen er et alvorlig overtramp. Dette undergraver varslervernet, kildevernet og ytringsfriheten – tre grunnpilarer i et åpent samfunn.

Bergen kommune må ta et oppgjør med sin kultur. Åpenhet betyr å tåle kritikk, beskytte varslerne og respektere kildevernet – ikke kontrollere hvem som snakker med pressen.

Kommunen bør:

• Stoppe innsynskrav mot varsleres kommunikasjon med pressen.
• Innføre tydelige retningslinjer for varslervern og pressefrihet.
• Skape en kultur der kritiske spørsmål møtes med dialog, ikke mistenkeliggjøring.

Så lenge kommunen fortsetter å svikte på dette området, er det ikke bare varslerne og journalistene som taper. Det er hele samfunnet som mister sin viktigste kontrollmekanisme.

LES OGSÅ:

Kan gjøre det straffbart for NRK-journalister å ikke journalføre sms-er