Knekte regnskap – fikk SKUP-pris

Ole Madland var den som nevnte for Bjørn Olav Jahr at han burde sende inn Finance Credit-saken til SKUP-juryen. Som kjent takket Jahr nei til jobb hos Madland & Wara, da PR-byrået på oppdrag fra Finance Credit ville kjøpe ham opp. Men SKUP-tipset lyttet Jahr til.

– Jeg gidder ikke være annet enn ærlig. Hadde jeg fått diplom, så hadde jeg blitt skuffet.

Det var litt skummelt at SKUP-prisen er en metodepris, og han var usikker på om metodearbeidet holdt mål. SKUP-juryen roser 33-åringen for at han trodde på egne kunnskaper og sin sunne fornuft. Dessuten fremhever juryen hans faglig innsikt og hans evne til å holde ut. «Metoden er først og fremst å lese regnskap», skriver juryen i begrunnelsen og fortsetter med at kildebruken imponerer også.

– Det høres nerdete ut, men å knekke et regnskap er spennende, sier Bjørn Olav Jahr.

Han er samfunnsøkonom, og har arbeidet som medieanalytiker i Observer Norske Argus og som kredittvurderer i NCM Kredittforsikring.

Råtne fordringer

Sommeren 2001 begynte Bjørn Olav Jahr i Kapital. Med seg hadde han tipset som skulle gi ham pris i Haugesund sist helg. Primærkilden, Roger Hultin, var kollega i NCM og tidligere salgs- og markedsleder i Finance Credit. Selskapets idé var å kjøpe forfalte fordringer til en gitt prosent av verdien og kreve inn hele summen. Men selv om fordringene offisielt var ferske, var mange av dem reelt gamle.

Et eksempel kan illustrere hvordan Bjørn Olav Jahr påviste at Finance Credit arbeidet. Selskapet til Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen betalte i første omgang 22 millioner kroner for selskapet Royal Consultings fordringer, som var bokført til 25 millioner kroner. Så inntektsførte de tre millioner kroner, som de ikke hadde tjent. De 22 millionene tok de inn i balansen. Det viste seg at fordringene ikke var reelle, og kundene hadde innsigelser.

– De var åpenbart ikke verdt nåla i veggen, men Finance Credit lot være å avskrive tapet. Dermed kunne de, på papiret, fremvise lekre resultater, forklarer Jahr.

Fant nøkkelen

Målet var å vise at Finance Credit var oppblåst. Da han hadde gravd frem historien om Royal Consulting hadde journalisten nøkkelen, og kunne bevise at Finance Credit vegret seg mot å ta opplagte tap.

Høsten 2001 sto saken om Royal Consulting på trykk i Kapital. Folk som hadde hatt eller hadde tilknytning til selskapet tok kontakt med Jahr. De utdypet bildet primærkilden hadde tegnet og ga han nye tråder å nøste opp. Men andre medier var ikke synlig interesserte.

– Gründerne og lokalavisene til Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen, Ringerikes Blad og Finnmark Dagblad, sa at Kapital var på bærtur. Det er hyggelig at jeg ikke tok feil, sier prisvinneren, men fra han begynte å jobbe med saken var han aldri i tvil om at han var på rett spor.

– Det vanskeligste var å få ut informasjon fra bankene og kredittselskapene. De gjemte seg bak taushetsplikten, sier Jahr.

Like over beltestedet

Han skrev om hvordan Finance Credit manipulerte regnskapene. Han tegnet kart over de 27 åpne selskapene han fant at Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen styrte. Han skrev om utlånskåte banker som ikke hadde sjekket vandelen til de to forretningsmennene, og om at revisorselskapet KPMG ikke kom med tilstrekkelige innsigelser.

– Jeg engasjerer meg veldig i sakene, sier Jahr.

Kapitals blanding av fakta og kommentarer passer han godt og Jahr karakteriserer sin egen skrivestil som «ikke under beltestedet, men like over».

– Jeg går helst etter de store gutta, og de bør tåle det, sier han.

Først da Økokrim pågrep Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen lørdag 16. november 2002 sprakk saken i andre medier.