Kulturministeren tror betalingsviljen vil falle

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

– Tilliten kan være skjør, sa kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery fra Stortingets talerstol.

Hun pekte på at flere enn før er usikre på om de kan stole på informasjonen de møter, og at desinformasjon og skjult påvirkning får større kraft gjennom algoritmestyrte plattformer og ny teknologi.

I en tid med krig i Europa og mer avanserte digitale trusler internasjonalt, mener hun at et sterkt redaktørstyrt mediemangfold er en del av samfunnets motstandskraft.

Bekymret for de unge

Den største bekymringen i redegjørelsen var utviklingen blant unge mediebrukere.

Hun trakk fram at Medietilsynet peker på at unge er mer sårbare for desinformasjon, blant annet fordi de i større grad bruker sosiale medier som nyhetskilde, og i mindre grad kjenner forskjell på redaktørstyrt journalistikk og innhold fra influensere.

– Man kan ikke lenger forvente at det skal gå til nettsidene til VG, NRK eller lokalavisen når du lurer på hva som skjer i verden eller i bygda, sa Jaffery.

Hun viste til at til tross for relativt høy generell tillit til mediene, har unge under 24 år lavere tillit enn andre grupper – og at unge menn er spesielt skeptiske.

Kulturministeren sa videre at utviklingen vil bli tett fulgt i løpet av stortingsperioden, og hun fortalte også at regjeringen har bedt Medietilsynet vurdere mediestøtten i lys av unge brukergrupper, inkludert mulige ordninger som subsidiert tilgang til journalistikk.

Hun trakk fram prosjekter hvor mediehusene selv har gitt unge fri tilgang til aviser, noe blant annet Amedia og Fædrelandsvennen har gjort.

– Jeg tror slike prosjekter er svært viktige. Det kan gi unge et forhold til redaktørstyrte medier.

Mest ressurskrevende

Jaffery advarte samtidig om at finansieringen av den mest samfunnsrelevante journalistikken er under press.

Medietilsynets økonomirapport viser at fjoråret var blant de svakeste for avislønnsomhet på ti år, særlig på grunn av fallende annonseinntekter. Meta og Google tar nå «nesten halvparten av det norske annonsemarkedet».

Regjeringen tror derfor at brukerinntekter vil bli enda viktigere fremover, sa Jaffery. Norge ligger langt fremme internasjonalt på betalingsvilje for digitale nyheter, men statsråden er ikke trygg på at dagens nivå vil stå seg:

– Jeg er bekymret for at betalingsvilligheten for nyheter vil bli mindre i fremtiden. Nettopp fordi de yngre nasjonene allerede er blitt så vant til å oppdatere seg gjennom sosiale medier, sa hun.

Varsler gjennomgang

Regjeringen har startet arbeidet med de mediepolitiske styringssignalene for perioden 2027–2030.

– Mye kan skje på fire år, og mye er usikkert. Men redaktørstyrte mediers kritiske samfunnsrolle gjør det helt nødvendig med en fremtidsrettet mediepolitikk. Slik at mediene kan fortsette å oppfylle samfunnsoppdraget sitt, sa Jaffery.

– Vi trenger at nye generasjoner velger norske redaktørstyrte medier, som er våre fremste tilbydere av troverdig og etterrettelig informasjon.

– Må velge og bevare

Jaffery avsluttet sin redegjørelse for Stortinget med:

– Tillit, åpenhet og demokrati er ikke noe bare vi har. Det er verdier vi må velge og arbeide for å bevare.

Hun lovet å «ta vakta» mot aktører som ønsker å svekke ytringsfriheten – og pekte på at arbeidet med å sikre fremtidens medieøkonomi og mediemangfold blir en hovedoppgave framover.

Førstkommende tirsdag skal stortingspolitikerne komme til ordet med sitt syn på mediepolitikken.

LES OGSÅ:

Du vet at nullmoms­kampen er over, når statsråden bruker ordet «pragmatisk»