Vil bli kvitt intetsigende bilder

Fotojournalist Lars Idar Waage har vært sentral i Stavanger Aftenblads internprosjekt Ny avis. Der har han jobbet det siste halvannet året.

– Hva kom dere fram til?

– Det har handlet om redesign, nytt redaksjonelt system og nye måter å lage avis på. Jeg var fotoavdelingens representant, ble fristilt fra fotografjobben og tok knapt et bilde fra februar til august i år.  Prosjektet munnet blant annet ut i ny design for Aftenbladet fra 9. mai i år. Nå handler det om videreutvikling og å holde tak i de tankene vi har hatt, sier Waage.

– Så du føler at du har fått bidratt med fotofaglige innspill?

– Ja, men i likhet med andre fotografer så føler jeg at fotojournalistikken er under press. Det gjelder også her på huset, både når det gjelder flater og hvordan vi tenker. De rene bildeflatene ble bevisst redusert i Aftenbladet, fordi vi hadde for store flater med intetsigende bilder, gjerne portretter. Før var et oppslagsbilde sju spalter, mens vi nå i utgangspunktet bruker fem spalter. Hensikten med endringene var å trykke færre store bilder, bedre kvaliteten og få flere reportasjebilder. Men reduksjonen er gått for langt, uten at det har påvirket kvaliteten, slik målet var. Derfor jobber vi nå med å øke bildeflatene igjen. Et bilde kan gjerne få ti spalter, dersom det fortjener det.

– Hva er det morsomste du gjør som fotojournalist?

– Jeg er veldig glad i sport, men det er blitt lite av det de siste par årene. Etter hvert er jeg også blitt veldig glad i å jobbe med dokumentarreportasjer. Jeg er overhodet ikke noen kreativ person og heller ikke noe flink portrettfotograf. Men hvis jeg kan være flue på veggen og gå rundt og ta bilder, så gjør jeg nok en mye bedre jobb. Samtidig har det vært veldig spennende å jobbe i prosjektet Ny avis, om hvordan man kan bruke design til å utvikle fotojournalistikken.

– Hva er det mest traurige du kan bli satt til å gjøre?

– Det er direkte demotiverende å få en lapp i hånden med et telefonnummer til en ledende person som skal fotograferes foran et eller annet, bare fordi han eller hun mener noe. Mange norske bilderedaksjoner er blitt veldig opptatt av å vise de som mener noe, istedenfor å vise hva de mener noe om. Det har gått ut over hverdagsfotojournalistikken. I Aftenbladet jobber vi mye med å vri tanken over på at slike bilder ikke blir det bærende bildet i en sak, men heller et mindre støttebilde. Eller at dette faktisk  ikke er bildesaken på de to sidene i et dobbeltoppslag. I vårt nye design har vi lagt vekt på dette, å gå fra passive til aktive bilder.

– Når sto det klart for deg at du skulle bli fotojournalist?

– Jeg begynte ikke å fotografere før jeg var 18–19 år. Men jeg hadde alltid vært interessert i  bilder. Det var kult å se bilder i avisene. Vi hadde Aftenbladet hjemme og foreldrene mine kjøpte VG hver dag. Men det var først da jeg fikk muligheten til å jobbe i en fotobutikk at jeg fikk gjort noe med interessen for bilder. Litt av målet med å ta den jobben var å kjøpe billig fotoutstyr. Det gjorde jeg ganske kjapt og begynte å ta bilder. Jeg husker at jeg var veldig inspirert av å se hverdagsbilder i avisene.

– Hvordan kom du inn i presseyrket?

– Jeg har alltid vært svært glad i sport, spesielt i fotball. I 2000 fikk jeg tilbud av fotballklubben Viking, sammen med en kamerat av meg som skrev en del, om å lage stoff og bilder til nettsiden og programbladet deres. Dette var i 2000. Det hørtes kjekt ut, syntes vi. I begynnelsen av 2001 skulle Aftenbladet selge et av sine første digitalkameraer for 25.000 kroner. Jeg spurte Viking om de kunne kjøpe kameraet og la meg disponere det, mot at de fikk bilder av meg. Det gikk de med på, og da kunne jeg også frilanse ved siden av. Første helgen jeg hadde kameraet tok jeg bilder fra en U21-landskamp, la dem ut på en nettside jeg disponerte og sendte mail til alle sportsredaksjonene i Norge. Bergensavisen slo til og kjøpte et bilde. Så da var jeg i gang.

– Du startet et eget lite bildebyrå på den tiden?

– Ja, jeg jobbet veldig mye med Viking og sport. Så jeg etablerte en nettside under navnet Vikingbilder.com. Jeg solgte nok ikke så mye via den siden, den var mest ment for å promotere meg som fotograf. Etter hvert kom jeg i kontakt med Rogalands Avis og dekket noen av Vikings kamper for dem. Så ringte de og spurte om jeg kunne jobbe enkelte helgevakter som fotograf for dem. Da begynte jeg på dagen. Jeg fikk fulltids vikariat i RA fra august 2001. På den tiden studerte jeg ved Høgskolen i Stavanger, planen var å bli siviløkonom. Men jeg kunne ikke si nei til RA-jobben, det var jo en drøm. Jeg var ekstremt heldig, for de plukket meg omtrent rett fra gata. Derfor kuttet jeg ut studiene, og i 2002 ble jeg fast ansatt i RA.

– Når gikk ferden videre til Aftenbladet?

– I mai 2007.

– Du har også erfaring med video?

– I 2006 kjøpte jeg privat videoutstyr for nesten 30.000 kroner, for å få den kompetansen. Det var en grunn til at jeg fikk jobb i Aftenbladet. Vi har fått klar beskjed om at det blir en større satsing på video til neste år. Det er veldig spennende med video, men også svært tidkrevende. Vi får nå to erfarne videofotografer inn i vår avdeling, og dermed kan vi utnytte både kompetanse og ressurser på en annen måte.