KI ved korsvei: Vil han frelse oss fra det onde eller lede oss inn i fortapelsen?

• Spalten uttrykker skribentens egne synspunkter.

Vekkelsesmøter, hvis vi mener i religiøs forstand, har jeg begrenset erfaring med. Men en gang på 90-tallet ble jeg av Romerikes Blad sendt ut for å dekke et møte av det åndelige slaget ledet av den nå avdøde predikanten Ludvig Karlsen. Det gikk for så vidt greit helt til det ble snakk om tungetale. 

For hvordan gjengir man det på trykk?

Vekkelsesmøter i mediebransjen har jeg litt mer erfaring med. Med det så mener jeg at det med ujevnt mellomrom dukker opp et «noe» som enten vil endre eller løse alt. Selv om kunstig intelligens-begrepet rommer mye, vil nok mange mene at KI er et slik «noe». 

Og de som startet som KI-disipler, ble snart apostler – og på konferanse etter konferanse, og etter hvert i møterom etter møterom – blir budskapet spredt.

Halleluja-stemning

Under Nordic AI in Media Summit i København i mai, var det mange som hadde sett lyset. Jeg var ikke selv tilstede, men har sett flere av sesjonene i opptak. Og via skjermen fremstår halleluja-stemningen som høy.

Interessant er det også på opptakene å se hvordan de som har latt seg omvende snakker sammen når de befinner seg i omgivelser hvor alle mer eller mindre er nyfrelste. Det kan også virke som de tidvis glemmer at noe av det de sier, kan oppleves som ganske kontroversielt hvis det hadde blitt sagt i en annen setting, for eksempel i egen redaksjon.

Om VG-sjef Gard Steiro kan sammenlignes med Peter, Paulus, Matheus eller kanskje Bartolomeus, skal jeg ikke si med sikkerhet, men at han er sterk i troen når det gjelder KI, tror jeg ingen skal tvile på. Han er en av disiplene som er blitt en apostel.

Journalisten har tidligere skrevet om hvordan Steiro på dette København-seminaret «tok livet av nyhetsartikkelen». Men det han sa om personalisering av journalistikken i samme seanse, tror jeg mange vil oppleve som mer tankevekkende, trolig også mer kontroversielt.

Uten mennesker

– Da KI først kom på banen, insisterte vi på å ha mennesker involvert i prosessen. Hvis vi fortsatt insisterer på det, vil vi ikke kunne dra nytte av fordelene KI gir. Det er umulig å personalisere innholdet vårt dersom det alltid må være et menneske med i prosessen. Vi kan altså ikke holde fast ved det prinsippet for alltid.

Han la til: 

Om forfatteren

• Roger Aarli-Grøndalen er ansvarlig redaktør i Journalisten. En stilling han har hatt siden juni 2018.
• Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Eidsvoll Ullensaker Blad.
• Har bakgrunn fra ulike lederstillinger i Egmont/
  Hjemmet Mortensen, blant annet redaktør i klikk.no, Foreldre & Barn og Mann.
• Var på slutten av 90-tallet ansvarlig redaktør i Bellona Magasin.
• Startet journalistkarrieren i Romerikes Blad.

– Når det gjelder deler av journalistikken hvor KI er involvert, må det noen ganger være et menneske med i prosessen, men det er umulig å ha et menneske med i alt, for da kan vi ikke personalisere innholdet vårt. 

Hadde jeg sittet i salen, i stedet for å se opptak på YouTube, kunne nok jeg på dette tidspunktet ha ropt et forsiktig halleluja. Jeg er også en av dem. Jeg tror – og frykter, men frykt er også et viktig element i enhver tro – at KI skal snu opp ned på hele mediebransjen, og at det fremover først og fremst handler om å bruke denne «kraften» til noe godt. 

Men som mange troende har jeg bare en vag følelse av retningen. Jeg forstår det ikke helt, men tror jeg forstår nok til å... ja, tro.

Toppen ryker?

Et område hvor vi faktisk har litt erfaring med personalisering i redaktørstyrte medier, er nettavisfrontene. Etter at iTromsø var først i Norge med dette tilbake i 2015, men da kun på mobilfronten, har blant annet Schibsted hatt løsninger på plass i sine store abonnementsaviser siden 2019 og i litt mindre grad VG. For sistnevnte hovedsakelig noen pluss-saker som «kommer og går» på vg.no-forsiden.

Men Schibsted-avisene har holdt veldig igjen. Toppsakene er det mennesker som styrer, og i ulike settinger har det stadig blitt nevnt at frontsjefene – i hvert fall målt etter visse kriterier – er bedre enn algoritmene. Brukerne har også i stor grad blitt eksponert for de samme sakene, det har vært mer snakk om rekkefølgen på fronten.

For ikke så lenge siden ble Tarjei Gilbrant, sjefen i Kilkaya, intervjuet i Medier24 om personalisering av nettavisens forsider.

– Du må personalisere fra rad én. Du har ikke noe valg. Hvis du skal bygge den beste forsiden, så må du det.

Menneske vs maskin

Her bør det legges til at dette er en del av forretningsideen til Kilkaya. De selger og utvikler analyse- og personaliseringsverktøy, så for Gilbrant er det snakk om fremtidige inntekter. 

Men jeg synes han argumenterer godt, og jeg tror han har rett. Skal vi få maksimalt ut av personalisering, må vi også se på toppen. Mindre menneske, mer maskin. La kunstig intelligens, etter hvert som løsningene blir bedre, overta mer. For riket er ditt og makten og æren i evighet. Amen.

Alle politikerne er enige, fastslår TV 2-sjefen. Likevel er bransjen fanget i et «nullmomsspill»

Med personalisering i denne settingen, mener jeg ikke at algoritmene og KI nødvendigvis skal optimalisere nettavistoppen for å maksimalisere trafikk og engasjement, og dermed kopierer de verste sidene ved sosiale medier, men kanskje handler det om noe så enkelt som at brukerne blir eksponert for saker de ikke har lest tidligere – og på den måten de selv ønsker. 

Kanskje også i større grad bli eksponert for viktigere journalistikk enn hva som tilfeldigvis har skjedd den siste timen. 

Personalisering trenger ikke å være veien til et klikk-helvete, selv om det selvsagt også kan være det.

Absolutt ikke

På en mediekonferanse nylig møtte jeg to erfarne mediemenn med lang og tro tjeneste bak seg, og som begge kan mye mer om teknologi enn meg. Da jeg nevnte intervjuet med Kilkaya-sjefen, reagerte begge ekstremt negativt. 

De var helt imot å la personalisering styre mer av forsiden. Kort fortalt mente de at det var å gi fra seg redaktøransvaret.

Begge vil jeg omtale som troende. De tror på KI. De tror på KI som verktøy. De tror begge at KI vil endre vår bransje. Men de tror ikke på KI uten mennesker «in the loop». I hvert fall ikke til å styre nettavisenes forsider.

Selv vet jeg ikke helt hva jeg skal tro, men tror kanskje at det er verdt å prøve. Noe det sannsynligvis bare er et tidsspørsmål før det skjer i et av våre redaktørstyrte medier.

Når det gjelder redaksjonell bruk av KI og kulten rundt det, ender vi trolig som mange «religioner» opp med en rekke sekter som alle mener at deres tolkning er den eneste riktige. Skulle det utvikle seg til en religionskrig, kan vi sikkert automatisere den også. Uten mennesker involvert.

Redaksjonell tungetale

Helt til slutt: Da Journalisten intervjuet Steiro etter at han erklærte artikkelens død på konferansen i København, ønsket han å understreke at konteksten for uttalelsene var nettopp en konferanse om mediebransjen i møte med et mer KI-drevet informasjonssamfunn.

Dermed, litt som tungetalen innledningsvis: Det som sies må dechiffreres og tolkes, skal det forstås riktig av andre enn de innvidde.

«Middelaldrende mann om media» er en fast Journalisten-spalte. Les flere spalter her. 

LES OGSÅ:

Se sjefene smiler, mens andre fortviler