Makta sitter bak mobilmuren

• Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Da jeg jobbet som journalist i Kristiansund i gamle dager, hadde jeg ingen problemer med å komme frem til den personen jeg ville snakke med om det var en person i regjeringen, i departementene, i direktoratene, i kommunene, i organisasjonene eller hvor det måtte være.

I de første årene som journalist var det fortsatt telefonsentraler. Da måtte jeg nødvendigvis gjennom telefondamene, og de var alltid svært så hjelpsomme.

Skjedde det en stor nyhet på bygda fikk jeg gjerne tips fra den som hadde vakt på sentralen.

Slik er det ikke lenger. Nå er det bygget opp en høy og effektiv mur mellom oss vanlige dødelige og de som sitter som politikere eller byråkrater. Politikerne har et eget vaktkorps med personlige sekretærer som siler ut hvem som aller nådigst får snakke med sjefen. Byråkratene har også sine sekretærer som styrer telefonkøa. Slik er det også blitt i mange organisasjoner og bedrifter. Der er det kommunikasjonsavdelingen som sitter som vakthunder.

Nå blir det stadig flere elektroniske datadamer som styrer telefonsamtalene. Møter du en slik må du bare legge på med det samme – ellers vil det gå laaang tid og tellerskrittene løper. Noen sier at dette er fremskritt og at man sparer penger. Jeg er sannelig ikke sikker på det.

Det føles på en måte som de viktige personene gjerne vil skånes. De har det sikkert veldig travelt. Problemet er at også folkevalgte politikere velger å gjemme seg bak den høye muren.

Det synes som om de kun får signaler som er positive for dem. De glemmer kanskje at de er folkets tillitsmenn.

Journalistene er på en måte folkets forlengede arm. De vil gjerne få en kommentar til en aktuell sak som kan videreformidles i avisen om det er på trykk eller på nett. Men som sagt arbeidsforholdene er ikke som de var. Det er kanskje en annen type folk enn før som sitter bak de høye murer.

I tidligere tider trengte ikke lederne å mure seg inne. De hadde evnen til å snakke med både journalister og andre vanlige folk.