Maktkamp i Ap: – Var uvant å tvinge folk til å prate om det vi faktisk skulle prate om

Forrige lørdag vant Adresseavisen-journalist Anne Dorte Lunås Den trønderske journalistprisen for «Rått parti». En podkast om myter, intriger og maktkamp i Arbeiderpartiet i Trondheim

Samme helg som Lunås vant sin pris, ble temaet til podkasten høyaktuelt da det ble fullt opprør under Trondheim Aps årsmøte.

Et oppklarende dypdykk

– Det var uvant å tvinge folk til å prate om det vi faktisk skulle prate om. Når jeg likevel fikk det til etter hvert, var det fordi jeg brukte tid.

Det sier Lunås om arbeidet med podkasten, der hun i rundt et år syklet Trondheim rundt for å forhøre seg om byens mektigste. 

Ifølge juryen som delte ut Den trønderske journalistprisen, har Lunås, sammen Stian Wallum, Lajla Ellingsen, Audun Kvitland Røstad og Marius Ergo, klart å fortelle 20 år med politisk historie på en ny måte, og gitt et oppklarende dypdykk i makten i Trondheim. 

Lunås kom fra jobb i NRK P3 og P2 og selv om hun har intervjuet politikere tidligere, er hun ingen politisk journalist. Hun tror likevel det var bra for sakskomplekset at hun kom utenfra. 

–  Jeg opplevde at det var en fordel å ha et friskt blikk. Gi folk en sjans til å bli oppfattet annerledes. Om jeg kom fram til noe annet får andre bedømme. 

Ønsket å farge journalisten

Lunås sier hun ønsket å vise hvordan Arpeiderpartiet i Trondheim har gått fra å være en suksess-maskin til å knele under sin egen vekt. Målet var å nå også dem som ikke i utgangspunktet er så interessert i politikk. 

Et forsvar for nachspiel og pølsefester

For å klare det måtte hun være åpen med kildene om at prosjektet dreide seg om Arbeiderpartiet på godt og vondt, sier hun. 

I tillegg måtte hun ha svært mange samtaler på bakgrunn.   

– Jeg har lang erfaring med bakgrunnssamtaler fra dokumentarer, men her var det også et annet spill jeg ikke var vant til. Det er liksom vanlig å snakke mye off record, og man ønsker å farge journalisten, uten å være åpen om det. Det ble jeg utsatt i for i veldig stor grad.

Det var veldig mange som gjerne la ut om forholdene i Trondheim Ap, men svært mye av informasjonen ønsket ikke kildene å bli sitert på. 

 – Redde

Og trykket som lå og brygget i  mange av Lunås' bakgrunnssamtaler, ble brått mer offentlig i helga som gikk, sier Lunås. 

Flere i Trondheim Arbeiderparti stod frem med kritikk mot Trond Giske. Leder Gunn Elin Høgli måtte gå av etter mistillitsforslag, og både hun selv og andre la skylden på Giske.

– Mange fortalte jo dette off record, og jeg synes det var vanskelig å forstå at det skulle være så tungt å snakke om. 

At folk ikke engang turte å prate om et kollektiv kalt Rottereiret, der flere ungdomspolitikere i Trondheim frekventerte for 30 år siden, synes hun er rart.

– Det virker som folk i Trondheim Ap er redde for å bli knytta til Trond Giske, redde for å kritisere Trond Giske og generelt redde for å lage trøbbel i partiet, sier Lunås.

Hun tror flinke politiske journalister fint kan stå i å vite mer enn det de kan si, men selv syntes hun praksisen med så mye sagt kun på bakgrunn, er underlig.

– En del av prosjektet handlet om å sortere myter og storm i vannglass fra hva som faktisk er usagte sannheter ingen tør være åpne om.

At det er så mye taushet gjør at mytene får vokse seg større og større, og Lunås tror nok at Giske ikke er så mystisk og spennende som mange skal ha det til.

– Det verserer så mange historier og myter om han. Det han har holdt på med er jo ganske rett frem; han er veldig god til å telle, benytter systemet til sin fordel, uten så mange kvaler - så lenge det tjener ham og hans sak.

 – Har ikke tjent Ap

På spørsmål om alt det usagte blir et demokratisk problem, og at man hadde tjent på mer åpenhet, svarer Lunås:

– Det har i alle fall ikke tjent Trondheim Ap de siste årene etter metoo at de ikke tok kampene og lufta ordentlig ut. Alt eksploderte jo. Vibeke Fürst Haugen sa på et lederkurs jeg var på en gang at dersom det lukter vondt og er uro et sted, må man ta det så fort som mulig. Det tror jeg er lurt.

Flere i Trondheim Arbeiderparti har snakket om at det ikke er greit å ta skittentøyvasken i mediene, sier Lunås. Men det hjelper ikke å trykke det ned og tro at det går over, tror hun.

– En munnkurv gjør ingenting i seg selv. Da sies heller ting på bakgrunn til journalister som meg. Hadde jeg vært leder for Trondheim Ap etter metoo, ville jeg ha snakket med medlemmene og funnet ut hvor motsetningene er, og ikke ha vært så redd for de. Det hjelper ikke å tvinge fram ro.

LES OGSÅ:

Han har skrevet bok om Trond Giskes nye prosjekt, men ikke intervjuet Giske