Ved utgangen av året 2000 utløp også den første treårige mandatperioden
for medieombudet oppnevnt av OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i
Europa. Men til tross for at det mer enn noen gang før er behov for en
medieoppsynsmann innenfor OSSE-området, ble ikke Freimut Duves mandat
forlenget. Som eneste av de 53 OSSE-landene, nektet russerne å godkjenne Duve
og stemte blankt. Det er likevel ventet at Duve i løpet av de nærmeste
måneder vil få fornyet mandat, og han har likefullt fortsatt sitt arbeid.
Til Frankfurter Rundschau (FR) sier Duve at mord og trusler om mord og vold
overfor journalister forekommer i økende grad og utgjør et alvorlig anslag mot
den frie og kritiske journalistikken.
Taushet og frykt
- Mord eller mordtrusler benyttes i økende grad som et sensurmiddel
overfor en kritisk presse. Slike mord har to virkninger. Det bringer den
undersøkende journalisten til taushet. Ofte er dette kvinnelige journalister,
som for eksempel i Irland for et par år siden, der en kvinnelig journalist som
drev research i undergrunnsmiljøer ble myrdet.
- Den andre effekt er at dette frambringer et fryktens klima, slik at også
andre journalister finner det best å tie. I Irland hadde dette mordet en
forferdelig sjokkvirkning på journalistikken og den offentlige opinion.
Tilsvarende tilfeller forekommer også svært ofte i de østlige deler av det
tidligere Sovjetunionen. Det finnes imidlertid land, der det er enda mer
dramatisk, for eksempel Colombia. Der er vi vitne til en statsoppløsning. Jeg
tenker på det press som bestemte grupper knyttet til narkotikamafiaen utøver,
sier Duve.
Duve sier at det viktigste ved jobben som medieombud er å sikre medienes
frihet. OSSEs medieombud representerer det første forsøk noen sinne på at en
regional organisasjon går sammen om et slikt oppdrag.
Han sier at regjeringene må godta å bli offentlig kritisert når
journalister blir forfulgt, og han mener å merke en økende vaktsomhet og
nervøsitet i enkelte land for å bli utsatt for slik kritikk. Uten aktiv
støtte fra medieorganisasjoner av typer «Reportere uten grenser»
ville situasjonen vært mye verre, sier han.
Kritikk av Russland
Når Duve er blitt møtt med sterk avvisning fra russiske myndigheter, mener
han det er naturlige grunner til det. OSSEs medieombud har flere ganger rettet
kritikk mot Russlands mediepolitikk. Han nevner forhold i tilknytning til krigen
i Tsjetsjenia, Kursk-ulykken og en rekke enkeltepisoder, der det har vært
nødvendig å stille kritiske spørsmål til den russiske regjering.
- Da kan det jo godt hende at noen i Utenriksdepartementet i Moskva har
ment at dette OSSE-ombudet er en urofaktor, sier Duve.
OSSEs medievaktbikkje er imidlertid ikke fornøyd med den støtte han får
fra de store mediehusene i OSSE-landene. Spesielt kritiserer han tyske
mediebedrifter som Bertelsmann-stiftelsen for ikke å ville støtte det arbeidet
han driver, mens derimot Soros- og Bucerius-stiftelsene får ros.
- De store, globale mediekonsernene er vel heller ikke så veldig
interessert i et slikt ombud når det dreier seg om journalistenes sikkerhet.
Det henger sammen med at disse firmaene har utviklet seg til medieindustrier,
der undersøkende journalister bare er en relativt liten del av maskineriet,
sier Freimut Duve.
