Mord som sensurmiddel

- Mord eller mordtrusler benyttes i økende grad som et sensurmiddel overfor en kritisk presse, sier OSSEs medieombudsmann, Freimut Duve, i et intervju med Frankfurter Rundschau onsdag. Duve, som tidligere var medlem av den tyske Forbundsdagen for SPD, kommenterer opplysningene om at 62 journalister ble drept under utøvelse av sitt yrke i år 2000.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Ved utgangen av året 2000 utløp også den første treårige mandatperioden

for medieombudet oppnevnt av OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i

Europa. Men til tross for at det mer enn noen gang før er behov for en

medieoppsynsmann innenfor OSSE-området, ble ikke Freimut Duves mandat

forlenget. Som eneste av de 53 OSSE-landene, nektet russerne å godkjenne Duve

og stemte blankt. Det er likevel ventet at Duve i løpet av de nærmeste

måneder vil få fornyet mandat, og han har likefullt fortsatt sitt arbeid.

Til Frankfurter Rundschau (FR) sier Duve at mord og trusler om mord og vold

overfor journalister forekommer i økende grad og utgjør et alvorlig anslag mot

den frie og kritiske journalistikken.

Taushet og frykt

- Mord eller mordtrusler benyttes i økende grad som et sensurmiddel

overfor en kritisk presse. Slike mord har to virkninger. Det bringer den

undersøkende journalisten til taushet. Ofte er dette kvinnelige journalister,

som for eksempel i Irland for et par år siden, der en kvinnelig journalist som

drev research i undergrunnsmiljøer ble myrdet.

- Den andre effekt er at dette frambringer et fryktens klima, slik at også

andre journalister finner det best å tie. I Irland hadde dette mordet en

forferdelig sjokkvirkning på journalistikken og den offentlige opinion.

Tilsvarende tilfeller forekommer også svært ofte i de østlige deler av det

tidligere Sovjetunionen. Det finnes imidlertid land, der det er enda mer

dramatisk, for eksempel Colombia. Der er vi vitne til en statsoppløsning. Jeg

tenker på det press som bestemte grupper knyttet til narkotikamafiaen utøver,

sier Duve.

Duve sier at det viktigste ved jobben som medieombud er å sikre medienes

frihet. OSSEs medieombud representerer det første forsøk noen sinne på at en

regional organisasjon går sammen om et slikt oppdrag.

Han sier at regjeringene må godta å bli offentlig kritisert når

journalister blir forfulgt, og han mener å merke en økende vaktsomhet og

nervøsitet i enkelte land for å bli utsatt for slik kritikk. Uten aktiv

støtte fra medieorganisasjoner av typer «Reportere uten grenser»

ville situasjonen vært mye verre, sier han.

Kritikk av Russland

Når Duve er blitt møtt med sterk avvisning fra russiske myndigheter, mener

han det er naturlige grunner til det. OSSEs medieombud har flere ganger rettet

kritikk mot Russlands mediepolitikk. Han nevner forhold i tilknytning til krigen

i Tsjetsjenia, Kursk-ulykken og en rekke enkeltepisoder, der det har vært

nødvendig å stille kritiske spørsmål til den russiske regjering.

- Da kan det jo godt hende at noen i Utenriksdepartementet i Moskva har

ment at dette OSSE-ombudet er en urofaktor, sier Duve.

OSSEs medievaktbikkje er imidlertid ikke fornøyd med den støtte han får

fra de store mediehusene i OSSE-landene. Spesielt kritiserer han tyske

mediebedrifter som Bertelsmann-stiftelsen for ikke å ville støtte det arbeidet

han driver, mens derimot Soros- og Bucerius-stiftelsene får ros.

- De store, globale mediekonsernene er vel heller ikke så veldig

interessert i et slikt ombud når det dreier seg om journalistenes sikkerhet.

Det henger sammen med at disse firmaene har utviklet seg til medieindustrier,

der undersøkende journalister bare er en relativt liten del av maskineriet,

sier Freimut Duve.

Powered by Labrador CMS