– Nå må Norge vise et like stort mot som våre palestinske kolleger

• Få nyhetsbrev fra Journalisten.

Da Norsk Journalistlag arrangerte markering mot drap på journalister torsdag ettermiddag, gjentok leder Dag Idar Tryggestad NJs krav til den norske regjeringen:

• Norge må fortsatt høylytt fordømme blokaden av nødhjelp og angrep på journalister.
• Norge må støtte en internasjonal etterforsking av systematisk sult som krigsforbrytelser.
• Norge må presse på for fri bevegelse av mennesker og varer inn og ut av Gaza og på Vestbredden.
• Norge må bruke sin posisjon i FN og EU til å kreve tilgang for utenlandske journalister og beskyttelse av lokale reportere.

I tillegg til Tryggestad holdt leder for det svenske journalistlaget, Ulrika Hyllert, og NRK-journalist Sidsel Wold appeller om situasjonen for journalister i Gaza og viktigheten av at internasjonal presse slipper til.

Mer enn 200 pressefolk har mistet livet i Gaza siden oktober 2023. Israel har en rekke ganger blitt beskyldt for målrettet å angripe journalister, men har benektet dette. Også påstander om at de bedriver et tilsiktet folkemord benektes.

Dag Idar Tryggestads appell:

– Gaza står igjen i brann. Og midt i flammene kjemper våre palestinske kolleger en kamp på liv og død. De har ingen plass å flykte til, det finnes ingen rømningsveier. Vi er vitne til at menneskene i Gaza systematisk blir sultet ut. Det skjer ikke som resultat av en naturkatastrofe – det er en politisk avgjørelse, en form for kollektiv avstraffelse styrt av den israelske regjeringen.

– De menneskelige lidelsene for folket er ikke til å fatte. Det er heller ikke tallet på drepte journalister. Deres død sender et farlig budskap: At sannheten ikke skal bli hørt. Ved å stenge Gaza for utenlandske reportere, undertrykker det israelske militæret ytringsfriheten og det offentliges rett til og behov for informasjon. Vi er bokstavelig talt vitne til at sannhetens stemmer – journalistene – blir tause ved å bombe dem til døde.

– Like alvorlig er det at journalister og fotografer, de som skal være motstemmer til propaganda-apparatet, er blitt direkte mål i Israels krigføring. Under dekke av at de enten er sammen med terrorister, eller er det selv. Det siste er bredt tilbakevist fra en rekke organisasjoner. Reaksjonene mot Israel har derfor vært kraftige, og blitt gjentatt. Også av oss. Norsk Journalistlag fordømmer Israels målrettede drap på journalister på det sterkeste.

– For dem som er utsatt for lidelsene, betyr det mye at vi ikke sitter stille og ser på. Budskapet fra vår kollega Nasser Abu Baker, leder for det palestinske journalistforbundet, er brutalt, men klart:

«Kjære venner og kolleger i alle våre nordiske land. Mens dere møtes i Oslo, fortsetter våre journalister å lide – de mangler mat, drikke og vann – og de mangler utstyr. De blir fordrevet fra sted til sted under beskytning og bombing. Deres humanitære behov øker for hver dag. De søker forgjeves etter ly og en trygg havn. Kjære venner, journalistene i Gaza har et sterkt behov for å kunne evakuere de sårede og de syke blant dem.»

«Likevel: De leverer en profesjonell innsats uten sidestykke i den globale journalistikkens historie, ved å fortsette arbeidet under massiv bombing og forfølgelse. Vi ser på deres oppriktige solidaritet som en støtteerklæring til styrke for våre journalister i Gaza - i deres faste beslutning om å fortsette sitt arbeid. Vi føler at vi ikke er alene – men sammen med alle våre lojale venner. Hilsen Nasser Abu Baker.»

– Nå må Norge vise et like stort mot som våre palestinske kolleger i arbeidet for å få slutt på journalistdrapene og utsultingen av befolkningen i Gaza. Overfor den norske regjeringen gjentar vi derfor våre krav:

– Norge må fortsatt høylytt fordømme blokaden av nødhjelp og angrep på journalister. Norge må støtte en internasjonal etterforsking av systematisk sult som krigsforbrytelser. Norge må presse på for fri bevegelse av mennesker og varer inn og ut av Gaza og på Vestbredden. Norge må bruke sin posisjon i FN og EU til å kreve tilgang for utenlandske journalister og beskyttelse av lokale reportere.

– For når sannheten blir forsøkt tidd i hjel med våpen, er det både vår og norske myndigheters plikt å snakke enda høyere.

Ulrika Hyllerts appell:

– Vi som är här idag är en del av en stor rörelse där journalister över hela världen ordnar manifestationer för våra kollegor i Gaza. Och vi kräver det självklara: Stoppa dödandet av journalister i Gaza och släpp in internationella journalister!

– I Sverige hade vi en sådan här manifestation för en månad sedan. Sen dess har det dött ytterligare tio journalister och mediearbetare i Gaza. Det är lätt att känna sig uppgiven. Hjälper det verkligen att samlas till en manifestation?

– En av journalisterna i Gaza, Samir Abu Salem, han jobbar bland annat för VG här i Norge och för Sveriges Radio. Många av er känner till hans rapportering. Han intervjuades tidigare i veckan och han fick frågan om vad vi journalister kan göra.

– Han sa: «Ni kan resa och bevaka kriget i Ukraina och i Sudan och överallt i världen. Men ni kan inte bevaka kriget i Gaza! Ni kan hjälpa oss, och skydda oss, genom att sätta press på Israel. Ni kan kräva att få bevaka Gaza. När Israel säger nej, var inte tysta, ni måste protestera! Använd er möjlighet till soft power. Han säger: Vi behöver er hjälp att bevaka Gaza. Skriv upprop, sätt er utanför israeliska ambassaderna runt om i världen, gör vad som helst som är lagligt för att uppmärksamma. Snälla, kom hit, vi klarar inte att bevaka allt här.»

– Det vi gör här idag är det Samir Abu Salem ber om. Det spelar roll att vi samlas här idag!

– Våra palestinska kollegor i Gaza lever under fruktansvärda omständigheter. De svälter precis som övriga civilbefolkningen. Ändå fortsätter de journalister som överlevt att rapportera, att berätta om det de ser och hör. När journalisterna i fackföreningen på Nyhetsbyrån AFP i somras log larm om att deras kollegor i Gaza svalt kunde vi ta del av en vardag som är svår att föreställa sig.

– En av reportrarna för AFP, Ahlam Afana, sa till svenska Aftonbladet i juli att faran inte bara är bombningarna, hon säger: «Hungern dödar oss långsamt. Jag rapporterar inte bara om nyheterna. Jag lever i katastrofen och dokumenterar den samtidigt. Jag föredrar döden framför det här livet.»

– Palestinska Journalistförbundet begraver sina medlemmar, sörjer och arbetar vidare och försöker överleva. Enligt internationell rätt ska journalister skyddas precis som övriga civilbefolkningen. Vi journalistförbund och journalistorganisationer har ställt krav sen kriget startade. Men kraven behöver tyvärr upprepas igen:

– Lokala journalister måste skyddas i enlighet med internationell rätt och inte ses som måltavlor. Utländska journalister måste få tillträde till Gaza och kan rapporterna självständigt och oberoende. Dödandet av journalister måste utredas och ansvariga ställas till svars.

– Jag vill uttrycka min djupa solidaritet med civila som mister sina liv i Gaza. Och särskilt med våra kollegor - journalister som fortsätter att rapportera under extrema förhållanden. Det är bara de lokala journalisterna som fortfarande kan vittna om övergrepp och misstänkta krigsbrott. De riskerar sina liv varje dag för att världen ska få veta vad som pågår.

– Det betyder mycket för journalisterna i Gaza att var och en av er tagit er tid idag att vara med här, att visa solidaritet, visa att vi inte glömmer, att visa vad vi tycker. Vi ska självklart också fortsätta göra journalistik på de sätt som är möjliga. Kom ihåg vad Samir Abu Salem sa. Vi ska fortsätta protestera och ställa krav: Släpp in oberoende internationella journalister i Gaza och sluta döda våra kollegor!

Sidsel Wolds appell:

– Den brutale krigføringen og forsøket på å fordrive palestinerne fra Gaza-stripen dekkes av færre og færre journalister. Jo, vi kan følge krigen time for time på sosiale medier og i WhatsApp-grupper. Men det er ikke slik en krig skal dekkes eller formidles.

– Til nå har den israelske hæren drept ufattelige 250 palestinske pressefolk, mange av dem i målrettede angrep. Denne krigføringen mot reportere og fotografer kan ikke tolkes på annet vis enn at Israel ikke vil at verden skal få vite hva som skjer i deres navn inne i Gaza.

– Vi hører statsminister Benjamin Netanyahu hevde at internasjonal presse ikke rapporterer rett om det som foregår i Gaza, siden vi må bruke annenhånds kilder. At internasjonale medier viderebringer propaganda fra Hamas. At vi viser «falske bilder av sultende barn». Altså «fake news».

– Løsningen for Israels statsminister er svært enkel: Åpne portene og la oss mediefolk slippe inn! Ikke embedded og passet på av israelske soldater. Nei, mediefolk utenfra må få reise rundt og jobbe fritt og uavhengig.

– La oss få observere, fotografere, filme og intervjue folk på bakken. La oss få jobbe med fikserne og tolkene våre. La oss få jobbe med førstehåndskilder i sanntid. Her har Norsk Journalistlag og internasjonal presse faktisk en støttespiller i Israel.

– 131 israelske journalister krever også at den israelske regjeringen og IDF stopper drapene på palestinske journalister. De krever også en uavhengig etterforskning av drapene og at utenlandske pressefolk får jobbe fritt i Gaza uten å risikere å bli angrepet. «Folk har en rett til å vite hva som skjer,» skriver de 131 i et opprop.

– Foreign Press Association (FPA) i Israel, som representerer korrespondentene og de internasjonale journalister basert i Jerusalem, Tel Aviv og noen i Ramallah, har for lengst sendt inn et krav til israelsk Høyesterett. FPA krever at pressen får komme inn i Gaza for å arbeide fritt. CNNs Jeremy Diamond er et av flere medlemmer som tar til orde for dette. Høringen i Høyesterett er planlagt til slutten av oktober.

– I dag hadde jeg kontakt med Ameera Harouda fra Gaza. Hun er journalist og fikser, og jeg jobbet med henne sist jeg var i Gaza for 4 år siden. Ameera tekstet meg sist helg for å høre om NRK var interessert i reportasjer fra Gaza. For journalistene der vil gjerne jobbe for oss. Med oss. Vi i NRK samarbeider for eksempel med to forskjellige TV-team i Gaza. VG, for eksempel, jobber med den kjente fikseren og journalisten Sami Abu Salem.

– Ameera sier at mange palestinske pressefolk i Gaza ønsker fortsatt å samarbeide med utenlandsk presse. Det er både en økonomisk livline og en måte å sørge for at Gazas historier når ut til verden. Men frykten for å jobbe i felt har blitt mye større nå, etter de siste drapene.

– Fire journalister ble drept i et israelsk angrep mot Nasser-sykehuset 25. august. Al Jazeeras Anas al-Sharif og hans tre kolleger ble drept 10. august, mens de var i et telt utenfor Al Shifa-sykehuset i Gaza by.

– Anas ble 28 år, og hadde som flere Gaza-journalister spilt inn en video som skulle deles etter hans død. Hva sier det om arbeidsforholdene? Våre palestinske kolleger har jobbet under umenneskelig press, vært utsatt for daglig fare, ikke fått nok mat eller nok søvn, i snart to år. De palestinske journalistenes bekymringer handler ikke bare om å være mål for israelske angrep.

– De er også skuffet – og bekymret – over mangelen på ansvar fra en del internasjonale mediehus. Lokale journalister føler seg ofte forlatt når det gjelder sikkerhet og beskyttelse, forteller Ameera. Så selv om motivasjonen til å fortsette å jobbe er sterk, er frykten for å jobbe i felt større enn noensinne.

– Dette er nok en grunn til at internasjonale medier må få slippe inn i Gaza. En annen side av saken er at Israels hær vil være forsiktigere med å angripe utenlandske journalister. Må vi tro. 

– Da jeg dekket Gaza-krigen i 2014, inne fra Gaza, sto hotellet vårt for eksempel på «no target»-listen til IDF. Nå vet jeg ikke om det finnes slike lister i det hele tatt. Men de norske helseteamene, fra NORWAC og også Leger Uten Grenser, forteller at deres tilstedeværelse er viktig for de palestinske kollegene. Ikke bare fordi de redder liv sammen, men fordi palestinske leger og sykepleiere føler seg tryggere med europeiske mennesker rundt seg. Slik er det bare.

– Helseteamene er også blitt våre øyne og øre på bakken. Når vi mediefolk ikke slipper inn selv, må vi bruke de norske legene og sykepleierne som reportere. Noen av dem synes dette er en ekstra byrde. De har reist ned og brukt masse tid og krefter på logistikken for å komme seg inn i Gaza - for å jobbe på sykehus. De vil først og fremst hjelpe strømmen av pasienter som aldri stanser. Andre er veldig bevisst på at de er vitner og må bringe inntrykk fra Gaza hjem via mediene. Det setter vi enormt stor pris på.

– Men det er ikke helseteamene som skal gjøre pressens jobb. Gaza-krigen er en av de mest dødelige og grufulle i vår tid. Det er avgjørende å få vite hva som skjer på den innestengte kyststripen. Både for publikum – og ikke minst for politikere verden rundt.

– Vi må ikke la palestinerne dø eller bli fordrevet i et mediemørke. Norsk Journalistlag krever at angrepene mot våre palestinske kolleger må stanse! Norsk Journalistlag krever at Israel slipper inn internasjonal presse. Og lar mediene få jobbe fritt i Gaza.

Til opplysning: Journalisten eies og utgis av Norsk Journalistlag.