DEBATT:
Når eierne blir den største trusselen mot fri journalistikk
Den frie og uavhengige journalistikken er under press. Ikke på grunn av trusler utenfra, men fra eiere, generalsekretærer og kommunikasjonssjefer som ikke forstår forskjellen på redaktørstyrt journalistikk og strategisk PR.
«Hvis fagpressen forsvinner, forsvinner ikke informasjonsbehovet. Tomrommet fylles av lukkede grupper på sosiale medier», skriver Jannicke Engan i Tun Media.
Foto: Benjamin Hernes Vogl / Nationen
Omtrent 3 av 10 redaktører for fagblader for interesseorganisasjoner opplever innblanding fra sine eiere.
Det viser undersøkelsen som er gjennomført for Fagpressen. Det er redaktører som ofte leder svært små redaksjoner og står gjerne alene mot presset fra eiere.
Overordnet for hele Fagpressen gjaldt dette 17 prosent av redaktørene. I Norsk Redaktørforenings siste undersøkelse svarer omtrent 15 prosent at Redaktørplakatens og medieansvarslovens prinsipper er under press i eget mediehus.
Tallene bør få alarmklokkene til å ringe
Enhver innblanding fra eiere i redaktørens journalistiske beslutninger er én for mye, men tallene fra fagpressen er alarmerende. Det er ingen tvil om at mange forbundsstyrer, generalsekretærer og kommunikasjonssjefer sliter med å forstå viktigheten av en fagpresse som representerer sannferdig og kritisk journalistikk.
Min bekymring er at heller ikke bransjen samlet er bekymret nok for konsekvensene av dette.
Som utgiver av publikasjonene Bondebladet, Norsk Landbruk og Traktor, ser jeg hvor viktig den uavhengige fagjournalistikken er.
Bondebladet er landets viktigste avis for landbruket og leses nært av alle i næringa. Avisens oppgave er å tale bondens sak, gi innsikt og nytteverdi og holde bonden oppdatert på rammevilkår og relevant politikk.
Dette oppdraget kan Bondebladet kun svare ut ved at journalistikken er relevant og kritisk, og sannferdig.
I Tun Media har vi gjort et tankeeksperiment på hvordan det ville sett ut hvis Bondebladet ikke lenger leverte journalistikk som leserne kunne stole på.
Vår påstand er at uten en felles, uavhengig arena, vil vi få hardere debattklima, mer splid, mindre felles forståelse og bitrere konflikter. Mer overordnet vil vi få en informasjonsflyt styrt av algoritmene til amerikanske tech-selskaper.
Det svekker landbrukets legitimitet i samfunnet, noe som til syvende og sist vil svekke næringen.
Hvis fagpressen forsvinner, forsvinner ikke informasjonsbehovet. Tomrommet fylles av lukkede grupper på sosiale medier. Desinformasjon og feil blir lest og oppfattet som sannheter.
Forsvant med et pennestrøk
Norges største fagforeningen innen kunst og kulturfeltet, Creos, besluttet på landsmøtet i år at det ikke lenger skulle stå i vedtektene at fagbladet Kontekst skulle være en «uavhengig medlemspublikasjon med en redaktørstyrt, selvstendig og fungerende redaksjon».
Med et pennestrøk er usikkerheten skapt for redaktøren, redaksjonen og næringen Er dette første skritt på veien til at Kontekst skal bli et glanset magasin som utelukkende formidler styrt PR-informasjon fra ledelsen?
Det er ikke vanskelig å forstå at det gjør vondt å bli ettergått og kritisert av sine egne. At direktører eller generalsekretærer blir forbanna når en man betaler lønnen til ettergår prosesser og stiller kritiske spørsmål.
Men det er nettopp når man er modig nok til å stå i kritikken og svarer ut etter beste evne at man kommer godt ut av det. Det bygger troverdighet og tillit.
Når vi utfordrer makta og stiller politikere og samvirkeledere kritiske spørsmål, skjerper det beslutningstakerne
Åpenhet og kritisk presse gjør dem bedre.
Fagpressens journalistikk er viktig for storsamfunnet. Det er journalistikk med nærhet, kunnskap og innsikt i sitt felt.
De tar et ansvar for et journalistisk oppdrag andre aviser ikke tar.
Vi trenger at Sykepleieren stille kritiske spørsmål til Norges sykepleierforbund, at Forsvarets Forum avdekker kritiske forhold i forsvaret, at Bondebladet viser både solsiden og utfordringer i næringa og at Kontekst er kulturlivets stemme ut i samfunnet, men også inn mot sine eiere. Uten dem blir journalistikken fattigere.
Det er ikke bare journalistikken som taper. Det er eiernes troverdighet, organisasjonenes medlemmer og til slutt organisasjonene selv.
Nylige artikler
Når eierne blir den største trusselen mot fri journalistikk
Historisk KI-avtale gir norske journalister flere tusen på konto før jul
Kjempet i tre år: Sikret nær 200.000 kroner til hver kollega
KI-skam kan gjøre journalistikken mindre åpen
Nye lesertall: Dagbladet faller kraftig – Nettavisen øker
Mest leste artikler
Kjempet i tre år: Sikret nær 200.000 kroner til hver kollega
Fekk tilsnakk av korrespondenten: – På verst tenkeleg tidspunkt
– Vil egentlig håpe noen klager til PFU
Historisk KI-avtale gir norske journalister flere tusen på konto før jul
Wolasmal kritisk til utanrikstilbodet: – Eit skrikande behov