- Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentenes egne synspunkter.
I et innlegg
i Journalisten 20. juni går daglig leder i Horten-selskapet Vissim, Jørn
Lindtvedt, til angrep på NRK Vestfold og Telemark, Gjengangeren og Nettavisen –
og på sakene disse mediene i fellesskap har jobbet med, som handler om
Forsvarets og Equinors innkjøp av kommunikasjons- og overvåkingssystemer fra
Vissim.
I artiklene
dokumenteres det at disse systemene er utviklet av Vissim med betydelig bidrag
fra selskapets avdelingskontor i St. Petersburg, som var i drift frem til 2023.
Flere eksperter stiller i den forbindelse spørsmål ved om det utgjør en
sikkerhetsrisiko at denne typen systemer er utviklet av russiske ansatte i
Russland.
Bekymringer og kritikk
Lindtvedt
hevder i sitt innlegg at vi som medier «egentlig ikke har en sak», og at
artiklene er basert på udokumenterte spekulasjoner. Han mener de verken
inneholder avsløringer eller sannsynliggjør at det foreligger noen
sikkerhetsrisiko.
Som
redaktører i de tre mediene som har arbeidet med disse sakene over flere
måneder, vil vi gjerne redegjøre for hvorfor vi har valgt å publisere våre
funn, og hvorfor vi har formidlet bekymringer og kritikk:
Saken
springer ut av den sikkerhetspolitiske utviklingen i Europa det siste tiåret –
med Russlands annektering av Krym, invasjonen av Ukraina, angrep på kritisk
infrastruktur i Østersjøen, og et generelt økt fokus på IT og infrastruktur som
potensielle sikkerhetsrisikoer. Vi viser i den sammenheng til vurderinger som
løpende gjøres av nasjonale sikkerhetsmyndigheter, samt rapporter fra
Riksrevisjonen om Forsvarets håndtering av informasjonssystemer og generell
internkontroll.
Det er i
denne konteksten vi løfter saken. Når det gjelder nasjonal sikkerhet, er det
avgjørende at kritiske spørsmål stilles – helst før noe eventuelt går galt.
Mer enn Vissim
Sakene vi
har publisert handler om langt mer enn Vissim. De handler i hovedsak om enkelte
av selskapets kunder, og om hvilke vurderinger disse har gjort. Våre kritiske
spørsmål retter seg først og fremst mot Forsvaret, norske myndigheter og
Equinor. Vi har også stilt spørsmål til Nasjonal sikkerhetsmyndighet og PST,
knyttet til hva de har visst – eller ikke visst – og hvilke tiltak de eventuelt
har iverksatt basert på den kunnskapen de har hatt. Hvilke risikovurderinger er
gjort?
Dette
handler ikke om Vissims virksomhet generelt, men om konkrete oppdrag knyttet
til sikkerhetssensitiv infrastruktur, uavhengig av om oppdragene på
utførelsestidspunktet var helt eller delvis graderte.
Med andre
ord: Artiklene handler om det større bildet. Hvordan kan fremmede makter, over
tid, sammenstille informasjon som i seg selv ikke nødvendigvis er gradert, men
som likevel kan gi innsikt i systemer og operasjoner som burde vært beskyttet?
Etter vår
vurdering har spørsmålene vi stiller både relevans og offentlig interesse. Det
er stor forskjell på å stille kritiske spørsmål om mulige risikoer, og å hevde
at det faktisk har skjedd sikkerhetsbrudd eller angrep.
For oss uforståelig
At Lindtvedt
– eller andre – skulle mene det er illegitimt å stille spørsmål ved om det
utgjør en sikkerhetsrisiko at russiske statsborgere i Russland har deltatt i
utviklingen av et av Forsvarets kommunikasjonssystemer, eller av systemer som
overvåker trafikk og infrastruktur på norsk sokkel, fremstår for oss som
uforståelig.
Lindtvedt
hevder at vi ikke har avslørt noe, fordi informasjonen vi formidler angivelig
har vært åpent tilgjengelig i alle år. Det er riktig at det har vært kjent at
Vissim har hatt en utviklingsavdeling i St. Petersburg. Men det har ikke
tidligere vært satt offentlig søkelys på hva det russiske
utviklingsteamet faktisk har vært involvert i – nemlig leveranser til det
norske Forsvaret og til den største operatøren på norsk sokkel.
Systemet det
er snakk om, brukes til å overvåke skipstrafikk og sikkerhetssoner på norsk
sokkel. Equinor har bekreftet utviklingsløpet. Etter sikkerhetsloven av 2019
gjelder skjerpede krav til beskyttelse av energiinfrastruktur. Det gjør det
både legitimt og nødvendig å stille spørsmål ved utviklingsmodeller som kan
innebære sikkerhetsmessige sårbarheter.
Russiske statsborgere
Vi har
dokumentert at Vissim har levert systemer til Forsvaret, og at deler av
utviklingen har skjedd i Russland, noe også Forsvaret selv har bekreftet. Vi
har identifisert 17 russiske statsborgere som har hatt tilknytning til
utviklingsarbeidet. Det betyr ikke i seg selv at noe galt har skjedd, men det
gir grunnlag for å stille viktige spørsmål: Hvilke vurderinger ble gjort
underveis? Hvordan har kontrollen vært?
Vissims
forsøk på å redusere saken til et spørsmål om hvorvidt vi har «avslørt
sikkerhetsbrudd» bommer på poenget. Det sentrale er ikke hva som nødvendigvis har
skjedd, men hvilke sårbarheter som kan ha blitt bygget inn, og om dagens
systemer fortsatt inneholder kode utviklet under forhold som i dag ville vært
uakseptable.
Sikkerhetsrisiko
handler ikke bare om fortidens feil, men om fremtidens muligheter for svikt.
Belyse risikobildet
Vi har brukt
fagfolk og eksperter for å belyse risikobildet. De har vurdert dokumentasjonen
vi har fremlagt, og reflektert over prinsipiell risiko i en tid hvor digital
teknologi er tett knyttet til nasjonal sikkerhet. Når Lindtvedt omtaler disse
ekspertene med hermetegn og antyder at de ikke vet hva de snakker om, bidrar
det ikke til en saklig debatt.
Flere
sentrale aktører har uttrykt bekymring over det som har kommet frem. Tidligere
forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen har sagt at han ville reagert dersom han
hadde visst at russiske utviklere var involvert i utviklingen av slike
systemer. Tidligere statsminister Erna Solberg viser til at hennes regjering
innførte en ny sikkerhetslov i 2019, men erkjenner samtidig at det kunne vært
behov for strengere regulering tidligere. Forsvarsministerens svar i Stortinget
var forsiktig, men også han har unnlatt å bestride de faktiske opplysningene.
Vi mener
åpenhet er en forutsetning for tillit. I vår kontakt med Vissim har vi
konfrontert selskapet med funnene og fått gode svar på flere konkrete spørsmål.
Det har vi selvsagt tatt med i dekningen.
Samtidig
bygger vår journalistikk på et bredt kildemateriale: skriftlig dokumentasjon,
samtaler med sentrale aktører og opplysninger bekreftet fra flere hold.
Kritiske spørsmål
Vi forstår
at det kan oppleves ubehagelig å bli møtt med kritiske spørsmål, særlig når man
har levert viktige løsninger gjennom mange år. Men i dagens skjerpede
sikkerhetspolitiske klima er det både nødvendig og riktig å rette søkelyset mot
praksiser som tidligere har gått under radaren.
Vi mener det
er pressens ansvar å stille disse spørsmålene. Bare ved å belyse slike forhold
kan vi som samfunn vurdere om vi er godt nok rustet for virkeligheten vi nå
står i.
