Den dagen Jan Oddvar Eide begynte i Fædrelandsvennen i oktober i fjor hadde
avisen et oppslag på at politiet hadde pågrepet flere ungdommer som kalte seg
antirasister. Den 34-årige journalisten kikket bak nyhetene og fant ting han
ville gå videre med. Han gikk ut i felten og begynte å nøste i problematikken
rundt gjengene og gjengslagsmål i byen.
Tidligere har Eide jobbet mot nynazistiske miljøer både for Telemarksavisa,
«Her og nå» i NRK P2 og noe for Adresseavisen. Nå sparket han i gang
en dekningen i Fædrelandsvennen. Journalistene jobbet bredt med kilder. De
befant seg midt oppi gateslagsmål. De tre ledende personene i Boots Boys i
Kristiansand ble identifisert i spaltene. Sjefredaktør Finn Holmer-Hoven
sørget for at avisa kombinerte undersøkende journalistikk med nyhetsoppslag,
featureartikler og kommenterende journalistikk.
Kritisert
Politiet i Kristiansand gikk ut både i avisa og i formannskapet og
kritiserte dekningen. Politiet og redaksjonen hadde også et temperamentsfullt
møte. Avisa fikk høre at oppslagene var krisemaksimering og at ungdommene fikk
den oppmerksomheten de ønsket. Et bilde i avisa med en ung mann som gjør
nazihilsen påsto politiet var et arrangert bilde, noe redaksjonen tilbakeviste.
Journalist Eide fikk sine sleivspark og ble beskyldt for å tenke karriere og
ikke samfunnsansvar. Avisen ble beskyldt for å tenke profitt.
Da vakthavende i politiet, etter at ingen ble pågrepet under et stort
gateslagsmål i høst, ble sitert på at terskelen for pågripelse var lagt
høyt, mente politiet uttalelsene var tatt ut av sin sammenheng. Sjefredaktøren
på sin side skrev leder om hvor politiets toleransegrense bør gå. Vakthavende
fikk etter dette ikke lov til å uttale seg til journalister.
Utekontakten i Kristiansand drøftet bråket mellom ungdomsgjengene på et
møte med samarbeidspartnere, men ingen ville uttale seg til pressen før de en
uke senere lot seg intervjue sammen. Der innrømmer Øystein Endresen (leder for
kommunedekkende barne- og ungdomsavdeling), Tone Stang Astrup
(kriminalitetsforebyggende koordinator) og Ole Hortemo (politiinspektør) at de
har et problem, men de sier at det ikke dreier seg om gjenger, men om løst
sammensatte grupper og at de forholder seg til de enkelte ungdommene. På
spørsmål om Valla-gjengen, som er en av gruppene avisa hadde skrevet om, ikke
finnes, svarer Stang Astrup:
- Hvis Fædrelandsvennen døper dem Valla-gjengen, så vil plutselig alle
være medlem i Valla-gjengen.
Unna mediene
Sjefredaktør Holmer-Hovens inntrykk er at politiets strategi var å dempe
og anonymisere problemene og holde det unna mediene, mens han mener det hadde
vært uansvarlig ikke å skrive om miljøet.
- Kristiansand er en by med et stort innslag av innvandrere og fargete som
har følt seg utrygge. De og samfunnet for øvrig har krav på å vite hvilke
grupper de kan møte på og hva politiet gjør eller ikke gjør. Alle historisk
erfaring og erfaringen fra Sverige de senere årene viser at å tie i hjel
nynazister ikke fører frem. Det er en klar samfunnsplikt for pressen å
eksponere dette miljøet selv om det går på tvers av strategiarbeidet politiet
og kommunen har hatt, sier han og legger til at man mener mobiliseringen mot
rasisme og nynazisme og opinionen mot det i stor grad er en følge av avisas
dekning av miljøet.
Finn Holmer-Hoven bekrefter at forholdet mellom politiet og avisa har vært
anspent. Politimester Ansten Klev sier at politiet ikke er på kollisjonskurs
med Fædrelandsvennen, og at han synes avisas dekning journalistisk sett har
virket balansert og to the point.
- Vi har hatt en konkret konflikt med Fædrelandsvennen som dreide seg om
visse faktiske opplysninger, sier politimesteren og legger til at han er
drittlei av å forklare dette.
Balansegang
Ifølge Klev svarte vakthavende under gateslaget i byen på hvilken
handlingsterskelen politiet hadde lagt seg på den kvelden, men ble sitert som
om han hadde uttalt seg på generelt grunnlag.
- Da vi etterpå forklarte misforståelsen, var det ikke mulig å få
forståelse for det, sier Klev. Han legger til at valget om å holde politiet
ute i gatene og forhindre nye forhold var en selvsagt og riktig vurdering.
På spørsmål om politiet i Kristiansand etter drapsforsøket på en etioper
på nyttårsaftenen tar de rasistiske gjengene alvorlig og ikke lenger ser dem
som enkeltindivider, svarer Klev:
- Vi har alltid behandlet dem både som enkeltindivider og som gjenger og
det er ingen forandring der. Meg bekjent har ingen nektet at det er
ungdomsgjenger her, og vi arbeider med å løse dem opp og fjerne ukulturen.
Politimesteren beklager at politiet ikke har vært flinke nok til å gi
informasjon. Han bekrefter også at han ikke nødvendigvis synes det er den
beste strategien å gi disse ungdommene PR.
Kioskvelter
- Synes du heller ikke at riksdekkende medier burde kjøre sine store
oppslag på nynazister etter drapet på Benjamin Hermansen i Oslo?
- Jeg tror ikke det hadde vært riktig å la være å skrive om det.
Spørsmålet er hvordan man gjør det. Det er viktig at det ikke oppleves som
god PR for disse menneskene. Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang. Jeg
respekterer at vi har forskjellige referanser der, og aksepterer
Fædrelandsvennens rett til å skrive. Men jeg referer til miljøarbeiderne som
sier at ungdommene stormløper til kiosken for å kjøpe aviser og at enkelte i
miljøene oppfatter det som god PR, svarer politimester Klev.
