– Når journalister bare går god for noe som står i en overskrift og bruker det videre i en ny sammenheng, da merker at de ikke har sjekket sakene sine godt nok, sier Solberg.
Høyre-lederen deler gode og dårlige erfaringer om norsk presse i podkasten «I veska til». Her snakker hun også om stilforandring, fotografering, «fatshaming», sosiale medier, debattriks og hvor vidt hun vil stoppe Frps ønske om å legge ned NRK.
Mindre clickbait
Den tidligere statsministeren har mange ganger vært frustrert over saker i mediene som er spisset vel mye, til en tittel som er helt på kanten.
– Det er dårlig arbeid. I en polarisert verden så skal jo de redaktørstyrte mediene være en motvekt til det, men da må man passe seg så man ikke havner der selv.
– Tenker du det er mer eller mindre «clickbait» nå?
– Jeg tror det er litt bedre nå enn det var tidligere, men ikke i alle aviser, sier hun.
Men ikke alt har gått i riktig retning, mener Solberg.
– I gamle dager så var vi politikere redde for å si noe feil, eller tråkke over. Nå opplever jeg at hvis en politiker sier noe usant i mediene, så er det vanskeligere å få korrigert. Man kan kanskje få et tilsvar langt nede i en sak.
Annonse
Programleder Espen Moe Breivik sjekker veska til Erna Solberg i podkasten «I veska til».Foto: Live Austgard
Voksenopplæring
Solberg mener hun merker på en journalist om han eller hun ikke har satt seg inn i saken godt nok.
– Ja, det skjer ofte.
– Jeg har møtt journalister som man føler man må gi litt voksenopplæring, for å forklare hva som er substansen i en sak.
– Du har selv alltid full kontroll?
– Nei. Vi lever jo i en mye mer komplisert verden, og journalister, akkurat som politikere, kan jo ikke alt om alle ting. Man må bare passe på at man ikke har andre standarder til politikere på detaljer, mens journalistene kan være litt omtrentelige.
Etterlyser «høyrespørsmål»
Medieundersøkelsen for 2025 viser at kun 20 prosent av NJ-organiserte journalister definerer seg til høyresiden politisk, mot 37 prosent av befolkningen generelt. Høyre var før det største partiet blant redaktører, men slik er det ikke lenger.
Solberg tror ikke dette påvirker valgkampdekningen, men har likevel noen tanker om spørsmål som kan komme fra journalistene.
– Det vi ofte opplever er at mange i norsk journalistikk og kommentatorvirksomhet kommer med spørsmål fra venstresiden. Hvordan skatteløpet skal finansieres i stedet for å stille spørsmål om hvorfor man skal ta inn så mye skatter, forklarer hun.
Hun viser til andre land der mediene fremstår mer opptatt av offentlig sløseri og hvordan pengene til skattebetalerne brukes.
– Merker du på en journalist hvor hun eller han står politisk?
– Nei. Det er ikke nødvendigvis politisk, men det er den lette veien å si; hvorfor har dere ikke råd til det, hvorfor gjør dere ikke det. Det er en mangel på forståelse av verdiskaping og valgfrihet ved å sitte igjen med litt mer av sine egne penger. Mange av spørsmålene legger opp til at offentlige budsjetter skal løse alt, sier hun.
Annonse
Stygge kommentarer
I podkasten forteller også Solberg om hvor mye hun selv er involvert i egne sosiale medier-profiler, og hvordan det er å oppleve «fatshaming» på noen av innleggene. Hun svarer også på det velgerne Googler om henne.
Podkasten er laget i samarbeid med Journalisten, finansiert av Pressens faglitteraturfond og vil være gratis tilgjengelig på alle de store podkastplattformene.
